Svart

Tilbake igjen, etter en uke i horisontalen. Nå er ryggen bedre, snøen har kommet, hunden er fortsatt oppegående, og jeg har lyst til å skrive litt om fargen svart.. Men ikke så veldig mye, det er begrenset hvor lenge jeg kan sitte på en stol før ryggen slår seg vrang. Det beste er å gå eller å ligge rett ut på flate gulvet.

Nå ja.

Amerika har valgt seg en ny president, og verden jubler. Om det er noen grunn til jubelen gjenstår å se, tross alt så har det visstnok bare vært to amerikanske presidenter som ikke har startet/engasjert seg i kriger rundt om i verden. Og det er sjelden at det har vært for å forsvare demokratiet, eller friheten. I hvert fall ikke annen frihert enn USAs egen handlefrihet.

Jeg har alltid undret meg over bruken av honnørordet «frihet», som amerikanske krigsherrer kaster rundt seg for å selge/forsvare utenrikspolitisk «engasjement». Hva med å definere hva frihet er? Hvilken frihet? Hvordan frihet? Frihet for hvem? Frihet fra hvem? Hvilke elementer består egentlig frihet av?

Men det gjøres selvsagt aldri. Det blir nok for ubehagelig, kanskje det ikke er frihet de kjemper for allikevel. Og journalister gidder i hvert fall ikke bry seg med å gi begreper meningsfylt innhold.

Men det var ikke det jeg egentlig hadde tenkt å skrive om. Selv om denne avsporingen egentlig fortjener mye oppmerksomhet fra mediene neste gang USA eller Bondevik involverer Norge i en krig. Begrepet Frihet er  intereressant, men begrepet «svart» er vel så interessant.

¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨

Amerika har altså valgt seg en ny president, og verden jubler. Det spesielle denne gangen er ikke at han er kunnskapsløs, ei heller at han er glad i damer. Denne gangen er det hudfargen.Han er altså nesten neger, i tillegg til at han på et underlig vis fremstår som moralsk hel og kunnskapsrik og rakrygget og med evne til å føre dype resonnementer med basis i erfaringen det medfører å ikke være født med sølvskje i munnen ?  Ja, ja. Kanskje skinnet bedrar.

Mannen er mørkhudet. Jeg aner ikke lengre hva man skal omtale det fenomenet, i den grad det er nødvendig å omtale det. Mediene i Norge har i hvert fall landet på ordet «svart». «Obama er USAs første «svarte» president», «USAs storhet vises ved at det er mulig for en «svart» mann å bli president», og så videre. Ordet «svart» brukes konsekvent av aviser, tv og radio.

Hva betyr egentlig ordet «neger»? Det er utledet av det latinske ordet «niger» som betyr.. ja nettopp.. «svart».

Vi finner igjen det samme ordet i for eksempel landsnavnet «Nigeria», som da må bety «det svarte landet» eller «landet til de svarte». Vi har et annet land som heter Monte Negro, de svarte fjellene. Ellers så har vi en sukkerkolør, Negro, som alle som er glad i å lage mat kjenner til.  Neger betyr altså svart. Hvorfor er det da mer akseptabelt å bruke ordet svart enn å bruke ordet neger ? De betyr jo i utgangspunktet det samme. Hvorfor endrer  forresten ikke de svarte i landet Nigeria navn på landet sitt?

For meg så vil det alltid være mest riktig å bruke ordet «Neger». Det har alltid vært knyttet til omtale av menneskers hudfarge og er for meg et verdinøytralt ord.

Ordet «svart» derimot, steiler jeg over. Det ordet har en del underliggende betydninger som jeg finner uakseptabelt å bruke generelt om mennesker. Der jeg kommer fra betyr «svart» det samme som «skitten» eller «uren». Min mor for eksempel, pleide å si da vi kom inn etter å ha lekt ute: «Så svart du er, du må vaske deg». Eller: «Ta av deg på beina, ser du ike så svart gulvet blir!» Jeg bruker til dels fremdeles ordet i samme betydning.

Svart kan for meg også bety «truende». Svarte skyer i horisonten. Eller «håpløst»:  Fremtiden opplevdes som helsvart. 

Andre assosiasjoner til ordet «svart» er fenomener som «svartsjuke», «svartsinn», «svartmaling av noe» og «det svartnet for ham». «Sverting», eller «å sverte noen» er også avledet av ordet svart.

All min kognitive opplevelse av ordet svart henger altså sammen med noe negativt. USA har valgt en skitten president??? En truende president ? Jeg begriper ikke hvorfor språk-kyndige ikke reagerer. Jeg  føler i hvert fall ubehag hver gang jeg hører ordet svart bli brukt til å omtale et menneske, president eller ikke.

Så min stemme går til ordet «neger», Jeg lover å bruke det så sjelden som mulig.  Det er jo ikke så ofte at det virkelig er nødvendig å bruke hudfargen for å karakterisere et menneske, så det skal gå relativt greitt å holde dette løftet. Men ingen vil noensinne få meg til å bruke ordet svart om andre mennesker.

Rent objektivt så er det feil også, det er veldig få mennesker som har fargen svart. Men skinnet kan jo bedra, de kan jo være svarte inni seg, eller være skitne. Kanskje det hjelper om de vasker seg, innvortes eller utvortes?

Bruken av ordet svart fremmer i hvert fall ikke fordomsfrihet, til det har ordet altfor mange negative klangbunner for det fleste av oss

Noe jeg altså påstår at ordet «neger» ikke har.

 

Ikke for meg i hvert fall