Spennende tider, indeed

Her er noen betraktninger i hui og hast rundt Egypt og opprør og politikk og slikt. Det er skrevet etter fri-flyt-av-assosiasjoner-metoden, så jeg vet ikke hvor godt dette egentlig henger sammen, men, skitt, la gå.

Egypts diktatur sitter på lånt tid. Tunisias diktator måtte rømme landet. Det ulmer i Jemen, Syria, Jordan og Sudan. Ingen vet hvilken vei utviklingen tar. Det eneste som synes sikkert er at de arabiske kleptokratier går mot slutten. Folket sier nei. Jeg gledes av å se forskjellige typer mennesker i protestaksjonene. unge og gamle og velkledde og fillete. Og kvinner. Ikke minst. det kan synes som om kvinnene var bedre representert i gatene i Tunis enn de er i Kairo, men det er flott å se at de er der. Vi ble etter hvert vant til tv-bilder fra Afghhanistan, Pakistan og slikt. Bilder av rasende eller fortvilede mennesker, nei ikke mennesker, menn. Alltid menn. Og alltid i protest mot et eller annet fjerntliggende anliggende.

Denne gangen er det annerledes, protestene gjelder ikke danske avistegnere eller europeisk ytringsfrihet eller andre fenomener der massenes kunnskapsnivå i beste fall er mangelfullt. Denne gangen gjelder det hver enkelts hverdag.

Mangelfull kunnskap, ja. De arabiske kleptokrater har nemlig systematisk unnlatt å utdanne folket, på samme måte som de systematisk har unnlatt å la fremskritt komme folket til gode. For kunnskap er nemlig farlig, det har de alltid visst, våre arabiske diktatorer. Kunnskap er farlig for dem, som kunnskap er religionens fiende. Det har altså passet utmerket for de to maktbaser å opprettholde lave utdannelsesnivåer i befolkningene, samtidig som man har latt middelalderreligioner blomstre.

Men beklageligvis for kleptokratene og ayatollahene, Internett og Al Jazeera har endret verden. Ugjenkallelig. Da Al Jazeera begynte sendingene i 1996 fikk den arabiske verden en nyhetsformidler som faktisk opererer uavhengig. De fikk en kunnskapsformidler som massene stoler på, i motsetning til alskens statskontrollerte medier. Og i motsetning til vestlige medier som de naturligvis har vært svært skepsise til. Jeg tror det er vanskelig å overvurdere Al Jazeera betydning. De har høy cred i den arabiske verden og er ingens talsmenn.

Og så lenge sosiale nettsteder oppfører seg så redelig som Facebook gjorde da de stoppet Tunisias forsøk på å få kontroll over nettstedets brukere og passord kan vi med rette hevde at Internett fungerer demokratisk.