TERJE VIGEN PAA ALICE’S RESTAURANT

(Skrevet av Robert Djurhuus Wasa 30. mai 2008, klokken 21.31)

Det er litteraturfestival i byen, og det er jo stor stas. Mange tilreisende mennesker. En påfallende stor andel av dissse er forresten kvinner i flagrende gevanter og praktiske sko.
Ikke noe galt i det. tvert i mot. Artig med litt liv i byen.

Men i hvert fall, blant det som har skjedd av kulturelle aktiviteter denne uka, så er det en begivenhet som straks pekte seg ut som verdig min tilstedeværelse.
I går aften var det dermed tid for bytur og konsert, sort of, igjen.
På plakaten sto intet mindre enn Henrik Ibsen, Jan Erik Vold, Knut Reiersrud, Terje Vigen, Arlo Guthrie og restauratøren Alice M Brock, og det hele foregikk på studentutestedet Bingo’n.
Bingo’n er jo et fullstendig latterlig navn på et utested for studenter, man må ha en meget stor porsjon fantasi for å kunnne assosiere bingo med studenter. (om det da ikke har skjedd en radikal endring i studentlivet siden jeg var student, da.) Jeg skal imidlertid la akkurat det temaet ligge.
Her har vi altså Ibsen, som jeg lenge har vært glad i, Jan Erik Vold, som er en av mine favorittnordmenn gjennom tidene, Knut Reiersrud som har gjort seg bemerket som en av landets mest fremragende og allsidige gitarister siden han ble kjent som bluesgitarist tidlig på åttitallet. Disse tre går opp i en høyere enhet, og resultatet er en unik fremføring av diktet Terje Vigen. Et dikt de alle fleste nordmenn kan minst den første strofe utenat. Allerede dette er nok til å få meg ut av sofaen.
Men det kommer mer.

i 1965 ble Arlo Guthrie, sønnen til visesangeren Woody Guthrie, arrestert for ulovlig å ha dumpet søppel fra en restaurant Alice Brock drev i en nedlagt kirke et sted i Massachusetts. Dette førte senere til at den godeste Arlo fikk et rulleblad og således ikke kunne innrulleres i hæren og sendes til Vietnam. 3 år senere hadde Arlo laget en sang om hendelsen, til et ragtimeinspirert talkingblues/country akkompanement. Den drøyt atten minutter lange sangen Alice’s Restaurant Massacree ble utgitt i 1967
Jan Erik Vold og Knut Reiersrud fremfører altså Terje Vigen som en talkingblues på melodien og riffet til Alice’s Restaurant. Alt passet perfekt ! Hvor denne ideen kom fra kan man bare undres over, men på min kulturelle målskive,er det snakk om fire innertiere, minst!
Fire forskjellige verdener forenes ! Et kulturelt Kinderegg!

Jeg hadde således høye forventninger, og de ble fulstending innfridd og vel så det. Jan Erik Vold har en fremføring som trollbinder. Knut Reiersruds Gitarakkompanement krydrer teksten og Volds talkingbluessnakk innimellom versene på en fantastisk måte.Tekstforfatter Ibsens bidrag er også så godt som feilfritt. Publikum sitter trollbundet den snaue timen det varer, men bidrar innimellom med humring og latter og spontan applaus. Seansen ble avsluttet med at allsang der det godt fornøyde publikum stemmer i første verset sammen med poeten.
Bingoen var full av mennesker som kjente sin besøkelsestid og som skjønte at dette kom til å bli en ganske så spesiell happening.
I motsetning til rockemusikere som gjerne er fulle av alskens kjemiske midler, og som sjelden har peiling på hvor mye klokka er, så er det fine med poeter og litterater og slikt at de er dannede mennesker som kan klokka, og som begynner når de sier at de skal begynne, De haler ikke ut tiden på hotellrommet før de nedverdiger seg til å ankomme konserten noen timer for sent, på tidspunkter da alle egentlig burde ha vært hjemme for å kunne møte fit for fight på jobb eller studier dagen etter. Dette bidro jo også i høy grad til at aftenen var meget vellykket selv for oss middeladrende mennesker.
I ettertid så er det forresten mulig å tenke seg at Terje Vigen og Alice’s Restaurant faktisk har noe til felles, i tillegg til identisk versefot. Begge verkene handler om den lille manns møte med (militære) autoriteter som overkjører individene og som misbruker makt. Så kanskje kombinasjonen ikke er så fjern allikevel…
—-
I parantes bemerket:
Man tilbrakte halvannen time på utestedet Bingo’n før konserten begynte, og litt tid etterpå.. Gjennom høytaleren kunne man nyte musikk fra Fairport Convention, Neil Young, Bob Dylan, Patti Smith og desslike, akkurat som i hine hårde dager. Så da er det vel håp for dagens studenter allikevel da, selv om de må tilbringe studietiden på et utested som heter Bingo’n….
P.S
Da jeg våknet i dag tidlig var jeg fremdeles i godt humør og småhumret over opplevelsen kvelden før. Jeg har egentlig kost meg med den hele resten av dagen også. Så stor takk til herrene Vold, Reiersrud, Ibsen og Guthrie (og Vigen)