Vi skriver 10. mars.
2011 har hittil vært maks frustrende i forhold til prosjektet. Det er vel knapt noe prosjekt lengre. Jeg kan ikke si at jeg er på villspor heller, for akkurat nå er jeg ikke på noe spor i det hele tatt. Jeg er i tenkeboksen. Det er ikke alltid veldig trivelig der. I tenkeboksen kan man nemlig få følelsen av at tilværelsen vipper og at tristessen venter rundt hjørnet.
Men kanskje det er nødvendig med en revurdering av ståsted av og til? For det finnes da interessante ting å tenke på, tross alt. Dette om karbokuren som kommer for eksempel.
Dessuten har jeg møtt og sett andre levende mennesker som har tatt grep og virkelig fått til resultater. Det er jo tankevekkende. Som en følge av det kan det godt hende jeg skifter spor og går over til hun der Rohdes vektklubb. Det er definitivt noe å tenke på. Jeg bare trenger noen til å forklare meg hva det innebærer først.
Altså, at man ikke gjør noe trenger ikke bety at det ikke skjer noe.
Og det som skjer nå, forhåpentligvis, er motivasjonsoppbygging.