Inge Lønning, og andre lønninger på Stortinget

av Robert, lagt ut på Politikk - Samfunn

Det er krisetid, så i år gjør Stortinget det de pleier å gjøre; Tirsdag setter de opp egen lønn med over 6 %. Heretter vil en representant tjene nesten 700000 kroner, en økning på 40000. SV vil, tradisjonen tro, stemme mot lønnssøkingen.

I  den forbindelse har to genier på høyre fløy slått seg sammen i et vellykket forsøk på å gjøre et comeback i mediene.

– Vi har sett oss lei på de årlige demonstrasjonsforslagene til SV, som oser av dobbeltmoral lang vei. Derfor vil vi gi dem et tilbud. Så blir det interessant å se om de takker ja eller nei, sier Inge Lønning. Han mener at SV-representantene bør si nei til lønnsøkningene resten av Stortinget får, og dermed tjene mindre enn de andre på tinget.’

Inge Lønning er, også når det gjelder dette utspillet, naturligvis alliert med Carl I Hagen. De kom med utspillet sitt i VG her om dagen.

Interessant.

Inge Lønning og Carl i Hagen (den ærverdige visvaspresident) vil gi SVerne på Stortinget et tilbud? Hvordan har de kommet i posisjon til å gi medrepresentanter et lønnstilbud?

Interessant.

Nå er det da en gang slik at på Stortinget foregår det ikke lønnsforhandlinger på tradisjonelt vis (Hvem skulle i så fall være forhandlingsmotpart?). Lønnen avgjøres med flertallsvedtak.

Altså: Den eneste måten å gjennomføre Hagens og Lønnings deilige provokasjonstilbud er å få et flertall av representantene til å stemme for å differensiere kollegaenes utbetalinger.

– Det er jo sånn i et demokrati at flertallets beslutninger gjelder, påpeker Inge Ryan, leder av Svs gruppestyre. Så nå blir det jo interessant å se om d’herrer Lønning og Hagen fremmer forslag om dette. Og hvordan de evnt. begrunner forslaget.

———————————

Mediene hopper som vanlig på den enkle retorikken, som er gjennomsyret av herrenes (partienes?)frustrasjon over å å tilhøre en tannløsopposisjon som generelt er parkert på sidelinjen i den politiske hverdagen.

Karin Andersen karakteriserer forslaget som totalt prinsippløst og at det begynner å ligne en usaklig mobbekampanje.

Prinsippløst, ja. Men det er nok ingen mobbekampanje, det er bare litt alderdommelig frustrasjon som må ut. Et klønete forsøk på å ta et initiativ i den politiske debatt, og komme på en slags offensiv.

Etter at krisa slo inn har jo Høyre gjentatte ganger tatt til orde for et «tverrpolitisk forlik» for å redde økonomien. Forslagene har stort sett dreid seg om mer, enda mer, høyrepolitikk.  Altså, forliket skal handle om at regjeringen skal legge seg på Høyres politiske kurs. Hallo, er jeg helt på jordet? Er det ikke nettopp den kursen som er selve årsaken til krisa da? Unødvendig å si, så har ingen i regjeringskvartalet vært nevneverdig interessert.

Og etter Per Sandbergs og Carl I Hagens utspill om at det er den venstreradikale politikken til USA som er årsaken til krisa. (”Mindre reguleringer, ikke mer politisk kontroll er løsningen”), så er det jo ingen, ikke en gang deres egne velgere, som tar FrP alvorlig i økonomiske spørsmål.

 Så her er det nok en god del frustrasjon som skal ut. Jeg skjønner frustrasjonen og jeg skjønner alliansen. Litt mediaomtale er bra, det hjelper på selvbildet. Så hvorfor ikke finne seg et lettforståelig og ufarlig tema der man kan score noen poeng, saklighet og reelt innhold er det ikke så nøye med.…

_______________

Det som jeg imidlertid finner mest interessant er hvordan de to nevnte herrer, eller partiene deres, forholder seg til tilsvarende tanker i det virkelige livet. Dere vet, der ute hvor lønnsforhandlinger faktisk foregår. Der finnes det noe som går under betegnelsen ”gratispassasjerer”.

Det henger slik sammen: Lønnsforhandlinger skjer mellom fagforeninger og bedriften, eventuelt mellom fagforbund og næringslivsorgansisasjoner. Altså, noen arbeidstakere organiserer seg, betaler medlemskontigent og deltar på klubbmøter og slikt, de velger folk til å forhandle frem lønns og arbeidsvilkår. Dette er ganske så nødvendig for å kunne ha et relativt ryddig arbeidsliv, noe som på alle måter er en fordel for ethvert samfunn.

Det som i praksis skjer etter at forhandlingsresultatet er i boks, er at gratispassasjerene, altså de som velger å stå utenfor organisasjonen og som ikke har bidratt i det hele tatt til resultatet, automatisk nyter godt av de samme tillegg som de organiserte. Hver gang noen påpeker det urimelige i dette, (og det ER jo urimelig, selv om det selvsagt kan forsvares bl.a. ut fra argumenter om klimaet på arbeidsplassene o.l.), da er Høyre og FrP lynraskt fremme på banen og påpeker det forkastelige og ”urettferdige” i å differensiere lønnen på den måten. Det er på grensen til forbryterankegang, folk må da kunne velge fritt om de vil være organisert uten å bli straffet på pungen. Overgrep og maktmisbruk og det som verre er.

Men saken er at gratispassasjerene naturligvis ikke hadde fått så bra lønn dersom ikke noen andre hadde vært organisert og gjort jobben for dem. Hører jeg Lønning og Hagen oppfordre gratispassasjerene til å si fra seg lønnstillegget? Det kunne jo blitt en interessant årlig øvelse i kjølvannet av tariffoppgjørene våre.

Altså, i en situasjon der det rent formelt og også rent moralsk er vanskelige å differensiere lønnstilegg, fremlegger Lønning og Hagen et «tilbud» om å gjøre nettopp det. I en annen situasjon, der det faktisk lar seg forsvare, både formelt og moralsk, fremstiller de lønnsdifferensiering nærmest som et overgrep, som et angrep på folks personlige frihet. Forstå det den som vil, for meg er det omtrent like dumt som KrFs forslag om å øke kontantstøtten i et tenkt kriseforlik for å redde økonomien. Og hørte jeg herrene nevne ordet dobbeltmoral?
Inga Marte Thorkildsen sier at hun ”ønsker at Inge Lønning og Carl I. Hagen var menn nok til å stå for at de mener stortingsrepresentanter fortjener særbehandling i forhold til ’vanlige folk’”, mens stortingsrepresentant Langeland mener at de gretne gamle gubbene forsøker å vri seg unna lønnsdebatten. Det er jeg enig i; ved å forflytte fokuset fra det selvinnvilgede lønnstillegget til SVs angivelige dobbeltmoralistiske motstand mot spesialordninger for stortingsrepresentanter, er det akkurat det de gjør. Forsøker å unngå å måtte forsvare egen lønnskåthet.

 

 

 

 

Og VG og Dagblad og Nettavisen stiller velvillige opp som mikrofonstativ, så det ser ut som om  herrene lykkes i så måte, i tillegg til at de naturligvis fikk sine Andy Warhols 15 minutter i rampelyset denne måneden også

Hørte jeg noen snakke om dobbeltmoral?

Interessant