Hijab igjen. Final words

http://www.dagbladet.no/2009/03/22/nyheter/innenriks/hijab/anniken_huitfeldt/hadia_tajik/5403571/

http://www.dagbladet.no/2009/03/18/nyheter/islam/innenriks/politikk/innvandring/5347793/

http://www.dagbladet.no/2009/03/17/kultur/debatt/hijab/politikk/religion/5327083/

 

Lite har skjedd… en justisminister fra Elverum på tynn is, en Siv Jensen på enda tynnere og is og masse islamstøy.

Er forresten hijab bare en tøyfille som det ikke er noen grunn til å hisse seg opp over,slik noen fremstiller den? I så fall har den i hvert fall intet å gjøre sammen med uniformer. Men om det skulle være tilfellet,hvorfor gjøres den da så viktig av de som bruker den?

Og det er vel sånn at selv om Erik Fosnes Hansen i et innlegg påpeker at hans mor brukte skaut og at det var helt greit, så hadde hun vel måttet ta av seg skautet hvis hun skulle jobbet i politiet eller i NSB for den saks skyld? Og hun hadde vel ikke lagd noe oppstyr av den grunn?

Eller er hjijab et synlig tegn på kvinnediskrimineringen som gjennomsyrer islam, uavhengig av om noen jenter hevder å bære den frivillig? Da bør den i alle fall aktivt motarbeides fra offentlig hold og NATURLIGVIS skys som pesten i alle sammenhenger.

Europeiske kvinnesaksforkjempere har gjennom historien alltid møtt motstand fra medsøstre som ikke har ønsket endring, og som ikke ha innsett undertrykkingen de selv ble utsatt for. Men undertrykkingen var der allikevel den, objektivt sett, selv om kvinnene aksepterte den som naturgitt og behagelig.

Eller er hijab et religiøst symbol? Skal kvinner som sokner til islam gå med det uansett? Dette er mer enn tvilsomt. om man reiste i Midtøsten for ca 30 år siden, så var hijab ikke vanlig. Man kunne se en og annen heldekkende burka, ellers så så man masse langt svart kvinnehodehår, uten at det var problematisk for noen.

Islam er ikke en religion som er spesielt kjent for å utviklle seg hurtig (religioner gjør generelt ikke det), og at hijab i løpet av de siste tretti år skal ha opparbeidet seg en generell religiøs posisjon på linje med pilgrimsferder og 5x østvendtbønn, tillater jeg meg å tvile på. Uansett, religionsdyrking har intet med å være representant for den (forhåpentligvis snart) verdslige stat å gjøre. Skal buddhister med oransje kjortler inn i ordenspolitiet?

Politisk symbol? Det er vel det vi egentlig snakker om, tror nå jeg, politisk islam med kalafatet i sikte, en reaksjon på årelang vestlig poltisk arroganse og tilsvarende vestlig dyrking av vennligsinnende korrupte regimer i Midt-Østenkombinert, som aldri la to pinneri kors, eller i halvmåne, for å bedre leverkårene til innbyggerene de hersket over.

Den vestlige antipatien dette har medført, kombinert med strenge islamske retninger som vokser frem (delvis av de samme årsaker), og som holder annerledestroende i et jerngrep, (det er sikkert ikke spesielt moro å bli steinet, men av og til kan det nok være verdt det), forklarer vel noe av hijabens fremvekst. Da sier det jo seg selv at bruken av hijab sammen mned uniform er fullstendig forkastelig. Politifolk skal trygge det norske samfunn, ikke jobbe for et verdensomspennende kalifat.

I debatten har to av disse tre synspunktenepå hijaben blitt holdt frem som argumenter for bruken. Bagatelliseringen («et uskyldig klesplagg») og religonsutøvelsen («dekke til håret for ikke å friste menn»).

Ingen av argumentene holder. Det er ingen menneskerett å jobbe i politiet. Pinsevenner for eksempel, lever bra i det norske samfunnet selv om de holder seg unna militæret…

Så lenge de politiske og ekstremreligiøse undertonene er der, uten å bli kraftig tilbakevist på en troverdig måte av et unisont muslimsk miljø (med fare for å bli steinet av minoritene sine..), er jo saken helt klar.

Uansett, en uniform er en uniform,. Når noen markerer personlige private avvik på uniformen sin, da er ikke uniformen uniform lengre, da har det blitt til noe annet. For uniform betyr, la nettopp, lik.
——

Så noen ord om Karita Veggimellom. Av alle APpolitikere er vel hun jeg har mislikt sterkest, helt siden hun for noen år siden kom med et hårresende adopsjonsutspill som avslørte total mangel på innsikt i problemstillingene.

Men denne gangen har jeg faktisk lyst til å forsvare henne. Hun trekker paralleller mellom bruken av Hijab og omskjæring av pikebarn.

Ja, nettopp!

Selvsagt henger det sammen. Det ene er mye jævligere enn det andre, men begge deler er logiske resultater av et kvinnesyn, der (i følge religionstolkingen og i følge politikken) mannen skal kontrollere kvinnen, hennes seksualitet og all hennes væren. Det ligger til bunn for begge deler. Man må jo være blind for ikke å se det.

Bruken av hijab har jo røtter i påbudet om at kvinner må tildekke seg for ikke å friste mannen, omskjæringen skal gjøre kvinnene til et minst mulig seksuelt vesen, noen annen forklaring finnes ikke. Dette henger sammen, dette er to sider av samme mynt. Jeg skjønnner ikke oppstusset. Når Karita for en gangs skyld kommer med noe fornuftig, må hun jo æres for det.

Det som reagerer mest er tydeligvis de som selv bærer en kledelig, søt liten hijab (omtrent som frøken bibelstripp i kort kort). De er tydeligvis ressurssterke, studerer kanskje. De vegrer seg mot å se hijaben i sammenheng, eller de, (hva vet vel jeg?), bruker den som en stille støtte for poltisk islam.

Poenget er at disse indignerte frøknene, på samme måte som sine motvillige medsøstre i Europa da sufragettene og kvinnekampen var i sin barndom, ikke opplever seg selv som spesielt undertrykte eller som ofre i det hele tatt. Men de opptrer helt og holdent på premissene til den forskrudde mannsrollen og kalifatet. Jeg tror det er det den godeste Karita Veggimellom prøver å poengtere med utspillet sitt.

Og jeg tror hun har rett.

———————-
Men jeg innrømmer jo at dette vet jeg lite om. Ingen forklarer det likedan, betydningen er tydeligvis hemmelig, og ingen som uttaler seg er troverdige, de skjulte agendaene florerer, sånn ser det ut utenfra i alle fall.