Enhetsskolen er en saga blott.
Det fantes en tid da vi alle leste omtrent det samme i løpet av skolegangen. Nordahl Rolfsens Lesebok ble avløst av Torbjørn Egners Lesebok. Alle elever fikk på den måten en felles ballast med seg videre i livet. Det kan sikkert diskuteres for og i mot hvor klokt det var og det finnes sikkert gode bevegsgrunner for at prinsippet ble forlatt. Høyressamfunnets krav om mangfold og valgfrihet har jo stått sterkt helt siden Willochs inntreden i regjeringskonrtoret midt på 80-tallet. Mangfoldsmantraet står fremdeles sterkt den dag i dag, og jeg må vel si meg enig at det for så vidt er bra. Ensretting og sentraldirigering fremstår knapt som brukbare fasitsvar til noen av dagens aktuelle spørsmål.
Men jeg kan ikke helt fri meg fra tanken om at ideen om en felles kulturell litterær ballast har noe for seg allikevel. Eller har noe for seg IGJEN.
Vi lever i et samfunn som blir mer og mer fragmentert. Flimrende medier setter dagsordenen. Vi blir mer og mer mobile. Familiestrukturer endres. Nettverk går i oppløsning. Arbeidsliv endres. Kulturer møtes. Materiell velstand opphøyes til religion. Religioner mister grepet på folk. Politisk tilhørighet er tabu. vi foretar klassereiser. Sosiale regler endres. Felleskapet er under press. Flimrende medier setter dagsordenen.
Nå er ikke slike endringer noe nytt. Samfunn har alltid endret seg. Det nye er at nå skjer det i et voldsomt tempo, og hele tiden. De stabile bakkekontaktpunktene som skal gjøre oss til gagns og duglege menneskje er ikke veldig lette å få øye på. Kort sagt, så er både vår felles identitet og hver enkelt individs tilhørighet under et voldsomt press.
Det er mange dommedagsprofeter som kunne ha utdypet dette temaet, og sikkert noen som ser fremtidshåp og som priser det som skjer. Men jeg akter ikke å dvele mer ved akkurat denne utviklingen nå, selv om jeg er litt opptatt av akkuart dette, Jeg kommer nok tilbake til et lignende tema ved en senere anledning, om jeg kjenner meg rett. Og det gjør jeg jo.
Poenget er ikke at alle skal gjøre nøyaktig det samme, lese det samme og tenke det samme hele tiden. Men jeg mener altså at tanken om å ha en kjerne av felles kulturell ballast, noe som ALLE kan assosiere noe med, vil være en god ide. Jeg synes altså at det bør finnes et felles litterært pensum for alle skoleelever i landet vårt. En KANON for barn og unge, noe alle skal ha ved utgangen av 10. klasse. Dette vil bidra til å skape en felles referansebakgrunn, uavhengig av kulturell opprinnelse og sosialt ståsted Dermed vil sannsynligvis også felleskapfølelsen til de som vokser opp på våre trakter bli styrket. Jeg tror at akkurat dette er veldig viktig. Identitetsbygging. Det å oppleve at du faktisk vokser opp i en sammenheng, det å oppleve at andre også har et forhold til, og en forståelse for, din tenkemåte er særdeles viktig i denne hurramegrundttiden.
Jeg tror også at det å bli kjent med sterke tekster når man er i en lett påvirkelig alder er med på å utvikle empati hos leserene. Det vil jo i såfall være bra, kanskje et ørlite bidrag fra fellesskapet til å motarbeide mobbing? Uansett, empati er en undervudert og neglisjert egenskap i individsamfunnet vårt, der gull og glitter og glamour og gevinster har langt høyere status enn nestekjærleik. Alle monner drar, liker jeg å tro.
Altså, her er et forslag til lesestykker som jeg mener kan forsvare sin plass i en litterær kanon for barn og unge i landet vår, den oppvoksende slekt:
BERRE EIN HUND – PER SIVLE.
