Jeg humper for tiden (delvis) rundt på krykker og kan ikke begi meg ut på lange utfarter, men denne helgen har stått i kulturens tegn uansett.
Fredag var det jazz/korkveld med afrocubansk tilsnitt i Kulturhuset Banken. Jeg og fruen og barnas bestemor ga seg i veg. Det dreide seg om en samarbeidsprosjekt mellom Big Easy Band (“hele Hedemarkens storband”), Vang Sangforening, Knut Kristiansen og Birger Sulsbrück. De to sistnevnte er henholdsvis en jazzpianist/komponist fra Bergen og en (visstnok) meget anerkjent perkusjonist/komponist med latino-oppheng fra Danmark et sted.
Programmet besto av sanger både fra latinamerikansk, afrocubansk og afrikansk (Ghanesisk) musikktradisjoner. Dessuten noen litt mer “nymotens” egenkomponerte og lånte jazzkompoposisjoner. Intensjonen var å ta tilhørerne med på en musikalsk reise i kjølvannet etter slavetransportene på 1800 tallet frem til det moderne latinamerikanske musikalske uttrykk.
Jeg må bare si at det var upåklagelig underholdende, musikalsk sett. 4 menn til å traktere slagverk og sånt sørget for masse rytme. Trommer og perkusjon er noe jeg alltid har hatt stor sans for. Gutta i bandet bidro med samspilthet og utmerkede solistprestasjoner hele veien. Vang Sangforenings bidrag minglet uanstrengt med kvalitetsjazz og hektisk latinoperkusjon. Tilsammen dannet de tre elementene et interessant og engasjerende lydbilde. Særlig i andre halvdel av konserten tok det virkelig av, “Afavu” og “The Adzida Dance” fremsto for et lekmannsøre som flotte høydepunkter, sammen med avslutningsnummeret Dizzie Gillespies “Manteca”.
Det var nesten så jeg glemte foten min en stund, så dette måtte vel kunne kalles en ubetinget kunstnerisk suksess. De eneste gangene jeg IKKE glemte foten var da de ulike innslagene ble presentert. Det ble gjort på en meget amatørmessig måte. Å benytte mikrofoner er en god ide, for eksempel. Tydelig diksjon også. Kort sagt, vi oppfattet sjelden hva som ble sagt…
Alle utøverne er amatører, (unntatt Kristiansen og Sulsbrück), noe som naturligvis gjør prestasjonen enda større. Det hefter ikke mye amatørmessig ved Big Easy Band i hvert fall. Ikke ved Vang Sangforening heller, for den saks skyld. (Vel, kanskje navnet. “Vang Sangforening” virker noe satt og utdatert. Litt 50-talls, liksom, men dem om det).
Det var forresten ufortjent få publikummere tilstede på konserten, håper det går bedre på Hamar i dag. Men det er jo naturligvis vanskelig å få folk til å møte opp på arrangementer ingen vet om….
ROBERTS FRIE FLYT 
Hyggelig å høre at du satte pris på konserten! Har lenket til bloggen fra vår Facebook-side: http://www.facebook.com/BigEasyBand
Hei Robert.
Din blogg er formidlet til resten av koret – der fikk jeg reaksjon som: «han burde vært anmelder i HA » blandt annet…. Så det er flere som nå er kjente med din gode penn. Hilsen Sigrid
Så hyggelig lesning for oss som sto på scenen! Tusen takk for flott omtale!!
Konserten på Hamar gikk , om mulig, enda bedre – med mikrofoner i bruk :))