En grei uke, men egentlig er det hele litt mystisk. Alle legger merke til at det har blitt mye mindre av meg. F.eks er skjortene mine blitt riktig så romslige, og folk bemerker generelt at endringen kan sees med det blotte øye. I tillegg til disse ytre tegnene merker jeg selv at jeg helt klart har blitt lettere: Jeg er ikke så kortpustet som jeg var. Det er lettere å være i aktivitet. Støtdemperene på bilen gir ikke etter når jeg setter meg bak rattet. Jeg har sluttet å avsette fotavtrykk i asfalten. Broene brister ikke når jeg nærmer meg. Kanskje damene har begynt å snu seg igjen?
Den eneste som (nesten) ikke registrerer forandringen er altså badevekta mi. Jeg tillater meg derfor å ikke stole helt på den. Jeg synes det er pussig med de hyppige svingingene den viser. Vekten kan variere med halvannen kilo i løpet av en dag og det kan da umulig stemme. Kanskje jeg burde kjøpt en analog badevekt i stedet for denne nymotens ustabile og digitale?
Uansett, jeg holder frem med turene mine opp Ringsvegutua, rundt Kvitmannsberget og ned nedfartsløypa. Jeg går. Fort. Med musikk på øret. Ipoden på «miks sanger», kanskje jeg skal legge med en liste over hvilken musikk som blir spilt på en tilfeldig tur? Det er helt uaktuelt for meg å løpe/jogge. Kneet mitt tåler heldigvis ikke det. Løping blir for ustabilt, kneet får for lite støtte. Det gjør slettes ikke noe, jeg har aldri vært spesielt glad i å jogge (eller i joggere, for den del). Jeg synes de virker litt paniskmaniske, liksom.
(I samme forbindelse innser jeg helt greit at karriereren min som langrennsløper er definitivt over. Det gjør ikke noe det heller, bortoverski var aldri min paradegren.)
Men veien opp Ringsvegutua har blitt mye kortere og den er ikke på langt nær så bratt som den var. Runden tar nå omtrent en time. Da jeg gikk runden første gang for 12 uker siden brukte jeg en og en halv time. Uansett hvordan man vrir og vender på det må jo dette ansees som en radikal forbedring. Jeg innrømmer at jeg er godt fornøyd i så måte.
Forresten, har jeg glemt å nevne kiloene? De er nemlig ikke så viktig for meg lenger, i og med at jeg altså er sterkt tvilende til nåtidens veieteknologi.
Men for de nysgjerrige, vekta viste altså 113,1 i dag. Så får det være det det er.
Til slutt noen ord om mat igjen. Nistemat. Egg er fint og kan varieres ganske mye. Omelett. Eggerøre. Hardkokt. Lages dagen før. Tilsettes noe salatlignende som passer sammen. (Agurk, tomat og sukkererter har nærmest blitt obligatorisk). Hele stasen spises med gaffel i lunsjen. Da kan de andre sitte der og stirre med åpen munn fra motsatt side av matpapirbrunostbrødskivene sine mens jeg nyter maten. Uhemmet.
Jeg avslutter derfor med et par nye bilder av typiske matpakker:
ROBERTS FRIE FLYT 