Støre i Geneve, og så Høybråten da

I Geneve pågår det for tiden en rasismekonferanse i FNs regi. Irans president, Mahmoud Ahmadinejad, holdt der i går en visstnok skandaløs tale som fikk de fleste europeiske land til å reise seg og forlate salen. Nå vet ikke jeg nøyaktig innhold i denne talen, disse sitatene er de eneste jeg har funnet:

1) ”For å kompensere for de skrekkelige følgene av rasisme i Europa, hjalp verdenssamfunnet et brutalt og undertrykkende regime til makten i Palestina,”

2) Ahmadinejad betegnet videre i talen sin FNs sikkerhetsråd som ”et system hvor verdens stormakter diskriminerer andre”, og tok til orde for å bekjempe «misbruket til sionistene og deres støttespillere».

3) ”Det er på tide å reformere FNs sikkerhetsråd, inkludert den diskriminerende vetoretten”, sa Ahmadinejad.

4) Han kritiserte Israel for å være en rasiststat.

Med det forbeholdet at talen inneholder mer enn jeg har funnet ut ved overfladisk finlesing at nettutgavene til Dagsavisen, Dagbladet, VG, Aftenposten og ABCnyheter, så inneholder vel ikke disse utdragene av Ahmadinejads tale noe spesielt dramatisk politisk sprengstoff, eller gjør de  det?

Det er mulig det er noe i veien med meg, men jeg klarer altså ikke helt å få tak i hva som er så fryktelig ille, eller hva som er direkte feil med disse sitatene, så om noen kan hjelpe meg med det, så hadde det vært fint.

Sitat 1) Den ensidige støtten til staten Israel etter krigen hadde jo Holocaust som bakteppe, hadde det ikke?

Sitat 2) er mer tvilsomt. FNs resolusjoner baserer seg på flertallsvedtak, og det er nå en gang slik at når noe vedtas, så blir andre ting IKKE vedtatt. Dette er ikke diskriminering, men demokrati. Og å trekke inn sionistene og deres støttespillere i den sammenhengen er vel på skyte langt over mål. FN har vedtatt en mengde resolusjoner mot Israels politikk. (og jeg er ikke en gang sikker på om det er riktig/”lovlig”/akseptabelt å sette likhetstegn mellom sionisme og den politikk som Israels til enhver tid fører) Men FNs problem er uansett  at det har vært umulig for organisasjonen å sette makt bak vedtakene.

Sitat 3) er så langt jeg kan begripe uproblematisk. Det er lov å mene at det faktum at noen nasjoner, (de vestlige seierherrene etter andre verdenskrig + Kina), skal ha fast plass, og endog vetorett i Sikkerhetsrådet, er diskriminerende og urettferdig. Det er klart det er det, og så vidt jeg vet så er dette en diskusjon som pågår så å si kontinuerlig. Men ingen vil gi fra seg posisjonen sin, uansett hvor udemokratisk den delen av FN-systemet er.

Sitat 4) er veldig problematisk, men til en viss grad forståelig. Israel har vært kritisert for å behandle palestinere på en apartheidlignende måte av langt mer moderate krefter en mannen i Teheran. Egne veier for israelitter, kollektiv avstraffelse av palestinere. Konfiskering av palestinske enkeltindividers jord. Trakasserende kontrollposter. Soldatens holdninger til palestinske sivile nå senest under krigen på Gaza. Alt dette er velkjent, og om det ikke er uttalt, politisk vedtatt rasisme, så ligner i hvert fall praksisen på rasisme. Men jeg kan skjønne at her er det på plass med nyansering, noe som nok er ganske så fremmed for Irans president.

———–

Før talen kritiserte Støre land som planla å marsjere ut, for å fordype og forsterke motsetninger”, så Jonas Gahr Støre valgte som en konsekvens av egne ord å bli sittende i salen og høre på den iranske presidenten. Støre skulle være neste mann på talerstolen, og benyttet anledningen til og notere seg hva som ble sagt, og til å lage et tilsvar på direkten. Noe han også gjorde, i følge rapportene, på en ordentlig og ryddig og klar og direkte måte.

”Jeg synes det er en grei markering å forlate salen i noen tilfeller, for meg hadde grensen gått om han hadde fornektet Holocaust, men i denne sammenhengen syntes jeg det var riktig å høre hva han sa, for å gi mine egne argumenter mer tyngde” sier Støre etterpå.

 

Ja, Nettopp! Det er som jeg skulle sagt det selv. Prisverdig klar tale fra utenriksministeren vår. Selv om Irans president og hans applauderende støttespillere er fastlåste i hodene side, så trenger da ikke motstanderne demonstrere at de dialogmessig er på linje ? Skal FN ha noen funksjon må faktisk ting diskuteres.

I mine øyne er de som marsjerte ut, og de som i utgangspunktet boikottet konferansen av frykt for Israelkritikk, nesten like blokkerte i hodene sine som Ahmadinejad. Boikotten må jo eventuelt komme på et senere tidspunkt, når det, etter at konferansen har vart en stund, viser seg umulig å komme frem til en felles resolusjon. Da kan man gå ut og snakke i klartekst hvorfor det ble mislykket.

Men ikke før man har prøvd, det blir bare dumt.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre roses naturligvis av jødiske ledere for sin tale i Genève.

Også FNs generalsekretær, Ban Ki-moon, mener at det var riktig av Støre å ta til motmæle fra talerstolen, istedenfor å forlate salen. ”Han ga meg ros for å ha talt den iranske presidenten imot”, fortalte Støre etter møtet.

Men KrF-leder Dagfinn Høybråten er naturligvis ikke enig med The International Jewish Caucus og FNs generalsekretær og desslike. Han kaller Støres beslutning «trist og uforståelig» og mener den norske utenriksministeren burde ha forlatt salen.

Jeg lurer fryktelig på hvorfor det? Hva var et som egentlig var trist og uforståelig ved Støres opptreden? Kom Støre med noen noen som helst form for støtte til Ahmadinejad? Eller er poenget Høybråten at alt som kan minne om kritikk av ”Det Hellige Land”, også oppfattes som kritikk av kristendommen? Vel, uansett så kritiserte ikke Støre Israel, han ga et motsvar til en mann som fornekter holocaust og som vil feie Israel på sjøen. Er ikke det ålreit gjort da?