Fandens hekser!

Alltid er det noen. I nabolaget. I butikken. På hundeklubben. På jobben. På tur i skogen. På toget. Overalt. Nei, kanskje ikke på puben på fredagskvelden, det er så. Da har de nok andre ting å gjøre. Hva nå det måtte være, men takk for det.

Jeg snakker om hespetrær. Heksemerrer hvis eneste identifiserbare formål med tilværelsen er å gjøre livet surt for andre folk. Middelaldrende feilfrie megger som finsikter omgivelsene etter ting å angripe hos medskapninger. Jo mer uskyldige og intetanende ofrene er, jo bedre er det. Kjerringer som bare beveger munnvikene en smule oppover hver gang de har satt noen ordentlig på plass. «Smilet» når aldri øynene. 

De møter opp med steinansikter i alskens sosiale sammenhenger. Ikke for å bidra med noe positivt, men for å kontrollere at andre ikke gjør «feil». De har som oftest ingen formell rolle eller oppgave i den sammenhengen du støter på dem. Ingen edrue mennesker ville jo finne på å gi dem tillit og ansvar. Og i hvert fall ingen fulle folk heller, for den saks skyld. Men heksemerrene elsker allikevel å gå rundt og sjefe og peke og styre: «Dette skulle du gjort slik og ikke sånn». «Dette er feil, det er ikke slik det pleier å være». De er dominerende av natur og bulldosere av legning. 

De er som oftest totalt kunnskapsløse og hersker over en relativt liten verden. Den mener de til gjengjeld å kunne alt om. Og nåde den som nærmer seg den verdenen på irreglementær måte. Kunnskapsløysa kompenseres av deres egen opplevelse av å inneha omnipotent innsikt og feilfri maktlyst. 

De er rimelig uforutsigbare og kommer ofte med utbrudd, som fra klar himmel, om at «egentlig burde dere ha…. men det får gå for denne gangen». De vet alltid bedre og er mestre på å gi negativ kritikk. Ros og oppmuntring gir de bare til seg selv når de referer til egen fortreffelighet. De er nysgjerrige; vil vite alt og forstår ingenting. Men de tror naturligvis at de sitter inne med alle svarene.

Og protesterer du eller sender et oppgitt blikk eller ignorerer dem, kan du være sikker på at det blir lagret for fremtidig bruk. Heksemerrene er nemlig både smålige og hevngjerrige. De lagrer ting til en passende anledning. Og de nøler ikke med å slå til når tiden er inne. 

Men på puben på fredagskvelden kommer de altså ikke. For der risikerer de at det er gøy og det liker de jo ikke. Vanskelig å opprettholde kontroll over andre da, vettu.

Er de gifte? Har de familie? Ga de barna sin nok kjærlighet? Har de venner? Noen som virkelig bryr seg om dem? Får de besøk? Husker de barndommen sin? Må barnebarn på besøk stå rett opp og ned med armene langs siden for å unngå kaos i en ordnet tilværelse?

Hva er det som er så interessant med å drive på slik? Har de et overdrevent selvbilde som gjør at de faktisk tror at de bidrar med noe? Eller kanskje de bare er veldig små inne i seg og må kompansere?

 Jeg bare undres.

______________

 Ja, ja, ironi og humor skjønner de heldigvis ikke. Derfor har det blitt mitt våpen, min strategi. Det funker som sikkerhetsventil.

En stund. 

Men alltid er det noen.