blasfemi og homofili (og krf)

Aller først vil jeg rette en innstendig oppfordring til alle stemmeberettigede om å gå mann av huse og IKKE stemme på Senterpartiet ved neste Stortingsvalg. Stem på de to andre, slik at vi kan få en handlekraftig venstreorientert flertallsregjering uten døde lik i lasten. For det viser seg nemlig at de døde likene rører på seg og krever plass, og det er slettes ikke bra.

To ting fra nyhetene i dag, begge handler i bunn og grunn om partiet til Sæhle, Høybråten, Gud og Bondevik. Og om SP.

La oss be en stille bønn om at KrF og SP etter hvert finner seg ett eller annet sted i periferien, på Vestlandet eller i Saudi Arabia eller noe slikt, der de kan kose med hverandre, og der ingen av oss trenger å bry oss spesielt med dem.

For aytollahene er i ferd med å slå til igjen! Nå folkens, nå gjelder det si så mye stygt om guder og religioner som vi bare kan finne på, for snart blir det forbudt. Herregud! Hvor åndsforlatt går det an å bli? Åndsforlatt i betydningen tåpelig, ikke forlatt av Den Hellige Ånd.

Den ene saken handler selvsagt om Senterpartiet,som stolt proklamerer at de har tvunget samarbeidspartnerne i kne i drakampen om blasfemiparagrafen. I prossessen som har pågått for å få fjernet blasfemiparagrafen i lovverket, har SP altså satt regjeringssamarbeidet på spill for å erstatte blasfemiparagrafen med et forbud mot såkalte «krenkende religiøse ytringer» inkludert i rasismelovgivingen.

Av alle Stortingspartiene så er det kun KrF og SP som støtter dette. De to partiene har vel anslagsvis tilsammen drøyt 10 % av landets stemmeberettige bak seg.

Blasfemiparagrafen har vært sovende i alle år, helt siden Øverland og mellomkrigstiden. Rasismeparagrafen, derimot, er i høyeste grad aktiv og benyttes daglig i rettsvesenet. Vi snakker altså her om en skjerping av bestemmelsen om «krenkende religiøse ytringer». Her må ytringsfriheten vike for sårede følelser, må vite. De troende må beskyttes mot å bli lei seg.

(Skinnargumentasjonen fra justisdepartementet er at en slik paragraf vil kunne forhindre fremtidige konflikter i landet vårt. Bullshit. Det er jo nettopp konfliktskapende ytringer som skal beskyttes, ikke-konfliktskapende ytringer trenger ingen beskyttelse. Skal man følge departementets utrolig dårlige argumentasjon fullt ut, kan man jo like godt forby politiske partier, debattprogram på tv, fotballsupporterklubber, ja hva som helst.)
———-
Den andre nyheten som jeg bet meg merke i, hørte jeg på NRK1s Her og Nå. Den handlet om 13 (tror jeg det var) organisasjoner som risikerer å mistet statsstøtte fordi de ikke har «avklart» sitt forhold til homofile medlemmer. Bare tull selvfølgelig, det forholdet er meget godt avklart, organisasjonene vil slettes ikke vite noe av homofili. Dette er naturligvis i strid med reglene for tildeling av statsssøtte. (Her bør jeg selvsagt komme med navn på organisasjonene, men jeg har ikke fått nettradioen til å funke slik at jeg kan refere direkte, det var noen pinsevenner og Frelsesarmeens Ungdom og Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag og slikt.) Så kom en dame fra KrF (Guds Parti) på lufta. Hun syntes så synd på de stakkars organisasjonene og argumenterte nettopp med….. ytringsfriheten!! Inndragelse av statsstøtten går nemlig på ytringsfriheten løs! En organisasjon må da kunne forfekte synspunkter som ikke er politiske korrekte und so weiter. Halleluja!!

Nå er det ikke jo slettes ikke snakk om å nekte organisasjonene å terrorisere homofile, det har de full anledning til å gjøre, innen rimelighetens grenser. Man forbyr ikke Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, det er ikke det som er tanken. Der er mer snakk om at staten ikke skal betale de for å krenke andre, noe jeg egentlig synes er ganske fair.

Poenget mitt er altså at Guds Parti forventer at troende skal beskyttes mot krenkende ytringer, mens de selv vil bruke ytringer til å krenke andre grupper som da tydeligvis ikke trenger like mye beskyttelse som de sarte troende metafysikere. Selektiv ytringsfrihet?

Jeg føler meg personlig dypt krenket over at jeg skal måtte liste meg rundt på gummisåler fordi noen som hevder å forvalte tilværelsens fullstendige sannhet ikke skal føle at seg tråkket på.

(Jeg kom forresten plutselig på en tredje sak i nyhetene i dag, om en jordmor på Vestlandet et sted {eller var det i Saudi Arabia?} som brukte kjeft på en fødende fordi hun bannet under den smertefulle prossessen. Det var visst ikke så rart at det gjorde vondt når den fødende påkalte Satan på barselstuen. Men barnet kunne kanskje reddes om familien bad litt… Hvem krenker egentlig hvem? Jeg er, med risiko for å bli kalt forutinntatt, rimelig sikker på at om den fødende ikke hadde gått til media så hadde alt vært i den skjønneste orden, om så rommet hadde vært fullt av teologer fra menighetsfakultetet. Men når det en gang kom frem i media, så må man selvsagt kaste sand på bålet… Ja, hvem krenker egentlig hvem? Krenker jeg religionen nå?)

Og hva blir konsekvensene? Hvem skal definere hva det å bli krenket innebærer? Det er jo i bunn og grunn en dypt personlig sak. Det er individer som opplever det, individer med svært ulike grenser. Det finnes ingen objektiv målestokk. Krenker man religionen når man krenker presters yrkesrolle? Får vi aldri mer se KLMs lystige prestesketsjer ? Hvorfor skal de religiøse kreve rett til å være sårbare, mens andre (homofile, fødende ateister) bare må tåle det, i ytringsfrihetens (eller religionsfrihetens) navn? Jeg er rimelig sikker på at ytringsfriheten interesserer KrF midt på ryggen. Og hva Senterpartiet driver på med, aner jeg ikke. Hvilken interesse Senterpartiet har av å bidra til at steinkasterne i Teheran og Islamabad skal vinne kampen mot ytringsfriheten er et stort mysterium for meg.
—————–
Forresten, hadde man ikke utviklet menneskets rett til å ytre ubehagelige sannheter, så hadde jorda fremdeles blitt oppfattet som en flat pannekake midt i Guds skaperverk med stjerner hengende lysende ned fra innsiden av lokket, det lokket som egentlig er er Guds Gulv. Dere vet, dit vi hopper opp til når vi har stått opp igjen på Dommens dag. Slik Jesus gjorde i Kristi Himmelfart.

_________________

Jeg må legge inn en liten kommentar: Etter at bloggen ble publisert, viste det seg at krf, med sin sedvanliige teft, har skjønt hvor dette bar hen. De gikk altså ut og savviste at de kom til å støtte forslaget om vern mot krenkende ytringer. rett skal være rett.