To saker som henger sammen på sett og vis:

1. FORSKNING:

I Aftenposten har en rekke forskere ved ulike institusjoner i det siste fortalt at de opplever forsøk på styring av konklusjoner på oppdrag utført for offentlige etater. En undersøkelse som Forskerforbundet står bak, viser at hvert tredje forskningsinstitutt sier de er blitt forsøkt styrt av offentlige oppdragsgivere.

SINTEF-forsker Solveig Osborg Ose sto frem i Aftenposten og fortalte hvordan Arbeidsdepartementet endret hennes konklusjoner i en forskningsrapport om sykefravær i Norge. Vi tar den en gang til: Arbeidsdepartementet ENDRET konklusjonene i forskningsrapporten hennes! Konklusjonen om at det ikke var mulig å påvise høyere sykefravær i Norge enn i resten av Europa passet ikke inn i den virkelighetsoppfatningen Regjeringen ønsket å selge.

«Dette er et demokratisk problem, og troverdigheten til norsk forskning er truet. Det innebærer at vi kan komme til å fatte beslutninger på grunnlag av noe annet enn det faktiske kunnskapsgrunnlaget. Det er ingen tvil om at det kan oppfattes som et forsøk på å føre Stortinget bak lyset,» sier Tord Lien, utdanningspolitisk talsmann for Fremskrittspartiet. Og det har han jo helt rett i.

På Stortinget legges forskningsresultater ofte frem som faglig begrunnelse for Departementenes politiske ønsker. Hvis det kan stilles spørsmål ved forskningsresultatene, kan det jo også stilles spørsmål ved Departementenes ønsker og i neste instans Stortingets beslutninger. Nå er det jo i og for seg sensasjonelt at noen fra FrP på prinsippielt grunnlag klarer å bekymre seg over, i tillegg til å uttale, demokratiske problemer. Men det er naturligvis flott at noen gjør det, så Tord Lien fortjener honnør uansett. For hvis disse avsløringene har utløst noen alarm i Stortinget, er det i beste fall en svært stille alarm. Saken har stort sett blitt forbigått i det stille i mediene også. De har vært mest opptatt av Petter Northugs fingerte forkjølelse. Med et hederlig unntak i Aftenposten.

Det synes altså for meg at ingen er spesielt interessserte. Selv om konseptet med myndigheter som «tilpasser» forskningsresultater til egne forhåndsgitte konklusjoner mest av alt minner om metoder som Sentralkomiteen i Sovjet kunne ha praktisert, for å si det på fremskrittspartisk.

Til og med jeg skjønner at dette er alorlig. Men ingen andre? Bortsett fra noen sjeler i FrP og partiet Venstre?

Rett skal være rett: Arbeidsministeren fikk noen spørsmål fra media om det konkrete tilfellet med konklusjonstuklingen i Oses forskningsrappport om sykefravær. Svaret hennes ble naturligvis noe slikt som: «Nei da, det gjør vi da ikke. Ta det rolig. Ædda Bædda». Dermed ble ballen lagt død.

Men hvem er mest troverdig, forskeren som har opplevd det, eller ministeren i forsvarsposisjon? 

Hvorfor følger ingen medier opp?

Ære være Venstre. 

2: WIKILEAKS OG FLYKJØP:

Det har kommet frem at prosessen sannsynligvis var fiktiv da Regjeringen skulle fornye krigsflysamlingen vår. Svenske jornalister (ikke norske, naturligvis!) har gravd frem fra Wikileaks at SAAB ble holdt for narr under anbudsrunden. Resultatet var gitt på forhånd. Wikileaks har publisert memoer fra USAs Osloambassade der det fremgår at Barth-Eide og Støre mer eller mindre har gitt forsikringer av typen «Ta det rolig, dette går bra». Nøyaktig som store deler av det politisk interesserte Norge hadde bange anelser om. For allerede da «forhandlingene» pågikk virket det som om dette stinket mer enn vanlig. En indikasjon på det er at det i tiden som har gått siden avgjørelsen har vært mye uro rundt hele flykjøpet. Er det grunn til å konstantere ar de rødgrønne var akkurat like servilt tassende på filttøfler i forhold til USA i denne saken som Jan Pettersen var i tiden før Irakinvasjonen? Tydeligvis. Men hva skjer? Lite, utover det at Venstre hele tiden har vært kritisk. Og, igjen; Frp er litt på banen i denne saken også, sikkert for at noen skal kjenne hvordan det er å bli stekt i eget fett.

Ellers så og si ingenting.

Jo da, mediene stilte de vanlige spørsmålene: «Er dette sant?» De angjeldende personer, forsterket med statsministeren avviste det: «Nei da, det gjorde vi da ikke. Ta det rolig. Ædda Bædda». «Det var en ryddig prosess». Dermed ble ballen lagt død.

Men hvem er mest troverdig, ambassadøren som skal gi mest mulig korrekt informasjon til Store Høvding, eller ministerne i forsvarsposisjon? 

Hvorfor følger ingen medier opp?

Ære være Venstre.

Jeg har sagt det før: Vi trenger virkelig et liberalt parti med tyngde og kunnskap i dette landet. Et 10-15% parti i det politiske sentrum med demokratiske prinsipper i ryggmargen.

Eller subsidært: SV bør gå ut av regjeringen og starte sin egen SV-leaks: Fortelle hva som egentlig foregår bak lukkede dører: Fortelle, publisere notater, SMSer, memoer og så videre. Det hadde vært fint å få frem en bekreftet sannhet, og enda finere hvis mistanken om skittent spill ble avkreftet en gang for alle.

Både når det gjelder forskning og flykjøp.

Og som en sideeffekt: Kanskje SV på den måten kan gjenreise egen troverdighet?

Men de kan altså ikke regne med hjelp fra mediene våre, ikke i det hele tatt. Hvis de ikke krydrer med bilder av statsråder i kompromitterende situasjoner eller stiller opp i Skal Vi Danse eller noe sånt.