Foreldre kjeder seg mens de leker med barna.

Fra VG i dag: Foreldre kjeder seg mens de leker med barna. En britisk undersøkelse viser at en av fem foreldre har «glemt» hvordan man leker med barna sine. Og enda verre: En av tre innrømmer at de kjeder seg under barneleken. Mange foreldre dropper derfor barnelek og skylder på tidsklemma. Mange foreldre har tankene helt andre steder under aktiviteter med barna. På Facebook? På blogglesing? På internettspill? På neste eller forrige lørdagskveld? 

Ja sikkert. Eller kanskje dere ikke har noen tanker i det hele tatt?

Kanskje dere opplever at det å være foreldre bare er en birolle i livet, en bagatellmessig heftelse som dere ser dere nødt til å minimalisere konsekvensene av?

Me Myself I.

Synd at dere ikke har funnet ut at konsekvensen av å velge ungene framfor shopping og kaffèlatteprat med venninner, mange timer lange egosykkeltreningsøkter eller Wiispill med kompiser faktisk er ganske så hyggelig og morsomt. Og berikende. Og kontaktskapende. Og egenutviklende.

Men altså: Unger er mer enn utstillingsobjekter dere kan vise frem i barnevogner, på fotballbaner eller i ståkende bursdager. Unger er småttiser som etter hvert skal bli folk, er meningen. Forresten, det er vel ingen vits i å vise frem unger i de nevnte sammenhengene hvis ungene er sosiale analfabeter? Om dere skal unngå det så kreves faktisk at dere gir ungene en del oppmerksomhet i form av tid og samspill. Selv om det naturligvis er ubehagelig å måtte ofre tid på andre enn seg selv. 

Unger trenger altså å øve på sosiale ferdigheter. Det er nemlig slik at unger en gang skal bli voksne. Å leke er å forberede seg på et voksenliv. Er det så fryktelig vanskelig å forstå? Ikke tar det så lang tid heller. Etter11-13 år så gidder ikke ungene leke mer med de teite foreldrene, så da kan dere fortsette der dere slapp med shopping og kaffèlatteprat med venninner, mange timer lange egosykkeltreningsøkter eller Wiispill med kompiser. Eller whatever.

I Me Mine.

Det hjelper i hvert fall ikke å fylle opp barnerommene med tonnevis av rosa og lyseblå leker som durer og blinker og leker helt av seg selv. Disse er som oftest ferdiglekt på tre sekunder, deretter står de pent på sine tildelte plasser i de overdådige barnerommene. Det finnes usannsynlig mange utstillingsbarnerom rundt omkring; overfylte med masse krims som ingen normalt utviklete unger gidder å bruke mer enn et halvt minutt på. Leker som leker av seg selv er ikke utviklende, unger synes som oftest at de er kjedelig straks nyhetens interesse har tapt seg. Men foreldre bruker naturligvis disse rommene som bevis på hvor mye dere bryr dere om barnet.

Dermed skaper dere en splitter ny me myself I generasjon. Litt verre enn den forrige. Før dere haster av gårde til shopping og kaffèlatteprat med venninner, mange timer lange egosykkeltreningsøkter eller Wiispill med kompiser.

UGH!

10 prosent av britiske barn sier at de merker at foreldrene kjeder under leken. Halvparten av barna skulle ønske foreldrene var mer sammen med dem. Kanskje det er like greit at disse inkompetente foreldrene holder seg langt unna alt som har med barndom og unger å gjøre og heller overlater ungene til noen som er interesserte? Men, hvem vet, det kan jo hende at disse uforstandige «foreldrene» kan bli brukbare besteforeldre etter hvert? For besteforeldre har jo lov til å være litt til og fra i ungenes liv. 

Men foreldre har altså ikke lov til det.

DOBBELT UGH!