Tid for ord igjen. Datadrøs om akkurat nå. Sløv feriestemning preger dagen. Har alltid mange ting å skrive om, inne i hodet mitt, men de fordamper i det jeg skal til å sette meg ned foran skrivemaskinen (som det het før i tiden).
Men nå har jeg bestemt meg for å gjøre et forsøk og da får vi se hvor det bærer hen. Jeg har en viss erfaring med at temaer bare dukker opp, nærmest av seg selv. Ute er gårsdagens regnvær forbi, og det er fremdeles 25 plussgrader. Inne er det også opphold og like varmt. Morgenen er sen, jeg bruker god tid. Huset er tomt, bortsett fra meg. Jeg tenker litt på de tingene jeg burde ha gjort, gjør de tingene det ikke er nødvendig å gjøre, mens jeg samler krefter til frokosten.
En plutselig (men stadig tilbakevendende) tvil om at lærergjerningen er mitt egentlige kall i livet gjorde at jeg logget meg inn på NAV-sidene i dag tidlig. De var midlertidig stengt, så jeg ble ikke noe klokere.
Lærergjerningen, ja. Har aldri blitt helt sikker på om den egner seg for meg. Jeg er for ustrukturert til å håndtere kontordelen av jobben. Alt for mye frifantnatur. I klasserommet er det meste bra. Det er gøy og der vet jeg at jeg er særs god, men resten? Planarbeid. Rapporter. Dokumentasjon. Møter. Dette er elementer jeg sliter med å integrere i lærerrollen. Men de skal jo være der. For meg vil disse elementene alltid være byrder som blir lasset på meg i tillegg til den ”egentlige” jobben. Det er altså forventet at jeg skal benytte om lag en tredjedel av arbeidstiden min til noe jeg ikke greier å legge sjela mi, til noe jeg ikke har kontroll på, til noe jeg glemmer å følge opp. Kan jeg ikke heller drive med noe helt uproblematisk noe, som for eksempel…. Tja, si det?
Alle har sine kors å bære.
Tomatene må vannes. Plattingen må oljes. Ting må fikses. Må plenen klippes? Akkurat nå?
Hva er egentlig alternativet til å være lærer? Jeg vet ikke, har prøvd å finne svar på det spørsmålet i mange år. Det begynner vel å bli for sent å tenke alternativ karriere nå, gjør det ikke? You can’t teach an old dog new tricks, er det ikke så?
Det hadde jo vært fint bare å pakke en bag, kvitte seg med materielle byrder, huske på passet og reise. Et liv på farten. Jobbe litt her og der i EØS. Det hadde vært noe det. Kanskje på en pub i Irland? Kanskje sesongarbeider under druehøsten Burgund? Hjelpearbeider på kaia i en liten by i Hellas? Skrive ting og sende til aviser i gamlelandet? Bo hos folk jeg treffer underveis? Et billig krypinn i en loftetasje i Amsterdam? Under en bru ved Seinen?
Nå vel, dette er nok bare et utslag av at jeg aldri blir helt voksen. Man gjør da ikke sånt mot kone og barn? Sant nok. Jeg gjør i hvert fall ikke det. Det morsomste i livet er jo å være til stede, oppleve, når ungene vokser opp. Ytterst tåpelig å ødelegge en velfungerende familie. Så det blir å leke med tankene i stedet. Det er jo noe.
Tror nok at NAV-sidene er et bedre alternativ. Tross alt. Eller lærergjerningen.
Men ikke akkurat nå. Ikke midt i ferien.
Til høsten.
Men først: Frokost! Og kaffe!
Akkurat nå.
ROBERTS FRIE FLYT 