Været var naturligvis ikke noe å skryte av. I løpet av noen lørdagstimer opplevde vi sol, hagl, regn snø, mer hagl og mye vind. Men det spilte ingen rolle. Bergen er en trivelig by. Meget trivelig. Jeg har nok aldri besøkt en by som jeg har fått et tilsvarende umiddelbart kjærlighetsforhold til. Og jeg har jo vært i en del byer før, for eksempel Oslo: http://27249.vgb.no/2010/02/26/oslotur/
Vi ankom Bergen tidlig fredag morgen etter en behagelig flytur, nesten uten askeproblemer i det hele tatt. Sjekket inn på Hotell Norge, etter å ha kjørt buss gjennom Paradis. (som i sannhet virket særdeles lite paradisisk, gråkaldt og nysnø). Rommet vi hadde reservert svarte ikke helt til forventningene, men det viste seg naturligvis å være helt problemfritt å få endret rom til ett med vinduer. Vi opplevde lutter velvilje og hjelpsomhet fra første øyeblikk. Jeg begynte allerede da å ane at Bergen kanskje hadde noe for seg, tross min Vestlandskepsis.
Etter å ha tatt en halvtime på øret for å kompensere for ødelagt nattesøvn. bestemte vi oss for å dra på bysafari. De andre var ikke ventet før utpå ettermiddagen, så vi hadde noen timer til rådighet. Ekspedisjonen gikk naturligvis fra hotellet og ned til fisketorget. Bergen er en by man kan rusle rundt i, se på husene og plassene (allmenningene som det kalles blant de innfødte). I Bergen finnes det til og med severdig ny arkitektur. i tillegg til den gamle naturligvis. Bergen trenger ikke late som om hun er noe. Bergen ER noe. Hun er kontinental, ikke provinsiell. Jeg reiste til Bergen og kom til Europa.
Fløybanen var bratt, som forventet. Ungene storkoste seg. På toppen var det utsikt, dårlig vær og et bra toalett. Og en souvenirsjappe som faktisk hadde
relevante souvenirer. Man kunne altså kjøpe ting som ikke var a) elgskilt av plast, b) lusekofte, eller c) standard hongkongtroll. Jeg tror ikke jeg har sett tilsvarende i Norge siden tidlig på syttitallet.
Nedoverturen var bratt den også. Bryggen var akkurat som på bilder, og butikken Ting var full av … ting. Lunsjen ble fort unnagjort på en meget semmer McDonalds, den holdt oslostandard, kan man si.
Da de andre kom gikk vi på Kirkens Bymisjons kafe (Magdalena) for kaffe og vafler. Travelt, folksomt, blandet klientell og meget gemyttelig. Jeg kan forresten bemerke at i Bergen var selv tiggerne på gata hyggelige. Ikke var det så fryktelig mange av dem heller.
Ettermiddag/tidlig kveld: Jeg fikk sneket meg ut en liten tur alene i nærområdet rundt hotellet. Velholdte bygårder, fine hus, mange små kroer, kafeer og innbydende puber. Akkurat slik det SKAL være i en by. Men jeg var altså på familietur, sammen med folk som kanskje ikke synes at slike gleder er helt akseptable, så jeg avsto fra å ta det helt ut. Men neste gang. Dagen ble avsluttet med pizzabespisning på Dolly Dimple’s. Ikke noe spesielt med det. Tvert i mot, men greit nok.
Dagen etter, spasertur i flokk til Akvariet. Et paradis for ungene. Selshow. Pingviner. Krokodiller. Men jeg skjønte jo ikke helt hva en utstoppet ulv (og gaupe) gjorde i et akvarium. Igjen støtte vi på dette merkelige fenomenet som vi like før hadde opplevd på hotellet; en profesjonalitet og en imøtekommenhet som ikke er veldig vanlig her på Østlandet. Jeg går ikke i detaljer, men det var noe med stemningen, smilene. Gjestene var velkomne, bryderiet var ikke til bry. Her fikk jeg forresten den aha-opplevelsen at Bergen sannsynligvis er det eneste stedet i Norge der pølse med brød heter hot dog. Sjarmerende.
En ting til: Her på Lillehammer er absolutt alle butikkene kjedebutikker med standarisert innhold. I Bergen finnes det fremdeles ymse spesialsjapper for folk med mer eller mindre sære interesser, små butikker med fine navn, som «Frivannsliv», «Tusen Tikk» og «Lille Rips».
Etterpå: Alle ungene i bassenget på hotellet. Hvor de voksne gjorde av seg vet jeg ikke. Jeg gikk i hvert fall en tur ut for å kikke mer, for det er sånn jeg gjør når jeg er på tur. Inntrykket mitt av byen ble bare bekreftet. På Fisketorget inntok jeg en pils og en ekte fish’nchips, nesten slik man får i England, (altså; ikke fiskepinner, men ordentlig fisk, torsk).
Og yes! Jeg hørte trommer da jeg nærmet meg hotellet igjen. Og plutselig befant jeg meg som tilskuer til de sagnomsuste buekorpsene. Trommeslagere på marsj. Den mest fremmedkulturelle av alle lokale tradisjoner i landet vårt. Et helt ubegripelig fenomen for oss vanlig dødlige selvsagt, men moro å se det uansett. Helgen var fullkommen.