MARKEN – ALF PRØYSEN.
KEISERENS NYE KLÆR – H.C. ANDERSEN (dansk).
FADEREN – BJØRNSTJERNE BJØRNSON.
DEN BARMHJERTLIGE SAMARITAN – GUD (midtøsten).
JOHANNES EVANGELIUM. KAP. 8, VS 1 – 11 (Den av dere uten synd, kast den første stein) – GUD (midtøsten)
MARGARETE KIND – DIKKEN ZWILGMEIER.
DAMOKLES SVERD – UKJENT (gresk).
IKAROS OG DAIDALOS – UKJENT (gresk).
PiIKEN MED SVOVELSTIKKENE – H.C. ANDERSEN (dansk).
ITTNO KNUSSEL – BARBARA RING.
ROTTEFANGEREN FRA HAMELN – UKJENT (tysk).
ATT DØDA ETT BARN – STIG DAGERMANN (svensk)
og til slutt bør alle ha lest seg gjennom minst en roman, jeg velger naturligvis:
KURTBY – ERLEND LOE.
Jeg innser at jeg har lagt hovedvekten på relativt gamle tekster. Det har selvfølgelig sammenheng med hvem jeg er, og hva jeg har lest. Men for meg ligger det, i akkurat denne sammenhengen, et poeng i videreføring av tradisjoner. Jeg har altså med vilje unnlatt å fylle opp med moderne spenstige tekster.
Alle tekstene jeg har plukket ut har tålt tidens tenner veldig godt, (forutsatt naturligvis at de blir presentert på et modernisert språk); jeg har selv nylig lest de fleste av de. Tekstene tar opp allmengyldige temaer på engasjerende måter, og representerer tankemåter og tradisjoner som vi kanskje ikke har vært så flinke til å overføre til de yngre generasjoner. Tekstenes alder i seg selv vil forresten kunne bidras til å gi leserene antydninger til kulturelle røtter, fortiden kan komme litt nærmere, og det er også bra.
Det finnes mange andre tekster også, jeg mangler noe for de yngste ungdommene. Forslag mottas med takk. En ferdig kanon med om lag 20 – 25 tekster som skal være obligatorisk lesing for barn og unge mellom femte og tiende klasse hadde vært noe å starte en fokeaksjon for, på facebook for eksempel…
ROBERTS FRIE FLYT 
Jeg foretrekker heller; Amuletten fra samakrand( og oppfølgerene) , twilight serien 😉
Og mere ungdomsbøker 😉
Har bare en anbefaling til barn og voksne i alle aldre jeg, les Sirkus Benito kommer til byen skrevet av Ole Lund Kierkegaard. Den er så utrolig morsom! Har du et barn som ikke liker å lese, så kom med denne 🙂
Gummitarzan av samme forfatter er også morsom, så kan anbefale den i samme slengen.
Hei! Fint tiltak. Et par oppfordringer:
1. Glem «obligatorisk»
2. Glem «Høyre / Venstre», leselyst er alt for viktig å fremme til at den dimensjonen bør blandes inn i det.
Lajla – Friis. Boken om ei norsk jente som vokste opp hos samer et mitt hovedsavn blant ellers utmerkede forslag.
Enig med de som er inne på at det viktige er ikke hva de leser, men at de leser.
Et helt klart must(ungd.skole elever)
«BOKTYVEN»
Vokste opp i et miljø med dårlig rykte og en skole med over 60% barn med innvandrerbakgrunn.
Boken «Bibbi Bokkens magiske bibliotek» startet en lesebølge på skolen! Selv de tøffe gutta som gjorde det dårlig på skolen elsket denne! En annen bra bok er «Jeg tar sjansen».
Disse bøkene gir virkelig leselyst 🙂
Hvorfor må det være «sjønnlitteratur»?
Har opp gjennom tidene forsøkt å lese flere av de anbefalte bøkene men klarte aldri å bli engasjert, oftest klarte jeg ikke å bli ferdig. Biografier og historie derimot engasjerte.
