Vinteren er slutt. Den var lang i år. Veldig lang.
Jeg har gått på tomgang. Jeg har egentlig bare fikset å gjøre det aller nødvendigste for å holde ting gående. Sosialt sett har jeg vel aldri vært så tilbakeholden.
Jeg har gang på gang tenkt å skrive mer her, men det har sjelden blitt noe av. Aktivitetsnivået har så vidt vært tilstrekkelig til å kunne sløve med «Bouncing Balls» på Facebook og zappe etter enda flere dårlige amerikanske krimserier på tv. Stusselig.
Det har ikke manglet på emner å skrive om. Ideer har jeg hatt mange av, og jeg har gjort flere forsøk på å sette meg ned for å realisere de. Men «Bouncing Balls» har hele tiden kommet i veien.
Derfor ble det ingen rapport fra Skeikampen, det får vente til neste år. Det ble ingen flere tanker rundt Kasper, den merkelige hunden. Han kommer jeg utvilsomt tilbake til. Guds store pedofilring har fått holde på i fred for meg. Ekspertvitner som mistok trepinner for menneskebein og dermed bidro til enda et sannsynlig justismord, har jeg ikke orket å bry meg med. Ikke om himmelsk aske og lokalsykehus heller.
Inne i hodet mitt kaller jeg denne vinteren for «Den Vinteren Jeg Ble Gammel». Alderdommen gir seg følgende utslag: Jeg holder stort sett fartsgrensene når jeg kjører bil. Jeg har innført en (nesten) daglig ettermiddagshvil. Håret har blitt smågrått. Kneet samarbeider bare motvillig. Jeg har blitt enda mer engstelig når jeg står på langrennsski i nedoverbakker. Jeg liker ikke forstyrrelser i rutinene mine om jeg ikke er advart i god tid i forveien. Korttidsminnet fader ut, det er hele tiden en mengde ting jeg har glemt å huske på. Jeg har plutselig fått tanker om hvordan en pensjonisttilværelse bør arte seg…
Og jeg har stadig oftere en følelse av å produsere gamle og irrelevante tanker. Tanker tilpasset en annen tid. Uinteressante tanker, som jeg er smertelig klar over at er museumsklare. Fortidens tanker og fortidens løsninger med fortidens holdninger.
Rett skal være rett: Jeg har blitt grundig lei CSI i løpet av vinteren, det er jo ganske positivt.
Men utover det har jeg ikke en gang oppnådd å bli den beste Bouncing Ballsspilleren blant «Facebookvennene» mine.
«Den Vinteren Jeg Ble Gammel», yeah yeah.
Men fra nå av blir nok alt så mye bedre. Om jeg orker å huske på å ta grep, da.
ROBERTS FRIE FLYT 
Det er jo i solefallets vidunderlige år at det virkelig lysner både inne og ute.Alle de fåfengte,nesten pubertale innvendingene mot livsflyten
har dempa seg,og sjøl om man av og til begår genistreker som å legge speilrefleksen i stedet for
frossenpizzaen i fryseren er det egentlig nå først
klikk-klakk spillet med omgivelsene sitter som honning på tunga. Sometimes!!
Ja, slik er det med mange av oss; håpløsheten tar oss, vi lar oss drive inn i dødvanne, alt synes håpløst, alt er nytteløst. New Public Management gjør ikke tilværelsen bedre, men kanskje skulle vi engasjere oss? Det du sier om offentlig virksomhet er jo rett. Men problemet er
meget vanskelig. Husk på at grekerne, og faktisk initialt, romerne, tillot
deg ett! år i et offentlig embete, SÅ skulle du ut. NÅR du fikk erfaring i
ditt embete, DA representerte du en fare for samfunnet, DA velger vi en ny
mann i din jobb; etter ETT år!!! Slik kan vi vel neppe gjøre det i dag?
Politikerne er yrkespolitikere, og embetsmenn og offentlig ansatte er det
for livet! Og ØRNEN blant partiene, Arbeiderpartiet, er statsbærende, dets
funksjonærer har ansvaret for the bottom line, partiet er såkalt ansvarlig.
Først bygger man sosialismen, og den er ferdigbygget. Så bygger man
utdanningssamfunnet, og partiet ønsker å minske utgifter til offentlig,
ikke-produktiv (?) virksomhet. Disse karrierepolitikere LAR vi styre livene
våre. Vi LAR dem stadig herje med sine rasjonaliseringer og
omformingskampanjer, viljeløst lar vi oss drive av ideer fra toppen, fra
toppen av SYSTEMET. Av og til kommer det revolusjon, trenger vi revolusjon?
Det er jo det vi driver med, ville teknokratene svare. Jeg er enig med deg,
systemet gir manglende verdi til offentlig virksomhet. Men hva skal vi gjøre?
FAGBEVEGELSEN er vesentlig, men den er også i ørnelommen. Hva skal vi gjøre.
Stemme FRP? Vi må organisere oss… Men SV er gift med AP, og SV er jo en
organisasjon? AKP? Revolusjon? Vanskelig, vanskelig, men enig: NPM er et
helvete! Du illustrerer livets eksistensielle problem; man er fanget, man er spikret opp etter korset, ørnen hakker på din lever, i evighet. «Helvete er de andre»? Dra ut i ødemarken, ER der noen ødemark, hvordan leve med de andre, NÅR noen andre der igjen organiserer det hele, spikret til korset, noen drypper syre i øynene dine…
Simon Says
Sigmund
Du finner nok mye glede i livet fortsatt. Hundevalpen er nok blitt stor og flink, og livsgnisten kommer vel mer nå når det lysner på himmelen og snøen forsvinner.
Du er ikke eldre enn du føler deg selv, så her må du nok prøve og snu tankegangen litt. Ha en fin vår 🙂
ja, for nå er det VÅR og da går alt så mye bedre! Det er helt sant! 😀