En mann på jakt etter trivselvekta si

Det hele startet da jeg sluttet å røyke for 10 – 11 år siden. Det er nesten så jeg angrer akkurat det sjakktrekket. Vekten har ubønnhørlig økt. Fra å være en 40 år gammel slank, nesten spretten mann har jeg nå blitt en tung og dorsk femtiåring. Men man begynner vel ikke å røyke igjen for å gå ned i vekt, gjør man?

Jeg tror ikke jeg kan kalle meg forfengelig, dette handler rett og slett om at jeg ikke trives med situasjonen. Ikke i det hele tatt. Derfor har jeg altsaå bestemt meg for å prøve å gjøre noe med saken. Et ærlig forsøk kan da umulig skade.

I det store og hele så er jeg fullstendig uvitende om hva jeg holder på med, og jeg er heller ikke spesielt interessert i å bedrive oppsøkende virksomhet for å lese meg opp på alskens uinteressant stoff om emnet. Men gode tips mottas med stor takk.

Uansett, onsdag 14 juli gikk jeg, til innkjøp av en badevekt. For aller første gang finnes nå denne innretningen mitt hus.

Displayet viste 120,3 kg da jeg innviet den. Riktignok med klær på, men dog allikevel.

Jeg husket på begrepet KMI (kroppsmasseindeks), slo opp på nettet, og regnet ut min. Den er på 33.24. I følge skjemaet blir dette definert som “moderat fedme” med økt dødelighet og økt fare for diabetes som resultat.

“Moderat fedme”, my ass, 120 kilo fordelt på 191 cm er utvilsomt alt for mye! Jeg er veldig lite komfortabel med dette. Etter litt overveielse har jeg funnet ut at en omlegging til et karbohydratfritt kosthold bør være en løsning som jeg kan greie å håndtere uten alt for store problemer.

Kombinert med en smule øking i fysisk aktivitet, naturligvis. Den økningen har jeg tenkt at skal ordnes ved at hundeturene mine blir litt lengre og litt mer slitsomme, samt med en sykkeltur i ny og ne. Jeg har aldri vært noen stor idrettsmann, det må jeg bare innrømme.

Konsekvensen av dette ble at jeg samme dag som vekten ble innkjøpt, sluttet med å spise brød, poteter, pasta og ris (og pølser i tide og utide). Jeg har da et håp om at suget etter søtsaker etter hvert skal forsvinne., og at vekten skal gå ned, kondisen litt opp og at jeg etter hvert skal trives mer med meg selv.

Som et ekstra motiveringstiltak kommer jeg til å beskrive utviklingen her en gang i uka.

Så får vi se hvordan dette går.

_______________

I dag er dagen etter, torsdag. Det går bra, Begge jentene har plutselig blitt fryktelig interessert i å spise frukt og grønt til frokost. Reddiker, neper, agurk, epler og tomater går ned på høykant sammen med ost og egg og fiberrik solsikkefrøkjeks.

7 åringen (som synes prosjektet er ultraspennende!) åpnet dagen med å bemerke at fars slanking tydeligvis ikke hadde begynt å virke ennå. Jeg er nemlig like tjukk i dag som jeg var i går…

Men kan hende ett eller annet er på gang nå?