Status. Oktober 2009. Datadrøs.

Det er vel tid for litt datadrøs igjen, men er det egentlig noe å snakke om som aldri har vært snakket om før? Hva skal man egentlig si? Verden går sin gang. Årstidene skifter. Ting hender i det store, og i det små. Eller de hender ikke i det hele tatt, selv om de burde hende. I det siste har det vært en del hendelser som hadde fortjent noen kommentarer, men som jeg har latt være i fred: Vinterfornemmelsen gjør det vanskelig å sette sammen ord

En prematur og handlingslammende fredspristildeling med uante konsekvenser, både for vinneren og prisen. En sendrektig og visjonsløs regjeringskabal. Pakistan vil plutselig utrydde sine tidligere hemmelige alierte, Taliban, og bruker i den forbindelse metoder mot sivilister som Israel nok nikker gjenkjennende til. Oljefondet er ikke så etisk allikevel, og SV mener det er helt greit så lenge de kan late som om de får være med å bestemme. Svineinfluensaen har kommet, endelig, men ikke vaksinen. Riksrevisjonen slakter vegvesenet, voksenopplæringen og NAV, men det er visst ingen som har ansvar for noe som helst. Mussolini er på sett og vis tilbake i Italia; all makt på en hånd. Italiensk politikk minner forresten mer og mer om italiensk operette, librettoen er så over the top at ingen ved sine fulle fem tror på den. Ari Behn (  http://27249.vgb.no/2009/05/14/ari-behn-en-ekte-musketer/ ) er litt trist for tiden. Asterix er 50 år, det er visst et annet jubileum i disse dager som jeg burde komme på, men som jeg har glemt. Bjarne Haakon har bestemt seg for ikke å gidde stå opp om morran. De dukker stadig opp mer snusk vi kan kose oss med rundt de hvite menns byrdefulle oppdrag i Kongo, det er da noe. Nå har de visst blitt syke også, våre tapre gutter på tur.

A propos Kongo: Er det noen som har lest Astrid Lindgren? Man kan jo begynne å lure på om den godeste Lindgren var litt småsynsk, eller kanskje hun bare hadde en velutviklet kulturforståelse? En kollega fortalte meg nemlig at vi i den første Pippi Langstrømpeboken kan finne følgende opptegnelse:

«FORRESTEN SKAL JEG SI DERE AT I KONGO ER DET IKKE ET ENESTE MENNESKE SOM SNAKKER SANT. DE BARE LYVER HELE DAGEN. BEGYNNER KLOKKA SJU OM MORGENEN OG HOLDER PÅ HELT TIL KVELDS. SÅ HVIS JEG SKRØNER LITT AV OG TIL, SÅ KOMMER DET AV AT JEG HAR VÆRT …. LITT FOR LENGE I KONGO»

Moro. De fleste av oss har jo hørt om et par andre som også har vært litt for lenge i Kongo. Og vi vet jo, vi som leser barnelitteratur, at Pippis omgang med sannheten fortsatte å være ganske så omtrentlig selv om hun altså kom seg hjem fra Kongo i god behold. Så nå er norske medier advart om akkurat det. Og norske avislesere også. Pippi bosatte seg forresten i Villa Villakulla, et sted i Sverige.

Uansett, hele det kongloesiske drama minner meg om rettsprossessen i Charles Dickens’ Bleak House, med Indiana Jones som forsvarsadvokat. Alt spritet opp med en salig blanding av Franz Kafka og Monty Python. Og altså Pippi.

Sympatien min er på ingens side, om noen skulle lure på det.

_____

Kasper har fullført dressurkurset, så nå begynner han å bli litt umulig. 11-åringen fikk diplom som har blitt behørig rammet inn. Den oppbevares med stolthet på et av jenterommene, sammen med tusen andre ting. Nå har vi tenkt å fortsette med andre former for hundetrening. Det er nemlig ingen nye hundeskjønnhetskonkurranser på gang før på nyåret. Så de to kan jo drive på mange andre aktiviteter,  mens jeg rusler litt rundt omkring med gamlehunden. Motivasjonen er fremdeles på topp hos begge to, og  samarbeidet fungerer bra.

I mellomtiden har 7-åringen lært seg å lese, og hun har i tillegg blitt en kløpper til å regne med fingrene. Hun er også blitt en retorisk mester som snur et hvert tilløp til irettesettelse til en forsvarstale der alle andre EGENTLIG har skylden fordi…. Bortsett fra det så skysses ungene til og fra bursdager med høy frekvens, mens vi alle venter på at Istid 3 skal komme på DVD. Og fjorårets badebassenger i Syden er naturligvis et stadig tilbakevendende samtalemne rundt middagsbordet.(  http://27249.vgb.no/2009/01/12/furumadonnaen-og-teroristene/ & http://27249.vgb.no/2009/01/08/gran-canaria/ )

Det opererte kneet mitt har grodd i nesten en og en halv måned, så nå gjør det vondere enn noensinne. Jeg har nok en betennelse på gang, det ene kneet er dobbelt så stort som det andre. Ikke veldig moro. Telefon til Mjøskirurgene i morgen tidlig. Reklamasjon. Og en enda mindre morsom telefon til jobben som jeg utsetter og utsetter.

Jobben, ja, der formidler vi etter beste evne norsk språk, kultur og tankesett til alt for mange elever. Med alle tilgjengelige midler (miming, kritt og overhead). Det er gøy. Jeg burde naturligvis engasjere meg i rammevilkårene. Mer penger ! Flere lærere! Det er noe å skrive om det! Nødvendig er det også. Jeg må vel bare innse at min tid på barrikadene er ugjenkallelig forbi. Forresten, jeg har vel egentlig aldri stått på så mange barrikader.

Sånn er altså tilstanden for tiden, på det jevne minus, kan man si. Men det verste av alt er jo at vinteren nærmer seg og nærmer seg og nærmer seg, og at jeg er helt hjelpesløs når det gjelder akkurat det. Mørket blir stadig mørkere. There’s nothing I can do about it.

All vintermaten (elg og svinekjøtt) er snart i hus, og da kan man jo alltids planlegge noen hyggelige blot ut over vinteren. det pleier å hjelpe på. Vi åpner allerede neste søndag, da elg/svinefarsen kommer i hus, rett fra slakteren. Da blir det kjøttkake på gaffel (eller på lompe) for oss og noen spesielt utvalgte. Og snart er det Mortensgås ( http://27249.vgb.no/2007/11/11/mortensgas/ ), og det blir jo stas da.

Så går det slag i slag, og er vi riktig heldige, så er våren her nesten før vi aner det. De visste hva de holdt på med, våre gamle norrøne stamfedre, når de blotet seg gjennom vinteren.

Og det er når alt kommer til alt, kanskje bedre å fryse litt en vinter på Lillehammer, enn å nyte tropevarmen i for eksempel Kongo? 

Tross alt?