Lillehammer kommune har dårlig råd. Så nå skal det spares! Masse stillinger i kommunen skal raderes bort i budsjettet som skal vedtas den 11/12. Dette skjer etter tre år med en rødgrønn regjering som faktisk har sørget for mer penger til kommunene. Det er hele er ganske så ubegripelig for oss lekfolk.
Hvordan kommuniseres dette fra politikere/administrasjon til velgerene ?
Forklares det, slik at vi skjønner hvorfor, og hva som har skjedd ?
NEI!
Tas det selvkritikk og vises litt ydmykhet ovenfor kommunens innbyggere ?
NEI!
Er det noen som påtar seg ansvar for at denne situasjonen har oppstått?
NEI!
Det presenteres nærmest som en beklagelig naturlov. Ting bare er sånn, og det er vel ingen som egentlig har noe med HVORDAN situasjonen har oppstått……..
Jeg har ad uforklarlige veier havnet i KFU (kommunalt foreldreutvalg), og er dermed opptatt av konsekvensene dette uføret får for skolene. Vi har stilt direkte spørsmål i brevs form og med henvendelser om tvilsomt faktagrunnlag og manglende konsekvensutredning i saksbehandlingen, og møtes med en fullstendig taushet!
Ingen er interessert!
Arroganse satt i system!
En menig arbeiderpartipolitiker ved navn Knut Arne Vassdokken hadde forresten i går et merkelig innlegg i GD (lokalavis som bør få premie for velutviklet servilitet) om at alle de som protesterer heller bør tenke på de som ikke har noen til å tale deres sak, og for øvrig nærmest holde kjeft. Han angriper altså de som engasjerer seg, og det på en særdeles ufin måte. Engasjementet har da ingenting å gjøre med at ressurspersoner meler sin egen kake. Protestene handler faktisk om hvilke konsekvenser dette får for elevene i skolene, og for brukerene av helse og sosialtjenestene. Hvilke andre grupper er han bekymret for at ikke kommer til ordet ? Gjør det eventuielt saken noe bedre at det finnes andre marginale grupper som også blir strøpt?
Hvem sin sak taler forresten Vassdokken? Sin syke mors?
Dette kalles lokaldemokrati, og har å gjøre med at vi faktisk ønsker å vite hva som skjer. Vi vil ha innsikt i hva politkere foretar seg. Vi vil være sikre på at administrasjonen ikke manipulerer ved å fremvise selektivt tallgrunnlag når den legger frem materiale som avgjørelser skal fundamenteres på. Og vi vil vite hvordan situasjonen har oppstått. Vi vil også selvsagt danne oss et bilde av hvordan vi skal stemme ved neste valg.
Den tidligere nevnte avisen, GD, fungerer desverre som mikrofonstativ for politikerene og videreformidler det som er ønsket derfra. Kritiske spørsmål, gravende journalistikk er fullstendig fraværende. Sentrale figurer i avisen, administrasjonen og politkken frekventerer vel felles lutfisklag og går i hverandres hagefester om sommeren. Ingen grunn til å bryte idyllen, tenker jeg da, inni hodet mitt.
Men der inne skjer det jo så mye rart….
Hvorfor dukket forresten ordet «maktfordeling» opp akkurat nå ?
__________________________
i Utgangspunktet hadde jeg i dag tenkt å skrive et generelt innlegg om hvordan politikerene kommuniserer. Jeg så nemlig Bjarne Håkon Hanssen på TV uttale seg om den forsømte psykiatrien. Det foregikk omtrent slik:
«Først vil jeg si at det har skjedd mye positivt på den fronten siden vi tok over. Det har blitt bevilget umpa millioner til dette, og nye umpa millioner til hint, så utviklingen er helt klart på rett vei. Selv om vi kanskje ikke er helt i mål på alle områder og at det finnes uheldige sider ved psykiatrien, skal vi ikke svartmale… Denne regjeringer har som mål å etc etc etc…»
Dette er naturlig nok ikke direkte sitert, men opplevelsen av å høre på svaret han ga i den gitte situasjon er den samme som dere får når dere leser mitt «sitat». Det Hanssen gjorde, var å presentere selveste Standardsvaret.
Om dere tenker etter, og har mitt sitat i bakhodet neste gang dere ser på Dagsrevyen, så vil dere finne at Standardssvaret passer til enhver situasjon som en politker må håndtere. De fremhever sine egne intensjoner, uten å være konkret, slenger inn noen abstrakte tall som er meningsløse uten sammenligningsgrunnlag. Deretter kommer gjerne noe om at situasjonen var verre under den forrige regjeringen. Til slutt kan de kanskje komme med en bitteliten innrømmelse om at tingenes tilstand er slik folk opplever det allikevel. Formelen brukes hele tiden. Standardsvar de luxe.
(I parantes bemerket: Dette er ingen spesifikk kritikk av Statsråd Hanssen. Han er tross alt en av våre mest klart-talende rikspolitikere. Stadardsvaret eies av alle politkere som utøver makt.)
Mitt utgangspunkt var å fundere over dette, for så å koble det sammen med hvordan politikerkommunikasjonen med folket i Lillehammer Kommune foregår.
Tilsammen representerer nemlig dette en språkbruk og kommunikasjon som skaper distanse og likegyldighet hos mottakerene.
Men det er vel kanskje det som er meningen?
______________________
Jeg beklager at innlegget ikke ble slik jeg hadde planlagt og håper at leserene ikke ble skuffet av den grunn…
ROBERTS FRIE FLYT 