Brisen i Bunad igjen.

en liten reprise fra min poetiske raptus. denne er vel alltid aktuell? det er vikltig å ikke bryte normene. En søknad om å få ta over som 17. Mai-skald etter Wergeland og Bjørnson. Kanskje jeg kan flytte inn i Statens Æresbolig, Grotten, etter hvert?

[for øvrig, så er 17. Mai i heimen vår tradisjonelt dagen for hjemmestekt kylling med potetgull, og masse eggedosis (med en skje cognac eller to)]

BRISEN I BUNAD

 Med svette sko og bunad og en bluse altfor trang

har du vandret gatelangs, og dagen din ble lang.

Når du kjenner det er like før du tørster halvt ihjel,

da kan du skylle bort alt støvet, og få ro i kropp og sjel.

Brisen i bunad.

 

Når sola steker og er varm, er det godt å ta en hvil,

men det er nå engang slik at vi gjør sjelden som vi vil.

Folk er kjappe med å hviske om uansvarlighet og slikt,

de synes du er fryktelig ufin og har dårlig folkeskikk,

når du er

brisen i bunad.

 

De som stikker nesa bort i ting de ikke har no’ med,

bør få seg en på trynet, så vi andre kan få fred.

Brisen i bunad.

 

Du vil så gjerne kjenne på at livet ditt er bra.

Denne maidagen er varm, for sommeren kom i dag,

så du svetter og er tørst og unner deg et lite glass,

for her i Parken må du handle når du tar opp sitteplass.

Brisen i bunad.

 

Du drikker ett og to og tre, ingenting å bry seg med,

nei, du ler litt for deg selv, du tror du sitter der i fred,

Men folk kikker stadig på deg med lange, spørrende blikk,

og hvisker halvhøyt til hverandre at du mangler folkeskikk

for du er

brisen i bunad.

 

De som hele tiden leter etter feil på bry seg om,

lar gleden over livet få for lite spillerom.

Brisen i bunad.

Øl og nesten bunad. Jeg fant intet bilde med øl og bunad.... Øl og nesten bunad. Jeg fant intet bilde med øl og bunad…. 

Legg igjen en kommentar