Terror. Blogg. Noe er ikke så viktig, men noe annet er fryktelig viktig!

Jeg hadde tenkt å sette meg ned i kveld for å avslutte bloggens feriepause. Hadde flere ting jeg kunne tenke meg å skrive om.  Men plutselig ble det litt vanskelig å skrive noe i det hele tatt.. Ingen av temaene mine er betydningsfulle nok. Noen ganger blir nemlig hverdagene våre veldig små.

Men altså:

Bombe i Oslo, uvisst hvor mange som er omkommet. Bevæpnet angrep på AUFs sommerleir på Utøya, der det snakkes om 25 – 30 drepte.

«Afghanistan. Karrikaturtegningene. Libya.»

Det spekuleres.

«Oslo og Norge er lettere angrepsmål enn de fleste andre steder.»

Det spekuleres.

Mulig det. Nei, forresten, ikke bare mulig, det er helt sikkert riktig. Men det er jo nettopp det som er det fine med samfunnet vårt. Tryggheten. Tilliten. Fraværet av bevæpnet politi, militære, sikkerhetsvakter. Det at alle har hatt tilgang til autoritene, det at elitene i stor grad rekrutteres fra «folk flest». Det at sentrale politikere fortsatt bor i hjemmene sine med de samme gamle naboene som de daglig utveksler nabosamtaler med. De gjemmer seg ikke blant sine egne, slik tilfellet er i de fleste andre  land, demokratier eller ei. Litt elitisk innavl foregår også her, men i det store og hele er systemet ganske åpent, både rekrutteringsmessig og dialogmessig. 

Å engasjere seg i politikk har til nå vært å betrakte som en ufarlig og positiv aktivitet for ungdommer.

Verdier som ytringsfrihet, politisk frihet, organisasjonsfrihet og, (gud hjelpe meg), religionsfrihet har vært sentrale i vår norske hverdag, i tillegg til dialog, kompromisser og samarbeid mellom meningsmotstandere.

Dette har vært særdeles viktige elementer i et av verdens mest velfungerende demokratier. Politikerne har alltid måtte stå til rette for sine handlinger og meninger ovenfor «mannen i gata».  Og vi har alltid kunne sagt og ment det vi ville om politikerne. Vi har altså til nå hatt et system som har vært basert på åpenhet og tillit mellom landets borgere og deres myndigheter. 

Altså; et alldeles utmerket system.

Men konsekvensen av dagens brutale hendelser kan meget gjerne være at dette blir et tilbakelagt kapittel, et system som vårt er jo særdeles sårbart når idioter først bestemmer seg for å ødelegge.

«Oslo og Norge er lettere angrepsmål enn de fleste andre steder.»

Jeg håper faktisk at Oslo og Norge også i fremtiden kommer til å forbli det. At vi kommer til å bevare den politiske åpenheten og vår generelt litt troskyldige naivitet. Det er viktige verdier i et samfunn.

For i det lange perspektivet MÅ jeg velge å tro at det gode vinner til slutt selv om særlig hendelsene på Utøya kan få noen og enhver til å tvile. Og når det skjer, da er tiden inne for å rydde plass til all verdens bedritne religioner på historiens skraphaug.

Religioner har nemlig aldri bidratt med noen slags positiv samfunnsutvikling. Alle historiske fremskritt, også i Europa, har måttet overvinne religionenes motstand. Fremskritt for folk flest har aldri blitt initiert av religiøse krefter.

Sånn er det bare.

Og akkurat nå i våre dager er det desverre sterke krefter innen islam som er de mest bedritne og de mest menneskefiendtlige og de mest maktsyke. Jo fortere de havner på skraphaugen, jo bedre er det.

Det vil nok ta tid, men om vi velger å bruke samme metoder som verdens brutale religiøse idioter bruker, så vil det ta fryktelig mye lengre tid.

Sånn er det bare, uavhengig av hvem som står bak hendelser i Oslo og på Utøya.

___________

For øvrig kommer jeg nok tilbake med mine vanlige skriverier etter hvert, om hunder og folk og unger og hverdager og musikk og slikt. Men dagen i dag må nok fordøyes først. Grundig.