Jeg hørte på radioen (Nrk1; Her og Nå) at eiendomsmeglere har begynt å gi opplysninger om naboers gjennomsnittsinntekt, utdannelsesnivå, bilmerker, fritidsinteresser o.l. på prospektene når de skal selge eiendommer. Jeg trodde først at det var en spøk. Men intervjuet med både kunder og eiendomsmeglere fra Stavangerområdet bekreftet at dette er dagens virkelighet.
Før holdt det jo med å oppgi basisopplysninger om nærhet til skole og butikk og slikt. Men nå har altså noen funnet ut at det er påkrevet med grundig info om nabolagets sosiale status. For det er viktig å ha oversikt over hvem naboene er, må vite. Man vil da ikke risikere å bo vegg i vegg med bermen. Eller Gud forby, ha naboer som tjener mindre enn 350000. Eller være nødt til å være på hils med en fyr som bare har en skarve Fiat 500 i garasjen.
Det var få kritiske røster å spore i reportasjen, noen potensielle kunder lo litt beskjemmet, men de fleste syntes det var helt greit.
Norge har lenge vært et av de mest egalitære samfunn i verden. De norske småbyene har vært kjennetegnet av at folk fra ulike sosiale lag har delt nabolag og skole. Etter min oppfatning er dette noe av forklaringen på den unike norske suksesshistorien og det danner definitivt et bakteppe for det lave konfliktnivået i samfunnet vårt. Er dette virkelig noe vi ønsker å oppgi?
Man kan jo spørre seg hvordan meglerfirmaene samler inn slike oplysninger. Man kan også spørre seg om lovligheten ved innsamling og videreformidling av slike opplysninger. Men mest av alt kan man i hvert fall stille store spørsmålstegn ved det etiske nivået på denne praksisen.
Er det sånn vi ønsker å ha det? Reflekterer dette en Kuwaitifisering av Norge, med første og annerangs borgere? Burde politkerne våre gripe inn for å regulere/stoppe/bremse slik virksomhet?
Jeg blir i hvert fall skamfull av å høre om dette, jeg skjems. Virkelig. Folk har jo fanden meg mistet siste rest av gangsyn og anstendighet.
Og nå finnes det tydeligvis ingen brukbare steder der vi gammeldagse medmennesker kan flytte til heller. Jeg er i hvert fall ikke interessert i å ha slike ekle statusjagende, dyneløftende utenpåmennesker som naboer.
Høres spekulativt og horribelt ut. Når jeg engang (igjen) skal flytte er det ikke slikt jeg vil vite om naboene. Heller om de er slike som krangler over unger som hopper på trampoline i nabohagen, om høyde på hekk osv osv.
Næh, jeg er glad jeg bor på landet og uten for mange naboer 😉
Hvem som helst kan jo kalle seg eiendomsmegler og dette er en lummer bransje der de samme folka suser rundt med forskjellige hatter i kufferten hele tiden. Den etikken du forteller om her er slett ingen overraskelse. Kvalmende snobberi fra folk i altfor mørke dresser og store skonummer…