Gran Canaria

     

Jeg har vært i Syden og fått en åpenbaring. Eller to. Jeg har opplevd jul og nyttår i Syden, dette myteomspente landet på andre siden av fjell og hav.  

Umiddelbart etter ankomst ble jeg overbevist om at Syden egentlig er en slags frivillig interneringsleir. Det er nemlig gjerder rundt de forskjellige leirene i Syden. Utenfor gjerdene er det ingenting. Ørken. Turmulighetene utenfor leirene begrenser seg selv. Det er intet å se, intet å oppleve. 

Kan hende det er leirer for rømlinger som er ute av stand til å greie seg selv. Juleflyktninger som ikke greier å fikse sprøstekt svor på ribba. Akevittallergikere. Førstedagjulnevrotikere. I Syden kan alle få dekket sine mest påtrengende behov uten å måtte fjerne seg nevneverdig langt fra hotell-lobbyens trygge neonlys. For man har ikke  andre behov enn mat og drikke x 3 pr dag, samt en solseng og en grønn paraplydrink, i Syden. Og en swimmingpool da, selvsagt.

 

Nei, vent litt! Det er jo et annet primærbehov som også må dekkes. Vi kan ikke ignorere shopping-genet. Man må nemlig ha med seg ting hjem som beviser at man har vært i Syden. Derfor er det så viselig innrettet at det innenfor leirene finnes anledning (og tid) til å bedrive shopping! 

Shoppingmulighetene består av en del butikker med ymse innhold, (de kalles visst basaarer på sydensk), samt et visst antall restauranter for de som tør spise utenfor hotellets svette trygghet.

Litt forbrukerveiledning; Det er IKKE billig i Syden. Det er en myte at ting i Syden er billigere. Langt i fra! Situasjonen er helt motsatt! Som før nevnt, så ligger shoppingmulighetene innenfor leirene, utenfor er det ingenting. Så når shopping-genet begynner å bevege på seg, har man egentlig ikke noe valg. Man handler der man er, og kjøper det som finnes. Prisen spiller liten rolle. Genialt, sett fra butikkeieren(e)s side. De trenger ikke anstrenge seg det minste, hyggelig og imøtekommende kundebehandling er helt unødvendig. Fluene forsyner seg jo av stedets lort uansett! 

(Jeg har forresten en mistanke om at alle butikker i Syden i virkeligheten har samme eier, men den slags er vi jo vant med her i Norge også, så det er vel ikke noe å bry seg med.) 

Tilbake til åpenbaringen min; den første åpenbaringen er altså den at Syden i virkeligheten er en interneringsleir for flyktninger som av ymse grunner har stavret seg opp i alt for trange flyseter, før de veltet seg ned på bristeferdige solsenger. 

 Den andre åpenbaringen min, og jeg skjønner ikke hvorfor ingen har innsett det før, er dette: Syden er egentlig Grundsetmart’n med palmer (og uten spekepølser og honningkaker)! Man treffer de samme menneskene der,(riktig nok nesten uten klær), og butikkene i Syden er identiske med salgbodene på Grundsetmart’n. Det samme vareutvalget, de samme blinkende lys, de samme ekspeditører med eksotisk utseende, og de samme kundene som vakler ustøe fra bod til bod. 

Kanskje Syden egentlig er en interneringsleir for folk som er triste fordi Grundsetmart’n bare varer i ei uke, mennesker som bare kunne shoppe noen glassperler av og til? 

 Kan det virkelig være så enkelt ?

____________  

 

Nå ja,  jeg er i hvert fall hjemme igjen… Uten alvorlige  mén, men så bodde vi jo tross alt i selvadministrert leilighet og av og til tok jeg buss til menneskene på den andre siden av gjerdet…

 

 

 

 

En kommentar om “Gran Canaria

  1. Tilbaketråkk: pligg.com

Legg igjen en kommentar