Grotten, søknad.

Ærede  Statsbygg.

Jeg leser i dagens tidende at Statens Kunstnerbolig Grotten nu er ledig, efter Arne Nordheims tragiske bortgang. Jeg mener at det vil være til stor synd og skam om en slik bygning skal bli stående ubeboet i fremtiden. Derfor vil jeg med dette søke om å få disponere huset. Jeg er en mann i min hittil beste alder og jeg har stadig mine åndsevner i behold. Jeg er også fullt ut kapabel til å bebo og vedlikeholde den nevnte bygning i årene som kommer. Min helse er det intet som fattes.

Grotten har jo vekselvis vært beboet av forfattere og musikanter i årene siden dikter Henrik fikk den bygget i 1840. Wergeland var den første, derefter musikanten Sinding, dikter Øverland og nå sist altså musikant Nordheim. Det kan dermed se ut som om det er en skrivende manns tur til å disponere bygningen nu når den igjen tømmes.

Jeg tenkte da at jeg kunne tas med i betraktning når Dere skal bestemme hvordan lokalitetene skal disponeres i fremtiden. Jeg kan meget enkelt dokumetere at jeg rent faktisk er en sådan skrivende mann: Det er kun for meg å henvise til denne blogg som Dere nu leser. Av bloggens historikk kommer det klart frem at jeg med jevne mellomrom tar pennen fatt for å meddele meg til almuen. (I parantes bemerket; nu mere tar jeg ei pennen fatt, jeg tar tastaturet fatt). Jeg har siden september skrevet 142 innlegg her av varierende lengde. Innleggene er, om jeg må si det selv, preget av stor variasjon i tematikk, sjangervalg, stiltoner og kvalitet. I tillegg til dette har jeg også noen upubliserte skriverier som Dere gjerne kan få se dersom Dere forventer mer dokumentasjon.

Jeg er bosatt på idylliske, rurale Lillehammer og kan meget gjerne tenke meg å disponere en hytte i Hovedstaden. Grotten er ideell til mitt formål av flere grunner: Det blir på mange måter vanskelig for meg å forbli en skrivende mann her ute i provinsen, uten stødig tilgang til Kunstnernes Hus, Teatercafeen og de sorgtunge skjebner på de brune kafeer. Bygningen har i den forbindelse en beliggenhet som gjør det overflødig for meg  å benytte kollektivtrafikk hjem i kveldingene. Å reise kollektivt er nemlig dårlig i samsvar med mitt lynne. En annen, ikke uvesentlig, faktor er at det vil til Grotten være relativt kort vei å vakle på ustøe høye hæler for eventuelle forkomne kvinnebekjentskaper. Livet har jo lært meg å vise omtanke for det annet kjønn, og jeg ser ingen  grunn til å endre det.

Jeg vil hertil bemerke at jeg er, som den gode Wergeland var, usedvanlig hengiven til rødvinstoddy og absint. Min livsstil vil således gå vel sammen med Grottens opprinnelige kultur og historikk.

Grottens naboskap har alltid stått mitt hjerte nær og jeg er overbevist om at min tidvise tilstedeværelse her vil være til berikelse for strøket.

Jeg vil også anføre at jeg allerede har en viss oversikt over Grotttens anatomi, eller arkitektur. Jeg representerer på mange måter en slags kontinuitet for Grotten. Det har seg navnelig således at jeg som ung mann i 1980 fikk besiktige bygningen i tiden rett før musikant Nordheim flyttet inn. Grotten var da under oppussing. Jeg har minner om lyse og hyggelige værelser. Dersom Grotten fremdeles er i denne stand, påtar jeg meg mer enn gjerne å viderføre dette inn i fremtiden. Hvis det derimot er således at musikant Nordheim har hatt frekvente besøk av notoriske musikantvenner, og at lokalene bærer preg av dette, vil jeg selvfølgelig være behjelpelig med å sette bygningens indre i god stand igjen. Jeg kan for eksempel bidra med noen liter hvit maling og, ved behov, oppmuntrende tilrop til håndverkerne.

Jeg håper Dere vil ha disse mine opptegnelser i minne, når Dere avgjør hvordan Grotten skal disponeres i fremtiden.

Håper på et snarlig, hyggelig og positivt svar.

Vennlig hilsen

 Robert Wasa (sign)

 P.S.:   Gullarmbåndsurene kan Dere beholde uansett hvilken respons Dere velger å gi på denne forespørsel.