Jeg forsøkte å se «geniet» i disse såkalte «skjønnlitterære geniene» men finner det ikke. Jeg kunne selvfølgelig ikke skrevet en tilsvarende historie men sammenlignet med virkelige hendelser er disse oppdiktede historiene av liten verdi. Foreslår følgende bøker som bør være obligatoriske.
XU.
Historien om den hemmelige spion orginisasjonen XU er en studie i hvordan man kommer lengre med inteligens en med makt.
Linus Thorvalds, Just for fun
Historien om hvordan Linus Thorvalds laget kjernen til opperativ systemet Linux hjemme på gutterommet og la dette ut på internet. Hans avslappede holdning til rikdom og berømmelse bør stille en del spørsmål om vårt eget jag etter rikdom og status.
Biografien om Steve Jobs.
Steve Jobs, «avdanket hippie» som gikk i sort kjortel og praktiserte yoga på kontoret. Steve var en avviker som ble skviset ut fra bedriften han selv startet men ble headhuntet tilbake en del år senere. I mellomtiden hadde han sløst bort en formue men også gjort en smart invistering, kjøpt Pixar som senere ble verdens største leverandør av computer gennrerte annimasjonsfilmer. Problemet var bare at han hadde glemt han eide Pixar………
De som tapte krigen.
Historien om frontkjemperene som dro ut for å hjelpe Finland i krigen mot Russland. Nazi tyskland adopterte disse styrkene inn i SS og på denne måten ble frihetskjemperene assosiert med Nazi tyskland etter krigen. Reflekterer man litt over boken bør man få med seg at man skal være svært forsiktig med å dømme før man har alle fakta på bordet.
Som barn husker jeg best «Historien om» bøkene. Walt Disney, Henry Ford og Thomas A Edison var mine favoritter. Nydelige, lettleste barnebøker som var min inntreden til bøkenes verden. Dattera mi på 8 er akurat i gang med Disney og det ser ut til at den slår til her også.
Maria Gripe sine bøker gav meg mye nyttig tankegods med på veien…
Og – enig i det som skrives om at det faktisk er foreldrene sitt ansvar å vekke leseinteressen. Min (e) mor/far/besteforeldre/tanter/onkler leste for meg HELE tiden da jeg var liten (0 – 10år). I tillegg hadde jeg de FANTASTISKE røde eventyrkassettene, slik at jeg kunne både høre, se bilder og lese samtidig. Supert!
(Godt og interessant blogginnlegg, og mange gode innspill)
Enig med Bokormen
Det er ikke så kjempeviktig hva barn leser, bare de leser noe og blir venner med ord.Den såkalte kvaliteten kan komme senere.barn kan like gjerne lese Frøken detektiv som Thorbjørn Egners bøker
Jeg er veldig enig med hva Bokormen sier
Det er ikke så veldig viktig med hva barn og unge leser, bare de leser NOE,
man må først og fremst bli venner med ordene, den såkalte kvaliteten kan komme
senere
Til alle barn: les Donald og Frøken Detektiv med god samvittighet, dere tar ikke
skade av dem
Bokormen 2
Og selvfølgelig Ni Liv og Shetlandsgjengen av David Howarth (kommanderende offiser ved shetlandsbasen under krigen) og kanskje Felttoget i Norge av Otto Ruge.
Nå har det kommet mange gode bøker her, men jeg klarte ikke og se en serie som er en viktig del av Norsk literaturhistorie, nemlig Morgan Kane. 😀
Ellers er det ikke mye og legge til, annet en kanskje Intet Nytt fra Vestfronten av Eric Maria Remarque, The War in Gaul av Gaius Julius Cæsar, Rapport fra nr. 24 av Gunnar sønsteby og de 2 bøkene (ofte slått sammen til 1) av Max Manus.
