«begynne med å brette opp ermene for å snu skuta på rett kjøl…»

Jeg har vært på kommunestyremøte.

46 alvorstunge mennesker. En overraskende homogen gruppe. Gråe i håret; gjennomsnittsalderen på mennene var ca 60, vil jeg anta, kvinnene gjennomgående litt yngre. En av representantene hadde forresten med laptop, han representerte bygdelista (!). Resten hadde ikke slikt moderen fiksfakseri.

Kommunestyremøtet åpnet på kulturelt vis med fele og pianounderholdning. Danser fra Lom av Victor Sparre tilegnet ArveTellefsen.

Så var vi i gang. Hver partigruppeleder har et 7 minutters hovedinnlegg først, med anledning til replikkveksling etterpå.

Kveldens tema var kommunens økonomiplan for de neste fire årene, med bakgrunn i kommunens vanskelige økonomiske situasjon, ikke akkurat hverdagskost. Her snakker vi om virkelig store innsparinger, med vonde konsekvenser for skoleverk og helsevesen.

Ordskiftet ble dessvere ganske så forutsigbart..

AP åpnet ballet, sikkert fordi det er det største partiet. Representanten var jordnær og saklig og forsvarte alle partifellers tidligere tenkte tanker rundt temaet, uten å berøre ubehaglige sider av situasjonen.

Deretter kom FrP, som hadde et motforslag som tydeligvis hadde blitt nedstemt en gang før, på et formannskapsmøte, men sktt au. Hva  han ellers sa var litt vanskelig å få sammenhengen i. Han valgte da også å ikke svare på replikker.

Høyre syntes det var på sin plass å selge kommunens eiendommer og konkurranseutsette de fleste tjenester, naturlig nok. Dette ble fremført på dannet vis, med noen små stikk til Arbeiderpartiets sendrektighet. En uungåelig replikkveksling fulgte, mest av typen «hvem forslo hva når», «typisk Høyre å skulle selge arvesølvet» og «Det er ikke entydig dokumentert at konkurranseutsetting er kostnadsbesparende».

Jeg noterte meg at Coca Cola vant leskedrikkkrigen, 5 colaflasker og 1 Urge var fordelt blant representantene. Representanter fra Sv, Ap, Bygdelista og Høyre var blant de som lesket seg på storkapitalismens fremste varemerke. Ingen påfallende partipolitisk samstemmighet mellom colanyterne, altså. Til sammenligning så jeg bare 1 Pepsi Colaflaske, samt 1 Farris (blå) og 1 Imsdal.

Senterpartimannen var klar og tydelig og fremsto som saklig og med full oversikt. Hadde dette vært en amerikansk presidentvalgkamp og jeg hadde hatt stemmerett, hadde jeg stemt på ham. En likanes fyr.

SV representant  skuffet litt, hun åpnet bra, men ble litt stotrende på slutten, kom liksom ikke helt i mål. Hun var tydelig preget av å dele partipoliisk seng med AP, Venstre og SV, Ingen egenmarkering der i gården, nei. SV var også påfallende unnvikende når det gjaldt replikker og aktivitet for øvrig.

Ellers så satt SV på bakerste benk, de drodlet litt, vippet på stolene, småhvisket og hadde det riktig trivelig, i skarp motsetning til Rødt som satt meget alvorlige ved siden av dem. Dette toppet seg under KrFs representants innledning. Da satt SV og vippet på stolene og smilte og signaliserte til hverandre. De minnet meg om gutta på bakerste benk i klassen mens den håpløse tysklæreren vår prøvde å gjøre seg forstått. Til og mer Rødt tødde opp litt akkurat da.

Hva KrFs representant egentlig snakket om vet jeg ikke. Det hadde tilsynelatende ingen sammenheng med hva de andre hadde snakket om. Men det kan være at det var jeg som var litt i tåka på akkurat det tidspunket.

Både Venstre og Bygdelista sa sitt, og kom fra det med æren i behold. Venstre fokuserte nasjonalt. Mer penger fra sentralt som følge av stadig mer lovpålagt tjenesteyting. Bygdelisterepresentanten kom også med en del kloke ord og hadde forståelse for situasjonen til kommunens borgere. Helt til han valgte å stemmer for FrPs forslag  slik at vi kan «begynne med å brette opp ermene for å snu skuta på rett kjøl…» 

Rødt fokuserte internasjonalt, på krisa, og at de «utfordringene» AP snakket om, egentlig var et utslag av den internasjonale økonomiske krisa, der regjeringer redder bankvesenet men blåser i kommunal sektor.  En Krise er en Krise og en spade en spade.

Pensjonistpartiet sa ingenting, kanskje ikke så rart, i og med at dagen handlet om en fremtidig fireårsplan. Det er jo et langt tidsperspektiv  for våre aldrende borgere. Men de kunne jo ha ment noe om kuttet i eldreomsorgen da. Dette var tross alt ikke noe pliktløp, det var ganske viktige saker som ble behandlet.

————-

Og derettter måtte jeg desverre forlate åstedet. Man kan jo håpe at representantene mobiliserte litt mer engasjement og temperatur etter pausen, skjønt jeg tviler på det. For en utenforstående virket det som om at som skjedde var forutbestemt. Her var ikke noe rom for vidløftigheter (bortsett fra KrF sine da) og visjoner og improvisasjoner og retorikk og vidd. Her var løypa lagt og løpet kjørt.

————————

Ved neste valg skal jeg kumulere og stryke og bidra til å sørge for en bredere aldersammensetning og en mer fargerik forsamling. Kanskje til og med noen som tør å være litt uforutsigbare.

Og forresten, jeg tror jeg vil anbefale alkoholservering i pausen. Det hadde sikkert hjulpet.