Knut Storbergets tabbekvote

http://www.dagbladet.no/2009/03/17/kultur/debatt/hijab/politikk/religion/5327083/

Jeg er fra Elverum og jeg har jo også gjort mine tabber opp gjennom årene. Det er jo en del av livet. Men tabbene mine har hatt visse mellomrom mellom seg, slik at den forrige tabben stort sett var glemt når den nye ble begått.

Justisminister Storberget er også fra Elverum, og han har plutselig fått det travelt med å gjøre flest mulige tabber på kortest mulig tid, slik at ingen skal kunne glemme. TRE store politiske blundere på en uke er da ikke så verst.

Det er jo så man kan begynne å lure på om mannen er en femtekolonist, om han egentlig jobber for «de andre». At agendaen hans er å undergrave det rødgrønne prosjektet mest mulig før valget.

Vi har en flertallsregjering. Opposisjonen sutrer ver at de ikke får sette dagsordenen, eller over at de ikke blir tatt hensyn til. De sutrer altså egentlig over at demokratiet fungerer, og for øvrig så er det vel ganske få som mener noe om de tanker som tenkes der (om det tenkes noen da..)

I denne situasjonen, da alt ligger til rette for suverent skareføre for de rødgrønne; de kan jo bare presentere den ene vinnersaken etter den andre, før så å gjennomfører dem mens Erna og Siv får mer og mer nedovermunn.. I denne situasjonen snubler vår stakkers justisminister i den ene tråden etter den andre. Og det verste er at det er han selv som spenner opp trådene.

Kan noen låse den mannen inne og ta fra ham telefonen?

Blasfemisaken sorterte formelt under han. Han godkjente den nye paragrafen og backet opp Navarsæter fullt ut (også innad i regjeringen, har det vist seg). Dette kan vel kanskje regnes som tidenes politiske tabbe her i landet, i hvert fall siden Statsminister Borten (heia SP!) satt på flyet og snakket med Per Vassbotn.

Så var det hijabpolititet. Kommentarer unødvendige. Her er det stoff for humorister i mange år fremover (heldigvis ble ikke blafsemiparagrafen styrket allikevel!) Arkitekt; Storberget, hvem han har konsultert med i den saksbehandlingen, annet enn ei hijab-bærende jente i Sandnes som kanskje kan tenke seg å søke politiskolen, vites ikke. Det virker ikke som om det kan ha vært særlig mange. Og noen prinsippiell tenking er det i alle fall umulig å få øye på.

Til sist kommer Killengrensaken. Ikke så mye mediestøy rundt den ennå, men det kommer, det kommer. Her er alt som heter prinispiell tenking absolutt fraværende. Storberget prøver å hamre gjennom en forlengelse av åremålsstillingen til Politidirektoratets leder. Nå er åremålet seks år med mulighet for å utvide til ni år. Storberget ønsker, uten noen som helst form for saksbehandling, å forlenge dette til 12 år. Samtidig jobber regjeringen med å forkorte alle andre tilsvarende statlige åremålstillinger til maks åtte år (6+2), med begrunnelse i større fleksibilitet og svakere bindinger til politikerene. Med Killengren er det motsatt; forlengelse av åremål, nettopp fordi bindingen mellom henne og departement er så gode og velfungerende. Og akkurat som i blafsemi og hijabsaken; saksbehandling og antenner bruker vi bare ikke her i justisdepartementet. Storeberget bedriver (u)opplyst enevelde. Men kaskje de samtaler godt over kaffekoppen de to kumpaner, ministeren og politidirektøren….

Er det nå virkelig så ille å sitte i regjering at man stadig må forsøke å dra teppet vekk under egne føtter. MÅ man gi opposisjonen ammunisjon om lettvintheter og kameraderi?

Har ikke denne regjeringen en leder som kan utvise autoritet og derigjennom få folk til å følge spillereglene? Særlig for en justisminister burde jo det være ganske viktig, eller er det så at posisjoner korrumperer??

Jeg kom til å tenke på noe: Storberget er avholdsmann, kanskje det er det som er selve problemet? Er han kanskje for ruset på egen selvgodhet? Ta deg et kartong vin og tenk over stillingen din du Knut…

Det finnes andre steder der ingen legger merke til tabbene. Kanskje på tide å se seg om etter de stedene?