1) Jack London: «Ulvehunden» & «Når vildyret våkner»
2) Jules Verne: «En verdensomseiling under havet»
3) Mark Twain: «Huckleberry Finn»
4) Roald Dahl: «Charlie og sjokoladefabrikken»
5) Daniel Defoe: «Robinson Crusoe»
6) Walter Scott: «Ivanhoe»
7) William Golding: «Fluenes herre»
8) Alexandre Dumas: «De tre musketerer»
9) Henri Charriére: «Papillon»
10)David Howarth: «Ni Liv»
Til bibliotekar
Det du skriver stemmer ikke. I følge dagens læreplan kan man i skolen arbeide med all slags litteratur som er oversatt til norsk. Men læreplanen gir lærerne stor frihet til å selv velge hvilke tekster de vil arbeide med. Dermed vil tekstutvalget bli sterkt preget av den enkelte lærer, eller eventulet læreverk eller tradisjoner som den enkelte skole har.
http://www.utdanningsdirektoratet.no/grep/Lareplan/?laereplanid=710976&visning=2
Noen bøker jeg sterkt kan anbefale er barnebøkene om «Kathrine og Sofie», skrevet av Grethe Haagenrud. Historien følger de to søstrene på 6 og 8 år som bor i Finnmark under krigen. De opplever tvangsevakuering fra Finnmark, bombing og flyalarm, og senere kommer de tilbake til Vadsø etter at krigen er slutt.
Husker mamma leste dem for meg og søstrene mine når vi var små, det var utrolig spennende! Samtidig får man innblikk i hvordan forholdene var under krigen, på en barnslig og enkel måte, der de små gledene står sterkt! Morsom og veldig god litteratur!
Som Liv sier, så er det foreldrenes ansvar å skape leselyst. Jeg har gjort samme erfaringer som henne. Det gjelder å gjøre barna interesserte i å høre gode tekster og historier. Da kommer leselysta av seg selv.
Men – man bør ikke stoppe å lese for barna etter at de har lært seg lesekunsten selv. Selv barn opp mot ungdomsskolenivå synes det er stas å bli lest for. Det er bare å heve lista litt i forhold til hva man leser for dem.
Norges første barnebok : I brønden og i Tjernet skrevet i 150, ukom i 1851.
Dette er en fantasifull selvbiografi, høyaktuell i dag, skrevet av Jørgen Moe om sin oppvekst på farsgården Mo.
Bøker med både spenning og verdier trenger ikke være kjedelige. Hardy-guttene er en kjempe fin bokserie for de mellom barne- og ungdoms-trinnet. Man har også David Crocket serien, (vet ikke helt om jeg skrev det riktig, lenge siden jeg leste de nå) denne serien inneholder mye spenning og masse historie/skildringer om Amerika.
For de litt eldre har Lars Saabye Christensen flere gode bøker.
Dette er bøker som jeg hadde stor glede av når jeg var mindre. Serier er også ganske genialt å begynne på siden man da har lyst til å lese videre for å lære mer om historien til personene som finnes i disse.
Har ikke lest alle kommentarene, så noen har kanskje allerede nevnt det, men hele poenget etter min mening og personlige erfaring, er så fort noe er obligatorisk i skolen, eller i forbindelse med skolen mister mange lysten av den grunn alene. Det går heller ut på om lærerne er flinke og engasjerte nok til å få med seg elevene. Ved å «oversette» en eldre tekst til noe de yngre kan relatere til, skjønner de hvorfor de leser det, finner meningen i det, og dermed vekker nysgjerrigheten til litteraturen. En metode hadde kanskje vært og legge til noen obligatoriske bøker uten analyseringer eller prøver om det. Hvis de har spørsmål til boka i ettertid kan de spørre. Lese for å lese boka= gjøre gode gjerninger for å være god (på en måte) Jeg synes også litteratur er viktig, og desto viktigere nå i den elektroniske hjelpemiddeltiden.
