En uke etter, det roer seg litt. Strøtanker om terror i Norge og slikt.

En uke har gått. Verden er i ferd med å vende tilbake til nesten sitt normale gamle jeg. Angrepet på oss var sånn sett temmelig mislykket. Dersom den gale guttens handlinger framprovoserer endringer, ser det ut til å bli positive endringer. I retning av et sterkere samhold på tvers av politiske uenigheter, tydligere markering av hvilke holdninger som er uakseptable, samt en bevisstgjøring av verdien av et åpent demokratisk samfunn. 

Og det var vel ikke akkurat det som var meningen med terrorangrepet.

Det gjør godt å se hvordan både myndigheter og «folk flest» har svart terroristen. Han har fått et (nesten) helt entydig svar.

Det gjør også godt å se hvordan myndighetspersoner har opptrådt i media disse dagene. Saklige, men ikke uberørte, Tydelige og fornuftige men tilstedeværende, i sorg og kaos. Dette gjelder både politikere og politi, egentlig alle jeg har hørt uttale seg om temaer som har med terrorangrepet å gjøre. Hatten av! Det er godt med folk som ikke mister hodene sine når de (og vi) trenger dem. Jeg er fornøyd med at vi har sånne politikere (alle sammen, selv om jeg er uenig med mange av dem). Hatten av for folkene på campingplassen ved Utøya også, jeg har ikke ord fine nok til dem.

Ellers blir det interessant å følge med klimaet i norsk innvandringsdebatt i tiden fremover.

Vil de toneangivende innvandringsmotstandernes dempe hatretorikken? Retorikk skaper nemlig grunnlag for tankemønstre, og slike tankemønstre blir fort første skritt langs en farlig aveny brolagt med manglende kunnskap (eller hjemmesnekrede kunnskapsfragmenter).

Retorisk spissing av konflikter for å oppnå medieoppmerksomhet fører til mer eller mindre utilsiktet svarthvitpolarisering av typen «er du ikke enig med min sannhet har du ikke skjønt noen ting, stupid!». Spesielt når medier er på utrettelig jakt etter slagkraftige onelinere. 

Det er lov å opptre sivilisert selv om man er engasjert og det er fullt mulig å være innvandringsmotstander uten å demonisere og stigmatisere meningsmotstandere og innvandrere. 

Men jeg ser at «debattantene» i nettavisenes kommentarfelter har begynte å stikke frem hodene sine igjen med sitt sedvanlige grums. Jeg har aldri tatt meg bryet med å svare på usaklighetene der og kommer nok ikke til å gjøre det i fremtiden heller. Jeg tviler på at de vil ta det inn over seg hvis jeg f.eks. opplyser at terror i Europa i hovedak har blitt begått av europeere, (terroranslag utført av seperatistgrupper, dyrevernere, politisk høyre- eller venstreradikale troner fremdeles øverst på statistikkene). Jeg ville bare blitt overøst med ukvemsord, og det er uinteressant.

Det er selvsagt p.g.a at Al Qaidas terroraksjoner er særdeles spekulatære og derfor får mye medieoppmerksomhet at fiendebildet deres er så sementert. For det er lettere å forstå/forklare terror med kulturkonflikter og «religiøs fanatisme». At mennesker med stort sett samme bakgrunn som oss er stand til å begå slike handlinger er vanskeligere å ta inn over seg, det er i tilfelle mest bekvemt å bortforklare slikt med «irrasjonell galskap», eller med at det EGENTLIG er «de andres» feil.

__________

En annen sak er at de som selvutnevnt skal forsvare «vår» kristne kultur ikke har forstått det mest sentrale ved kristendommens budskap, nemlig nestekjærligheten.

For det er vel fremdeles slik at de ti bud, (inkludert nr 5: «Du skal ikke slå i hel») er blant kristendommens mest sentrale elementer? I tillegg til Jesusutsagn som «elsk din neste som deg selv», «vend det andre kinn til», «hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?» og lignelsen om den barmhjertlige samaritan. Dette burde faktisk noen kristne autoriteter påpeke og understreke at djevelyngel som terroristen vår ikke kan kalle seg kristen i det hele tatt. Det  holder ikke at prestene forsiktig antyder at «vår oppfattelse av kristendommen er ulik dette.» Noen må fortelle gutten at «sorry, du er ikke kristen, du har misforstått hele greia. Din fortolkning av kristendom som europeisk krigerkultur har vi andre brukt tiden siden middelalderen til å distansere oss fra».

På samme måte som islamske autoriteter i kjølvannet av 911 mye tydligere burde ha distansert seg fra Al Qaidas virksomhet fordi den er uforenlig med Islam.

For terroristen vår og gruppene han tydeligvis føler tilhørighet til har lagd seg sine egne private og heslige varianter av kristendom, akkurat som Al Qaida har gjort med islam.

Jeg aner ikke hvor sammenhengende dette ble, men det ble nå slik det ble…

Konklusjonen foreløpig ser i hvert fall ut til å bli at vår hjemmealvede terrorist fullstendig har feilberegnet sitt publikum.

Og bra er det.

Jeg tror at svaret på terroren vil få mye større historisk betydning enn selve terrorhandlingene. Jeg er ganske så fornøyd over å bo et sted der begivenheter som de vi har opplevd den siste uken faktisk kan skje. Og da får det ikke hjelpe at Fox News og andre reaksjonære og konfronterende utenlandske medier ikke skjønner noe av det hele.

For fremtiden blir kanskje ikke så helt hakkanes gæli allikevel…