Tatt på Sengen 8. Mars

Åttende mars. det er visst noe med den datoen.. Husker ikke riktig, kan ikke være så fryktelig viktig. Har noen bursdag kanskje? Jeg kommer nok på hva det er, bare min kone får ferdig middagen. Hodet trenger næringstilførsel for å fungere. Lurer forresten på om det er lenge til det blir noe å spise. Ser ikke ut til at det blir noe før denne hersens ryddesjauen hennes er over…

Fint det er sport på TVen i dag, ellers hadde det nesten ikke vært levelig å være i heimen.
_______________

Åttende mars. Det er et frykelig drittvær ute. Tung, bløt snø fra alle kanter. Jeg må vel snart ut for å frigjøre litt handlingsrom, før jeg blir helt inneklemt. Men det er nå ganske behagelig å være her inne, merker ikke noe til at jeg nesten sitter fast, uten alternativer. Behagelig. Kanskje noen andre ordner snøryddinga? Det går nok bra, snart begynne jo sola å virke ordentlig også, so what’s the problem?

Åttende mars? Dagene blir jo lengre og de mørke vinterdøgnene er allerede bare fjerne minner.
_____________

Hvor vil jeg egentlig med dette da? Er ikke alt i den skjønneste orden? Njaei.. Jeg vet ikke. Det er noe jeg burde ha husket.

Å ja! Nå husker jeg. Huff da.

(Forresten, jeg er faktisk enig i at «Norge ut av Afghanistan» er en særdeles dårlig 8. marsparole, gitt det kvinnesyn som vi vet at umiddelbart vil overta fullstendig i det øyeblikk NATO trekker seg ut. At Norge ikke skulle vært der i utgangspunktet,er så sin sak, men det har lite med kvinnekampen å gjøre. Tvert i mot.)

Å ja! Kampdag for kvinners rettigheter! Skal jeg dekke på bordet for deg, kjære? Har jeg sagt at jeg ikke aner hvordan jeg skal greie meg uten deg? Kanskje bitte litte gran mer salt i sausen hadde gjort seg?
______________

I anledning dagen ønsker jeg å gi en kraftig og hyggelig oppmuntringklapp på skulderen til Sara Azmeh Rasmussen, som nå forhåpentligvis har gjennomført sin hijabbrenning på Youngstorget i Oslo.

En annen oppmuntringshilsen går til de som trosser været for å gå opp en litt bredere sti i dag. Men bare til de som ikke låser seg fast i gammeldagse og enøyde (m-l)dogmer når de utformer slagordene sine.

Og en til Karita Veggimellom, (som jeg nesten har overvunnet min antipati mot), fordi hun tør å påpeke problematiske områder av kvinnehverdagen uten å forfalle til Siv Jensens billige velgerlokkende primitivisme.

Og til min mor som i løpet av et langt liv har også gått opp en del stier utenfor allfarvei.
_______________

«Det er utenfor stien man må være god til beins.» (Robert Wasa, Folk er Folk, ca 2000)

Legg igjen en kommentar