Jeg har lenge trodd at amerikanske politikere (mer spesifikt; amerikanske republikanske politikere) er generelt sprøe med sine knefall for bibelsk overtro og støtte til kristenfundamentalisme. Men nå har noe kommet meg for øre via en fyr kjenner, som i tillegg til alt det andre han studerer, leser Dag og Tid jevnlig. Det burde nok jeg også gjøre.
Helt siden jeg begynte å interessere meg for verden rundt meg, har jeg ment, og sagt, at jeg ikke helt ser den store forskjellen på ayatollaene i Iran og våre hjemlige KrFpolitikere. Jeg har alltid hevdet at den største forskjellen ligger i hvordan de benevner gudene sine, og at presteskapet i Iran var flinkere til å eliminere sine opponenter. Jeg så aldri den store forskjellen på Kåre Kristiansen (fordums leder av KrF) og Ayatolla Khomeini (fordums leder av Iran).
Altså, Hvis KrF hadde fått all makt, så hadde jeg emigrert umiddelbart.
Men til og med jeg har trodd at Kristiansens etterfølger, Kjell Magne Bondevik, (hørt om ham? Han omtales i en av mine tidligste innlegg: http://robertsrefleksjoner.blogspot.com/2009/01/om-hagen-og-bondevik-og-posisjoner-og.html ), altså at Bondevik ikke var av samme mørkemannskaliber som forgjengeren. Dette er faktisk feil. Han er/var mye, mye verre, fordi han opptrådte fordekt og vendte kappen med vinden. Han er/var nemlig usedvanlig sleip og talentfull, og visste selvsagt godt hvordan dress hann måtte iføre seg for å tiltrekke seg flere velgere enn den harde kjerne av lekmannskristne.
Men følgende historie overgår selv mine villeste fantasier, jeg trodde først ikke at det kunne være sant. Så naiv er jeg. Kirke- og undervisningsminister Kjell Bondevik la sent på 1980-tallet fram en mønsterplan for skolen hvor Darwins evolusjonsteori ble likestilt i vitenskapelig forstand med Bibelens skapelsesberetning. Yes! Jeg har ikke skrevet feil!
Da lærte han vel et og annet på bønnemøtene hos den ultrareaksjonære kristenfundamentalistiske politikerringen (som jeg ikke husker navnet på. Hjelp mottas med takk!) som han frekventerer på sine USAbesøk. Turene var ikke helt bortkastet og uvesentlige allikevel, selv om han bagatelliserte bort betydningen av bønnesirkelen da Dagbladet tok opp saken for tre fire år siden.
Altså, vi tar det en gang til:
”Daværende kirke- og undervisningsminister Kjell Magne Bondevik la i 1986 fram sin nye og reviderte læreplan for grunnskolen:
Skolen må opplyse om at det ikke foreligger noe endelig svar når det gjelder menneskehetens historie, og at det ikke behøver å være noe motsetningsforhold mellom naturvitenskapens teorier og Bibelens lære om skapelsen.
Han fikk også lagt til at undervisningen måtte inkludere kritikken av utviklingslæren” Fra Erik Tunstrads blogg (http://www.forskning.no/blog/erikhive/206416)
Wow! Dette er bloggstoff!
Bondevik trykket faktisk opp eksemplarer av en ny Mønsterplan ’85 for skolen der kreasjonisme skulle likestilles med evolusjonslæren i biologitimene i skolen!! Det er sant! Ferdig opptrykt! Dette er den mest vanvittige Bondevik-historien jeg noensinne har hørt!
Det kan jo være interessant å vite hvorfor han ikke umiddelbart ble erklært politisk død. Han delte jo seng med Høire og Senterpartiet på det tidspunktet. At SP, opportunister som de alltid har vært, lot det passere og lfortsatte samarbeidet, kan jeg jo forstå. Det har alltid vært enkelt å slenge ut et hjertesakbein til Sp, så godtar de det meste på andre områder.
Men at Kåre Willochs Høire fortsatte å ligge med ham er direkte oppsiktsvekkende. Høire fremsto på den tiden som et rasjonelt og prinsipptenkende parti. Kåre Willoch var/er selve inkarnasjonen på en poltiker som ikke farer med tull, men som opererer med logiske argumenter istedet for tåkeprat. Jeg tillater meg å tvile på at Statsministeren opplevde varmen fra den kjappkjekke sengekameraten som hyggelig. Vi må huske på at dette var i 1985, på det tidspunktet kunne vi bare så vidt skimte konturene av Pettersens og Solbergs lettvinte kalkulatorhøyre.