Lørdagskveld: Kinarestaurant! Ypperlig mat og ditto service. Kanskje det var sjuåringens krav om «mat fort! for jeg skal se på Mesternes Mester i dag!» som gjorde utslaget? Uansett, maten ble inntatt i hyggelige omgivelser, til og med toalettene var så flotte at det kunne vært på sin plass med inngangspenger. Ingen tenkte noe mer på Mesternes Mester, så dagen ble avsluttet med en hyggelig ruslerunde i byen, uten ubehagelige opplevelser av noe slag. Ved tjueto-tiden var vi tilbake på hotellet, flyet vårt skulle gå tidlig søndag morgen. Man er da fornuftig
Ved ett-tiden om natten ble jeg vekket av noe merkelig bulder. Fra nede på gata. Trommer! Buekorpsene var igjen (eller fremdeles?) på marsj. Jeg lente
meg så langt ut av vindet som jeg torde og fikk se de en gang til. Underlig skikk å slå trommer i bygatene midt på natten forresten. Jeg fikk en følelse av et hemmelig broderskap, littt Dan Brown liksom. Disse mennene må da tilhøre en slags orden, og de må da vite noe som vi andre ikke vet? Forvalte en nedarvet hemmelighet?
Det tok meg kun et par timer å bli glad i Bergen, men jeg tror ikke at det er en overfladisk forelskelse. Dette er true love. Det eneste skår i gleden akkurat nå er at Bergen Musikkfestival pågår denne uken, med mange spennende navn og uten min tilstedeværelse. Vel, jeg skal uansett tilbake for å utforske mulighetene for litt mer utagerende kveldsaktiviteter der. Da skal jeg også ta turen innom buekorpsmuseet.
Og om noen spør meg, så vil jeg svare at «Ja, vi flytter kongen og krompen og resten av kostebinderiet til Bergen. Nå med det samme!». Det hadde blitt en hovedstad å være stolt av det!
_____________
Jeg vet selvsagt at det finnes en bakside av Bergen. Et jernhardt sosialt kastesystem, der det eneste som egentlig teller er å ha et ekte Bergensnavn, gjerne av tysk opprinnelse, og helst med vokalkombinasjonen ‘ie’ innebygd, slik som Rieber, Friele o.l. Alle andre er visst bare useriøse oppkomlinger.
Og Rbk hører jo annetsteds hjemme…
Men som besøksby var Bergen en fulltreffer.
ROBERTS FRIE FLYT 
Hei Robert!
Herlig å lese om dine følelser for Bergen. På tross av at
enkelte individer i byen opphøyer seg selv til å være noe bedre enn folk flest og til tross for fotballklubben Brann. Bergen er og blir norges peneste by, og det er en spesiell atmosfære å gå nede på fisketorget og suge til seg inntrykk, eller å ta Fløybanen opp og nyte utsikten en fin sommerkveld.
Magne.
Herrrlich! Borgervern, hva heter det igjen på tysk? Men ytterst pittoresk og charmant; marcherende uniformert ungdom, tam-tam-trommer, tonton macoute; ta svina-ta svina ta- svina! Tuller, dette er jo nettopp selve historiens sus, man kan i glimt skimte Schütz Staffeln, men ligger ikke ropet etter disiplin og disiplinering som grums i alles sjeler? Vi må konfrontere disse dype sjelelige lagene som turist i Bergen, og da NYTE dette møtet med historien, med oss selv, der trommene suggererer oss tilbake tilbake, og det smeller blant trehusene i sentrum; ta svina-ta–sv..ina! Heldigvis fikk ikke min foreldregenerasjon fjernet alle disse trehusene på 60-tallet, noe de var tilhengere av i mitt fedrene politiske parti, det bergenske Høire, frontet (!) i går av en brautende mann med «ie»-kombinasjonen inne, korrekt obsertvert! Og jeg kan love dere østlendinger!! at det er ikke så sjarmerende å vokse opp der, i den byen, og være tvunget til å konkurrere med disse Friesene, ja, dem også, og andre, nei, tilværelsen i denne byen er ikke bare idyllisk, men aber natürlich; disse ie-menneskene HAR noe som ikke alle andre har, deres kjøpmannsbakgrunn har gjennom generasjonene gitt dem noe ved siden av akkumulert kapital; nemlig vidd, sjarme og en munter og selvsagt letthet. Oppkomlingene! er de verste, de som gjerne vil være et ie-mennske, DE er anstrengende, vet jeg av egen erfaring! Nei, turistperspektivet er den rette vinkling for en historisk by, DIT kan man dra, og skue inn i ens østlendingesjel! Og se, som det påpekes, at også Europa er representert her i steinrøysen. Så er vi naturaliserte eller innfødte østlendinger og stiller oss åpne for andre kulturer; kanskje den velstående også kan bidra med noe humanistisk?? Skal vi LIKE en kapitalist? Hvorfor ikke; østlendinger (!!!) er jo født politisk korrekte, åh herrregud, sier jeg med skarrende r-er; østlendinger, bånn i bøtta! ?? Nei, wir machen ein perspektiv ver…forsch…forskyvning; østlenginger blir jo i denne sammenheng «de rotnorske»; dette; vi ER bønder, vi ER enkle, vi er ikke noe mer enn vanlige mennesker, das gewøhnlische, ja, aber sehr gut, gut genug, slik er vi i Norge; noen eksotiske elementer har vi midt blant den Nord-Europeiske ariske rasse (?) av fiskere og bønder; det bølgende fruktbare østnorske landskap rummer denne dybde! i folke(?)karakteren (?), vi lærer av hverandre, utvikler landet i fellesskap, das Vaterland entwickeln, den politisk korrekte østlending vil ikke das kapitalen berühren?, jo da, i sosialdemokratiet, en østnorsk og genial!!! oppfinnelse skal vi sette reimer på dette dyret, lære å temme og ri disse bergenske villhestene, plukke av dem alle skadelige unoter, og la dem dra plogene over det østnorske sletteland, DA blir det sus over der norwegische karaktär!
Simon Zerstører
Ikke så rart du ble forelsket. Bergen ER verdens beste by! Hilsen fra en ikke helt objektiv borger 🙂