Noen forslag:
Morovers -Andre Bjerke
Mio, min Mio -Astrid Lindgren
Kabalmysteriet -Jostein Gaarder
bokserien av Arne Bergren (Kornetten osv)
Beatles -Lars Saabye Christensen
Greven av Monte Cristo -Alexandre Dumas. Fint tiltak.
bøker jeg husker godt fra min barndom er:
knerten og lillebror-serien av anne cath vestly
k-serien av johan arnt strøm
den vesle vampyren-serien av angela sommer-bodenburg
dette var bøker som ga meg masse leseglede, noe som virkelig er viktigere enn at barna skal lese traurige bøker bare fordi det er store litterære verk..
For de minste:
Nordquist – Gubben & Katten
Bergström – Albert Åberg
Bringsverd – Ruffen
Milne – Ole Brumm/Huset på Bjørnehjørnet
For de litt større:
Lindgren – Mesterdetektiven Blomkvist/Brødrene Løvehjerte
Adams – Flukten til Watership
Gaiman – Coraline
Barker – The Thief of Always
Tolkien – Silmarillion
For de store:
Saabye Christensen – Beatles
Bjørneboe – Bestialitetens historie
Ambjørnsen – Den siste revejakta
Orwell – Animal Farm
I barneskolealder var jeg på biblioteket en gang i uka for å hente hjem ett nytt lass med bøker. Jeg var en skikkelig lesehest, og det er ingen tvil om at det ga meg fordeler på skolen.
Dersom jeg tenker tilbake var nok dette bøkene som satte størst inntrykk:
– Anne Frank’s dagbok
– Astrid Lindgren sine bøker. Brødrene Løvehjerte, Alle barna i bakkebygrenda og Mio min Mio spesielt.
(Jeg fikk forresten nylig beskjed av min 10 år gamle niese at hun ønsket seg «masse bøker av Astrid Lindgren»)
– Lillebror og Knerten-bøkene til Anne C. Vestly
– Bibelen i bilder bøker. Husker ikke hvilken serie. Men de var nesten ALLTID utlånt, og i klassen min las til og med de tøffeste gutta disse bøkene. Utrolige flotte farger og tegninger.
– Barn 312
– Lånerne (Ser noen har foreslått den allerede)
– Roald Dahl bøker. Spesielt Mathilda, SVK og Gutt
«Muffe tar saken» er en viktig og lettlest bok. Den lærte meg at ikke alt er som det ser ut til, og at dårlig oppførsel kan komme av andre grunner enn at noen er bare «slem» eller «ond», men også av ting man trenger hjelp til! Dessuten er boka kjempespennende og enkel og lese.
Det er ikke skolen som skal vekke leselysten til barna. Det er foreldrene sin jobb! Man må begynne tidlig, lese for dem fra lenge før de kan snakke. Man må også tilby lektyre som er tilpasset alder og interesser. Jeg har en sønn som leser minst en time hver kveld, frivillig. Vi kjøper stadig bøker, både nye og brukte på loppemarked eller ved biblioteksutsalg. Vi låner også mye bøker. Å like bøker er også noe som må læres slik som matkultur.
Illustrasjoner er også viktig, jeg anbefaler alle bøkene til Svein Nyhus og Gro Dahle, Ulf Stark og Fam Ekman.
Uten tvil:
Astrid Lindgren – Sunnaneng
Hoi, her var det utrolig mye bra litteratur.
For småttiser må en naturligvis begynne med litt bilder, og kan varmt anbefale Barbapapa-serien og Albert Åberg – selv om den første ikke akkurat er stor skrivekunst. Etter de MÅ man nesten ha med seg Asbjørnsen og Moes samlede pluss H.C. Andersen (samtlige). Flotte eventyr !!
Når barna blir litt større – Tarzan og Jungelboken. Glem forøvrig alt Disney har vist – dette er ganske brutale skidringer med blod og gørr.
Ennå litt større (ungdom) vil finne fantastisk språk og historie(r) i Dumas tre serier om de tre musketerer og greven av Monte Christo.