Men det er kanskje slik politikkens vesen er. Hva du gjorde under dyna er ikke så veldig viktig i det lange løp. Når valget kommer har velgerne uansett glemt hvem du delte seng med.
Det er i hvert fall veldig greit at KrF alltid kommer til å forbli et miniparti som holdes i sjakk av samarbeidspartnere, med eller uten dyne. Jeg har nemlig ikke så fryktelig lyst til å emigrere, og alternative bosteder er ikke lett å finne for oss som elsker Drillo.
________
Ja, ja, politikk er en ting, teologi er en helt annen skål.
I min verden går udokumentert historie under betegnelsen legender. Et eksempel er legenden om kong Arthur. Han er ikke oppført i den engelske kongelista, nettopp fordi historien om ham ikke er dokumentert.
Når forskere finner brikker som passer, hender det at en legende kan vise seg å ha røtter i faktiske begivenheter. Et eksempel på det siste er statuene på Påskeøya, som i følge legendene GIKK til utkikkspostene sine. De ble sannsynligvis flyttet på plass ved hjelp av stokker som gjorde at de vagget fra side til side, en slags gålignende bevegelse. Kanskje hadde legenden en kjerne av sannhet?
__________
I teologiens verden derimot, virker det som om man satser alt på å bevise at legenden er sann. Svaret er gitt, og teologiens oppgave er å bevise at det er riktig. Uansett.
Dette gjør sannelig teologien til en småpussig vitenskap. Den er et forsøk på å vitenskapelig underbygge, legitimere eller dokumentere religiøse fenomener, eller legender. Noe som selvsagt en umulighet. Tro er nemlig tro, den opphører å være tro når man vet. Når man vet forflytter legenden seg fra myteverdenen til historieboka.
Troen kan nemlig ikke bevises, det er derfor den er en tro. Poenget med troen er jo å skape et verdensbilde som gjør oss i stand til å håndtere det irrasjonelle, det vi IKKE forstår. I det øyeblikket jomfrufødselen, oppstandelsen og undrene blir dokumentert eller rasjonelt forklart, opphører de å være en del av en tro. De blir virkelige og forståelige, og grensen for menneskenes kunnskap utvides.
Det samme gjelder skapelsen naturligvis, men det kvasivitenskaplige begrepet kreasjonisme er en genistrek som har fått stort gjennomslag, særlig i USA. Ideen er å fremstille skapelsesberetningene som et troverdig og vitenskaplig holdbart alternativ til evolusjonsteorien. Forresten, hvilken av variantene av skapelsesberetningene man skal ta utgangspunkt er ukjent for meg.
Skapte guden menneskene på en diffus måte ”i sitt bilde”, begge to samtidig? (1. Mosebok, kap. 1, vers 26 – 28), eller benytte han den litt mer detaljerte fremgangsmåten, mannen først av leire, deretter kvinnen av ribbein (1. Mosebok 2, kap. 2, vers 7 – 9 & 20 – 22) ?
Teologiens patetiske forsøk på dokumentere udokumenterbare ”historiske” begivenheter, og på å forklare det uforklarlige, er intet annet enn et forsøk på å tilpasse seg det rasjonelle samfunnet. En verden som har vært gjennom opplysningstid kjøper ikke hva som helst, derfor må det uforklarlige forklares rasjonelt. Paradoksalt nok.
På den ene siden forsøker de med vitenskaplige metoder å dokumentere religionene, men samtidig bekjemper de vitenskapens reslutater for enhver pris? Paradoks?
Hva i all verden er det med stakkars Charles Darwin? Han oppdaget en sammenheng og har siden fått så hatten passer.
Kjernen i all religion, det uforståelige, livets under, forblir jo like mystisk og magisk uansett, så jeg forstår egentlig ikke hva man er så redd for.
Men kampen mot kunnskap generelt og evolusjonen spesielt, skal tydeligvis utkjempes uansett. Og Bondevik er med i kampen. Og Apelthun Sæhle. Og Dagfinn Høybråten. Og Sarah Palin. Og Ayatollaene. Og Hamas. Og Taliban. Alle på samme side.
Hva er så truende?
At det blir dokumentert at man har valgt feil bok å tro på, kanskje?
__________
Jeg liker jo å hevde at innerst inne så er vi alle buddhister, vi har bare blitt pådyttet feil litteratur, jeg blir mer og mer sikker på akkurat det.
____
Les også: dette: http://www.dagogtid.no/arkiv/2003/43/roald.html Interessant lesning, anbefales. Det er nok ikke bare hijaber i politiet man bør bekjempe. Det er uttallige andre vindmøller der ute
ROBERTS FRIE FLYT 