Folk

Hun tenker tilbake på tog som passerte,
mens hun sto på stasjonen, ubesluttsom og tenkte.
Det som var morsomt lot seg ikke gjennomføre,
alt det hun planla ble umulig å gjøre.
Den oppkjørte veien virket trygg og god,
penger til mat og et sted å bo.
Men noe ble borte, forsvant underveis;
det er utenfor veien du må være god til beins.
Folk er folk.

Hun steller i huset, omgås kun folk hun kjenner.
Hun dyrker et håp om at noe skal hende,
mens hun følger rutiner hun ønsker å slippe.
Hun vet han er våken men tør ikke si det;
at livet mangler mening, at hun teller hver time.
Hun ligger i mørket, hører hjertet hans banke.
Hun venter på søvnen, men har mest lyst til å danse.
Folk er folk, ikke maskiner.
Folk er folk, de går trett av rutiner.

Det hender i blant at hun sitter i feil bil,
men hun bremser i tide, før hun havner i feil fil.
For hun holder stø kurs, til og med når hun vingler,
vil ikke gi opp eller gå av i svingen.
Den oppkjørte veien virket trygg og god,
penger til mat og et sted å bo.
Men noe ble borte, forsvant underveis,
det er utenfor veien du må være god til beins.
Folk er folk.

Hun har mange planer som han aldri får høre;
utsette alt som hun synes hun bør gjøre,
bare glemmer rutiner hun ønsker å slippe.
Hun vet han vil svare: “for meg er det helt greit,
og det er ikke opplagt at jeg venter på deg,
for om du forsvinner, da vil jeg gripe sjansen.
Jeg har nemlig alltid hatt mest lyst til å danse.”
Folk er folk, ikke maskiner
Folk er folk, må ha mer enn rutiner.