Krisetall for Dagbladet, yeah yeah. merkelige greier…

Dagbladet mister lesere i tusentalls….

Jeg har lest Dagbladet i mer enn 30 år. Før i tiden kunne det hende at jeg brukte  både 1 og 2 timer på å lese avisen, den var full av relevante artikler som bidro til å øke kunnskapsnivå og bevissthetsnivå hos leserene.

I våre dager hender det, på gode dager, at jeg bruker fem minutter. Som oftest går det mye fortere.

—————

Jeg tilstår at jeg fremdeles kjøper Dagbladet av og til, men det skjer sjeldnere og sjeldnere

Jeg har prøvd mange ganger å slutte, stadig provosert av meningsløse sykdomsfremsider, eller sexfremsider, livsstilfremsider, tomhjernede amerikanske kjendisfremsider og stadig mer lettvektstoff inni avisen.

Om man kan trekke noen konklusjon etter å ha lest kulturavisen Dagbladet, så er det at Amy Whitehouse, Paris Hilton og Britney Spears sine utenomsportslige eskapader er det viktigste som skjer på planeten.

Det nest mest viktige er selvsagt hvilke norske kjendiser som har hatt sex med hvem, og hvem som angrer hva. 

For øvrig så er det et kjempeviktig å resirkulere gamle sexlivsoppskrifter, for det er noe folket på soverommene skriker etter.

Et annet prioriterte område er sykdom; («1 av 3 har ryggplager !»,  «Jeg overvant kreften, kanskje jeg rykker frem til å bli a-kjendis?», «Eldre mennesker er ofte utsatt for å dø!»,  «Pass deg for flåtten! Den DREPER!!!!», «Huggormår!! Ikke gå ut!», «Frederik (3) ble bitt av veps!!», «Nå skal jeg begynne å danse, så jeg fjerner silikonpuppene!»).

Det er også selvsagt meget viktig å kjendisifisere kriminelle. («Veronica på perm, på shopping med venninne».  «Mesterhjernen David var en beskjeden og snill gutt!»), samt å kriminalisere politikere. («Statsråden tar ikke ansvar  for tunnelen som raste sammen og drepte småbarnsmor!», «Hvorfor vil du som politiker at små barn skal dø i helsekø!», «Kulturministeren snakker med voldtektmistenkt kokainkjendis!!»).

Oppsan ! Jeg glemte nesten sporten. Sport er synonymt med fotball, men det vet jo alle. («Steffen har inngrodd tånegl!!», «Eksklusivt: Se John Arnes nye villa!», «Carews bestemor er stolt av gutten, landsbyen danser!», «Tabbet seg ut igjen! Martin skulle spilt fri Daniel på høyrsiden i stedet!», «Thomas lar livet gå videre etter tabben!», «Lesbiske fotballjenter, se bilder!»).

—————

Jeg lurer på hvorfor Dagbladet mister lesere jeg, gitt…

Jeg tilstår som sagt at jeg fremdeles kjøper Dagbladet, men det skjer sjeldnere og sjeldnere…

Jeg har  mange ganger prøvd å slutte, det er vel som med annen rusavhengighet. Det krever tid og selvinnsikt og styrke når man skal frigjøre seg fra kvelende gamle vaner. Jeg greidde jo å slutte å røyke en gang i tiden, så det bør ikke være en umulighet å kvitte meg med andre dårlige vaner. Jeg jobber i hvert fall fremdeles med saken, og føler at jeg nærmer meg, at jeg nesten har greidd det.

Nok en personlig seier er på gang….

—————

Dersom man skal, lese aviser i klassisk forstand, så har man ikke så mange muligheter i Norge. Lokalavisene dekker jo nærmiljøets informasjonstrang/behov. Den lokalavisen jeg er belemret med inspirerer desverre ikke til grundige studier, tannløs, grå og kjedelig som den er, men man kan jo alltids finne ut hva som går på kino eller hvor mange sauer som nesten har blitt tatt av ulv på Ringebu…

I tillegg så er det greitt å holde seg med Aftenposten. Den er fremdeles et bra alternativ (egentlig det eneste jeg vet om som dekker både nyhetsstoff og bakgrunnsartiklker). Man kan risikere å bli klokere, eller i hvert fall å tilegne seg litt kunnskap, dersom man leser Aftenposten.

Desverre så har også Aftenposten, etter at de satte Dagbladets forrige redaktør i sjefsstolen, utviklet seg mer og mer i dagbladretning, med sykdom og sexfremsider og sjablongspråk. Men inntil videre holder Aftenposten stand.

Om man supplerer Aftenposten med ukeavisen Morgenbladet (Norges beste innsiktformidler, spør du meg!!), og eventuelt Klassekampen, så får man dekket de behovene som Dagbladet dekket før.

De nye rosa tåke behovene som Dagbladet dekker nå for tiden har jeg desverre ikke, selv om jeg av og til blir lurt til å tro at jeg har dem.

—————–

Det er i hvert fall tydelig at  de redaksjonelle grepene som Dagbladet har gjort de siste ti-femtene årene har vært rimelig mislykkete. En indikasjon på det, er at jeg har lettere for å raske med meg VG i handlekurven når jeg i farten tror jeg har behov for «nyheter».

Jeg kan huske en tid da akkurat det var tilnærmet utenkelig, en tid da det alltid var Dagbladet som ble med meg hjem. Men det er nok ikke lenger slik at alle forhold varer til døden skiller dem ad, uansett hvordan den ene parten måtte oppføre seg..