Jeg vil aldri mer delta ved politiske valg.

Tid for generalopprør.

Jeg beklager at jeg  under valgkampen kom i skade for å bli revet med og argumentere til støtte for fortsatt rødgrønn regjering. ( http://27249.vgb.no/2009/09/06/taxman/ & http://27249.vgb.no/2009/08/26/valgkamp-frp-siste-ord-om-den-saken/ & http://27249.vgb.no/2009/08/24/er-det-egentlig-noen-vits/ ) Som mitt forsvar vil jeg anføre at jeg ble revet med av min instinktive motstand mot at FrP skulle få direkte innflytelse og makt.

Jeg vet ikke lengre.

Jeg har i alle år fulgt med i politikk og samfunnssaker. Jeg har også i alle år stemt ved valg. Jeg liker å tenke på meg selv som ganske bra orientert i politikkens verden. Har alltid syntes at det er interessant og spennende.

Ikke nå lengre.

Med bakgrunn i hendelser etter valget har jeg funnet det nødvendig å konkludere med at jeg fra nå av ikke kommer til å delta i valg,  Hvis jeg bestemmer meg for å stemme vil stemmeseddelen heretter være blank.

SV har alltid vært mitt foretrukne parti selv om jeg ved en gitt anledning har gitt stemmen min til partiet Venstre, og en gang  til og med til RV, ved et lokalvalg i Oslo for leeenge siden, dengang det var viktig å få Folkvord inn i bystyret.

Det kommer ikke til å gjenta seg, ingen partier kan regne med at jeg befinner meg blant stemmekveget.

Min beslutning er tatt på følgende grunnlag:

– Bjarne Håkon Hanssen ryggradløse retrett som «verdiskaper» innen «informasjonsvirksomhet».

– Dagens sykelønnsak. Overføring av flere utgifter til næringslivet i forbindelse med arbeidstakeres sykdom er en bombesikker oppskrift på hvordan skvise folk ut av arbeidslivet.

– Biodieselsaken. Selvskudd. Politisk håndverk som er Kongo verdig. I slekt med da de oppfordret  folk til å kjøpe diesel, for deretter hevet dieselavgiften for å forhindre at folk gjorde det.

– SV. Forvirrede hodeløse høner uten prinsipper, nå som de endelig har fått spise kirsebær. Ikke noe pent syn, langt i fra. (Jeg er forresten sikker på at de kirsebærene har ligget på sprit før de ble servert).

– Norges «enorme» «ambisiøse» satsing på å ligge «i front» m.h.t klimapoltikk. Store ord og handling på minussiden.

– Ukritisk videreføring av Clements skolepolitikk.

– Kaoset rundt massevaksinasjonen kunne også like gjerne foregått i Kongo. Til syvende og sist et poltisk ansvar.

– Mangel på store politiske prosjekter. Ingen store saker som gjennomføres fra A til Å. Veisatsing, jernbanesatsing et c. Alt dreier seg om tilfeldige lappverk med litt flikking her og der.  Mye takket være Sp naturligvis. Men norske politikeres generelle lokalsmålighet som uansett sak ender opp med en eller annen form for lokaliseringskrangel. «Når de får, må også vi få»…

– Den uforbeholdne og ukritiske støtten fra regjeringshold til datalagringsdirektivet.

– Det absolutte og totale fraværet av visjoner i norsk politikk generelt. Det er umulig å vite hvorfor poltikere velger å bli politkere. Hvor er ideene? Prinsippene? Ideologisk tenking?

– Manglende midler fra sentralt hold når kommunene pålegges nye oppgaver.

– Lokalpolitisk her i Lillehammer finnes det ingen partier med troverdighet. Alle har samarbeidet om å kjøre  kommuneøkonomien i grøfta og ingen vedkjenner seg ansvaret, ingen forklarer hva som har skjedd. Unntatt Rødt, som uansett ikke fremstår som et troverdig alternativ for meg.

– Jeg kan nok anføre mange andre større og mindre saker, men gidder ikke.

__________________

Det har sikkert ikke interesse for noen, men slik er nå saken: Når det gjelder norsk politkk, da heier jeg på ingen.

Dette er en beslutning som er tatt i frustrasjon og sinne, men den har modnet over en viss tid og jeg betrakter den for å være ugjenkallelig.

Jeg tviler nemlig på om det det noen gang i fremtiden kommer til å dukke opp politiske organisasjoner med troverdighet, grasrotfundament og oppriktig engasjement. Men om så skulle skje, vil jeg naturligvis kanskje revurdere standpunktet. «Gi meg de brennende hjerter».

Forresten, dette burde ha en viss interesse for de ulike poltiske aktører. Jeg tror nemlig oppriktig at når jeg  har bestemt meg for å sette meg varig på gjerdet, da har systemet et problem. Ikke fordi jeg er spesielt viktig eller trendsettende, men fordi jeg faktisk alltid har vært engasjert og hatt interesse for politikk og samfunnsrelaterte saker. Når strikken min har røket, da er det mange strikker der ute som er spent til bristepunktet.

____________________

Bare for å ha sagt dette: Høyresidens lommebokpolitikk har aldri vært på min banehalvdel, og kommer neppe til å bli noe alternativ for meg.

Så takk og farvel.