Ellers savnet jeg to bra bøker om tunge temaer for ungdom; Guillous Ondskapen – den BURDE alle lese. Ellers – noe som er mer tema enn språk igjen: Sven Hazel og hans serie om annen verdenskrig.
Syv følgende superpopulære bøker hjemme hos oss:
Lånerne
Lillelord Fontelroy
Harry Potter
Sofies verden
Teskjekjærringa
Bøkene om Frans
Bøkene om Rampete Robin ( min lesevegrende sønn spratt i seng og vi hørte han lo så mye at han nesten sluttet å puste! (-: )
Hilsen mor til to jenter og en gutt
Problemet er at litteratur ikke er ett eget fag. Faget heter norsk, dermed skal man lese norsk litteratur. Til nød nordisk. Dette er fordummende. Det gjelder spesiellt på videregående.
Vi lever i ett av de mest navlebeskuende land i europe. Det er fullt forståelig og var nødvening når vi måtte bygge vår norske identitet. Idag fratar det våre elever muligheten til å sette seg inn i verdenslitteraturen.
just my 2cents
De fire og han som gjør galt verre, triologien av Hans Fredrik Follestad. Der har du 3 bøker alle nordmenn burde lese :]
Det er for avansert til at jeg giddet å svare.
Voksne skjønner ikke uansett!
Jeg må si at Jannern kom med en del tittler som jeg er enig i hører hjemme blant de obligatoriske tekstene som barn og ungdom burde lese (Ringenes Herre, Jules Vern, R.L. Stevenson etc.).
Vil generelt nevne at Anne Cat. Vestly og Astrid Lindgren har mange fine titler som også har «tålt tidens tann».
Jeg er også en fan av at gamle greske/norrøne/etc.-eventyr blir allmennlære, noe jeg egentlig synes skolen er flinke med å innføre.
Som har blitt nevnt tidligere. LeseLYST er mye mye viktigere enn hva som blir lest. Alt alt for mange ungdommer ser på lesing som en uting. Noe kjedelig og kjipt som de bare blir tvunget til å gjøre. Når man da prøver å prakke på dem kjipe gamle og grå tekster som Markens Grøde, drepes naturligvis enhver leselyst.
Gi ungdommen spennende og fengende bøker. Gi dem Brødrene Løvehjerte, Harry Potter, Tolkien og Skogland. Og også mindre annerkjent litteratur, som likevel fenger i den alderen, som Animorphs eller Enders Game.
Vekk leselysten, for jeg tror ikke nødvendigvis en tiltrekning til det litterære er noe som følger med intelligens, jeg tror intelligens følger med lesing.
Forfattere er i de fleste tilfeller personer med over middels intellekt, og dette smitter tildels over gjennom at man tar til seg de tanker og følelser som de etterlater seg på papiret..
Barn og ungdom burde lese mer klassikere
Valgfri bok av Jules Verne (Anbefaler reisen til jordens indre)
Diverse norske folke eventyr er også viktig å kunne
Noe av brødrende Grimm (orginal eventyrene)
Skatten på Sjørøverøya (Robert Louis Stevenson)
Brødrene Løvehjerte (Astrid Lindgren)
Insektsommer (Knut Faldbakken)
Sult (knut Hamsun)
En glad gut (Bjørnstjerne Bjørnson)
Peer Gynt (Hentik Ibsen)
Ringenes herre (J.R.R Tolkinen)
Kunne sikkert nevnt mange flere verker jeg mener alle over 20 bør ha lest. Men får gi meg for denne gang
I stigende rekkefølge:
Svein og rotta
Brødrene løvehjerte
Harry Potter
Pride and Predjudice
Jane Eyre
Anna Karenina
Beatles, Bly, Lillelord, Møtet ved milepælen
Til Larsern som har kommentert over her: Sinna mann er da absolutt en bok man skal være forsiktig med! Den er jo først og fremst rettet mot barn som har opplevd vold i hjemmet, kan fort bli for sterk kost for noen barn!
