om fotball

Det har vært ferie et par uker. Skoleavslutning,  barnebursdag og barnehageavslutninger og sannelig så er ikke fotball-EM unnagjort også.

Jeg sa i mitt første innlegg at jeg ikke akter å skrive om sport og slikt, men man kan vel ikke alltid holde det man lover, så dette kommer i sin helhet til å dreie seg om fotball.

Jeg tilstår at jeg liker fotball. Jeg synes det er gøy, så jeg ser det så ofte jeg kan. På TV vel og merke. Det er ikke mange fotballkamper jeg har sett live; Ham-Kam / Grue i cupkamp og Ham-Kam / Lillestrøm i seriekamp, begge disse var på begynnelsen av 80 tallet, tror jeg. En Hamkamseriekamp på slutten av nittitallet, jeg husker ikke hvem de spilte mot. Dessuten så jeg Elverum / Hamkam en gang, det må også ha vært på slutten av nittitallet.de spilte i hvert fall begge to i samme divisjon. I tlllegg til disse, så tror jeg bestemt at det et sted i arkivet mitt befinner seg et program fra kampen Strømsgodset / Aston Villa på Marienlyst Stadion. Om jeg graver riktig dypt, har jeg også et minne om en kamp mellom Ilseng og et lag fra Øvre Vang en gang.

Ikke store billettinntekter å hente hos meg altså.

På TV, det er en helt annen sak..

Jeg har egentlig ikke noe favorittlag, men om jeg presses litt, så innrømmer jeg at jeg liker Liverpool (Beatles kommer jo fra den byen, selv om McCartney holder med Everton ! [er det mulig??]). Jeg følger også litt med Aston Villa.

I Norge er det Rosenborg, og litt Ham-Kam, det dreier seg mest om i sofaen min. Det er liksom så trygt og godt når Rosenborg vinner, da er ting slik de skal være. Ham-Kam vinner jo ikke, så det er ingen problemstilling. Men det er liksom så trygt og godt når Hamkam sliter og kjører heis opp og ned mellom divisjonene. da er også ting slik de skal være… I det siste har også fått sansen for Fredrikstad, i hvert fall med Raymond Kvisvik på laget. Det er en klubb med tilhørighet og røtter og historie. Fotballen ble jo introdusert i Norge i Fredrikstad på slutten av 1800-tallet, og klubben fremstår den dag i dag som litt gutta på løkka, spark og spring, vi har det gøy!

Men jeg kommer nok aldri til bli en som plager omgivelsene med eksempelvis Ham-Kamfarger og brøl og bråk, for egentlig er fotball rett og slett ålreit, uavhengig av favorittlag. Og mest ålreit er det når underdogen vinner.

Som sagt, På TV, det er en helt annen sak..

Men jeg nekter fremdeles å betale ekstra for det, så hvis kampene går på kanaler jeg ikke har, da er jeg ikke interessert. Jeg vil bestemme selv hvilke tv-kanaler som skal inn i heimen.

Nå er Fotball EM unnagjort: Jeg holder jo som nevnt med lag jeg også, selv om de nasjonale lagene jeg holder med, har en lei tendens til å falle fra ganske tidlig i turneringer, eller ikke komme til turneringer i det hele tatt. Men noe av sjarmen med turneringer som  EM og VM og OL, er at jeg bare kan finne et ny favorittlag når laget «mitt» går på ei blemme.

Dette skjer etter et bestemt system, har jeg funnet ut. Er Norge med,så er saken klar. Er ikke Norge med, så er andrevalget Danmark. Deretter England, Sverige, Nederland,  de andre lagene på de Britiske Øyer, Argentina, Tsjekkia, Brasil,.. også videre.. Det har nok litt med kulturell nærhet og sympatisk fremferd  å gjøre.

Det er også gøy når det dukker opp et entusiastisk lag fra et eller annet obskurt diktatur i Afrika eller Mellom-Amerika, som leker og lager furore i en turnering. Noe annet som er morsomt, er når små land som Færøyene eller Island eller Luxembourg spiller jevnt mot ett av de store landene. Dette siste skjer nå helst i kvalifiseringene..

Middelhavslandene holder jeg aldri med (med et mulig unntak for Frankrike, dersom det bare er lag fra middelhavsområdet som er igjen). Alle tjuvtricks, filming, klyping, trøyeholding, dommerkverulering, tidsuthaling, nærdødenskuespill, spytting, skjult albue i mellomgulvet, verbal provosering av motstandere, og hva vet jeg, er jo regelrett oppfunnet av disse landene.

Italia og Portugal er verst, tett fulgt av Tyrkia, Hellas, Spania og alle Former Yugoslavian Republics…

Så da er det egentlig veldig greitt at Tyskland blir det ene laget i finalen uansett. Da får jeg nemlig et ikke-middelhavslag å holde med. Ikke fordi Tyskland spiller spesielt morsomt eller underholdende, men mest pga sedvanen.. det er liksom så RIKTIG når Tyskland er i finalen. Det er slik det skal være. Jeg blir ikke sjarmert, men litt imponert. – Søren de greidde det denne gangen også!

Når dette er sagt, så må jeg legge til at årets turnering var usedvanlig renhårig. Jeg så nesten ikke et eneste tjuvtricks, ikke en  gang fra Italias side. Og Spania i finalen var jo regelrett fairspillende. Så kanskje det er håp, eller kanskje jeg ikke er i stand til å oppdage de NYE tjuvtricksene ennå ?

——

Dette innlegget var først tenkt som en frustrert utblåsning over hvor  fryktelig «viktig» denne fotballen er. Den er jo egentlig ikke spesielt viktrig i det hele tatt. Men når man har skoleunger, og skoleåret går mot slutten, og ting skal planlegges, da må man hele tiden ta hensyn til FOTBALLEN.

Skoleavslutninger kan ikke legges til fotballtreningsdager og ikke til kampdager. Man må ikke komme i skade for å invitere til bursdager på tilsvarende dager, for fotballen har ALLTID førsteprioritet, for så vel foreldre som barn.

Og når man vet at det i barneskolealder i utgangspunktet er trening en dag i uka og kamp en annen dag for guttene, og tilsvarende to andre dager for jentene, så blir det rimelig håpløst. Hvis kullet i distriktet er stort nok, så tar jentefotballen fire dager i uka og guttefotballen likeså. Alle hverdager opptatt! Det må da for fanden være mulig, selv for fotballen, å innrømme at det finnes viktigere ting her i verden.

Hyggelige skoleavslutninger for eksempel, eller unger som IKKE driver med fotball. Ungene bør jo få anledning til å mingle, ha et sosialt liv utenom forballen, treffe andre unger med andre interesser, mener nå jeg,.

Men det er bare slik jeg er, det…

På TV, derimot, det er en helt annen sak..