Ellers så syns jeg det var noen fine bøker og tekster, vil og anbefale Vaffelhjarta av Maria Parr 🙂
Hvem gidder å lese det utrolig lange innlegget ditt?
Gi meg anbefalinger for barnlige voksne! Vi som fortsatt liker gode bøker.
Først vil jeg si at jeg er enig med deg i mye av det du skriver. Det er vel sånn at mange skoler bruker de samme tekstene på de forskjellige trinnene, slik at barna får en felles litterær kompetanse gjennom skolegangen. Flere av tekstene du velger, er så vidt meg bekjent, på pensumlista på de skolene jeg kjenner til.
Ellers så vil jeg si at Larsern kommer med flere gode forslag. Dette er gode bøker som tar opp viktige temaer.
Selv synes jeg flere eventyr kunne vært skrevet opp på lista. Eventyr er en del av vår kulturarv, og mange tekster krever at du kan trekke inferenser til eventyr for at du skal få fullt utbytte av dem.
Jeg vil også anbefale bøkene om Samson og Roberto av Ingvar Ambjørnsen. Dette er tre gode bøker der en tar opp viktige temaer (og mindre viktige) på en humoristisk måte. De passer for 6-7 åringer og oppover.
Legenden om Narnia bøkene er veldig bra.
Kanskje spesielt Legenden om Narnia: Løven, heksa og klesskapet. Den siste striden er også veldig bra. Men da burde man ha lest hele serien!
Hmmm, interessant blogg og interessant liste – selv med tusenvis av timers lesing bak meg må jeg innrømme at Dagermann har sklidd unna. Skal finne den teksten!
Mine valg er farget av min oppvekst på 60- og 70-tallet, hva jeg ser fenger den oppvoksende slekt i dag og noen nye favoritter:
1. Astrid Lindgren: Brødrene Løvehjerte
2. Tolkien: Hobbiten
3. Erlend Loe: Kurt blir grusom
4. Cormac McCarthy: The Road
5. Et utvalg dikt av Inger Hagerup
6. Lars Saabye Christensen: Beatles
7. J.M. Coetzee: Disgrace
8. Dag Solstad: 25. septemberplassen
9. Et utvalg dikt(sanger) av Bob Dylan
10: Knut Hamsun: Markens grøde
Tror leselysten blir litt drept om en fokuserer på de eldste verkene. En bør heller fokusere på å vekke leselysten til ungene, før en setter dem på historier med en tanke bak. Eller et sterkere fokus på nyere literatur, hvor ungene/elevene kjenner seg igjen, og kan assosiere seg med situasjonene som karakterene er i.
Det er bedre å «varme opp», for også bygge videre med noe tyngre literatur!
I løpet av ungdomsskolen og vgs (jeg gikk ut av vgs i 2008) var vi gjennom de aller aller fleste av de tekster og bøker som er nevnt her, så kanskje det ikke er så ille likevel?
Historiene om de Fem var bøker jeg rett og slett elsket, leste hele serien mange ganger. Kan varmt anbefales for litt eldre unger.
Kjetil Skådel.
Min mening om dette er at skolene heller bør prøve å få opp leseLYSTEN til barna, og da tror jeg det er viktig å satse på det som barna har interesse av og bøker som de oppfatter som morro å lese.
For noen som leser lite er det vanskelig å komme seg gjennom mange av de bøkene skolene «tvinger» elevene til å lese, siden dette ofte er gamle bøker skrevet på et forelda norsk og med mange sjulte meninger.
Jeg mener at det er viktigere AT de leser enn HVA de leser.
Måken Jonathan av Richard Bach
Fantastisk bok om å tro på seg selv, som passer for barn i alle aldre… 🙂
– Snill
– Sinna Mann
– Skatten på Sjørøverøya
– Skråninga(eldre elever)
– Brødrene Løvehjerte
Noen bøker jeg mener er gode og inneholder en del viktig livslærdom + empati.
Et utvalg av Håvamål, og minst to tekster fra Asbjørnsen og Moe.