Vi er midt i en valgkamp.
Fremskrittspartiet mister velgere og er nå nede på 12 prosents opplutning, visstnok den laveste på 12 år. Internt i partiet begynner man å murre; «partilederen må gå«, «Vi må kunne diskutere ledelsespørsmålet». Når krybba er tom bites som kjent hestene.
Vi er midt i en KOMMUNEvalgkamp. Før valgkampen hendte det som kjent noe som gjorde at de sentrale politikerne la om tonen og bestemte seg for å innta mer tilbaketrukne roller i valgkampen enn det som har vært vanlig den siste tiden. Det har Siv Jensen fulgt opp og ære være henne for det.
Valgkamparenaen har altså frem til nå i stor grad vært overlatt til lokale krefter, som seg hør og bør. Og FrP raser på meningsmålingene. Jeg kan ikke skjønne hvorfor det skulle være Siv Jensens feil.
Årsaken til situasjonen må jo heller være en kombinasjon av følgende faktorer:
1) FrPs lokalpolitikere gjør en dårlig valgkampjobb på grasrotnivå. De er vant til å gjemme seg bak tydelige og polariserende uttalelser fra partiets (få) frontfigurer og fikser ikke å friste velgerne på egenhånd.
2) Folk ser at FrP i posisjon til forveksling ligner på Høyre og Ap, med både bompenger, eiendomsskatt og kameraderi, men Høyre og Ap har generelt hyggeligere toner når de presenterer egne saker eller omtaler politiske motstandere, derfor snur velgerne seg dit.
3) FrP er (foreløpig) som en følge av 22/7 ukomfortable med å dra innvandringskortet, slik de pleier å gjøre, komunevalg eller ikke. Dette kan endre seg om nedgangen fortsetter.
4) FrP fikser ikke den «nye» politikertonen. Konfrontasjon og krisemaksimering er relativt enkle retoriske øvelser, men saklig formidling av egne standpunkter og konsekvensene av de krever mer. F.eks er skolevalgene borte og med det mange glimrende arenaer for retoriske blinkskudd. En hard og uforsonlig tone vil i dagens situasjon skremme bort velgere, slik at bare grunnfjellet fra avisartiklenes kommentarspalter og bygdebyenes rånetorv gjenstår. Motsatt vil en forsonende tone og tradisjonelt politikerprat forvirre grunnfjellet uten å være troverdig for de brede lag som etter 22/7 kobler partiets rike historie av hatske og uforsonlige utspill mot kreti og pleti mer eller mindre direkte til mannen på Utøya.
(Jfr. Carl I Hagens forsøk å å ta hardcore FrP-initiativ med ufølsomme angrep mot videre politietterforskning av tragedien, «de etterlatte kunne da umulig ha behov for å vite mer». Gjerningsmannen er jo arrestert og har tilstått. Uttalelsen hans om at «nesten alle terrorister er muslimer» faller i samme kategori, hardcore FrP-retorikk som plutselig ikke funket, til mannens store overraskelse.)
I denne situasjonen blir det feil av lokale partifolk å skulle «ta» Siv Jensen fordi hun faktisk oppfører seg anstendig. Situasjonen vil jo bli like ille for partiet hvis hun faller tilbake til gammel velkjent FrP-retorikk. Dette blir aldri en vinn-vinn situasjon for partiet, det må nødvendigvis bli en tap-tap situasjon. Det er som om de sager av begge sider av den grena de sitter på.
Enn så lenge.
I mellomtiden får partiets kommunestyrerepresenter forsøke å gjøre en så god jobb de kan med å selge partiets politikk på saklig vis. Da vil partiets politikk komme tydeligere frem på vondt og godt, uten at det trenger å være en fordel, velgermessig sett. FrP har jo alltid scoret mer på å svartmale andres politikk, enn på å selge sin egen. Uansett, dette kommer sikkert til å bli en særs vanskelig øvelse for alle involverte, partiets gamle retorikk (som de alle er skolert i), representerer jo noe helt annet enn hva den nye virkeligheten fordrer.
Ikke at det angår meg noe spesielt hva som skjer internt i FrP, jeg er godt fornøyd med en situasjon der FrP raser i oppslutning. Men jeg tviler altså sterkt på om det å presentere Per Sandberg som et mulig nytt lederemne, slik noen i partiet åpenbart tenker høyt om, er veldig smart. Han er jo en av FrPs mest konfronterende og komromissløse hatretorikere. Og det er vel det siste FrP trenger, sett i lys av denne sommeren.
i hvert fall ikke i den valgkampen som vi er midt oppe i nå.
Skitt au, det som undrer meg aller mest nå er at ingen medier tør(?) nevne den åpenbare sammenhengen mellom terroristen, FrPs retorikk og partiets nedtur på meningsmålingene.
Enn så lenge.
ROBERTS FRIE FLYT 
@robert djurhus wasa:
Nja, rent prisipielt har du naturligvis rett: Man må oppnå flertall før man på en måte er forpliktet til å innfri sine valgløfter. Og jeg tror valgløfter , så feite de enn måtte være, fremsettes nettopp fordi man senere kan skylde på at man ikke fikk tilstrekkelig tilslutning.
Men så hender det jo at man faktisk får det? Hva da? Historien viser oss at valgløfter heller ikke da innfries i særlig grad? De siste 6 år har landet vært styrt av en såkalt «flertsallsregjering» bestående av SV, Ap og Sp. Soria Moria erklæring I og II burde således vært innfridd idet ingen partier har politisk makt til å nedstemme lovforslag eller revisjoner av eksisterende ordninger. Men det skjedde aldri! Fortsatt er det ike mulig å få tildelt en plass på sykehjem, langt mindre enerom, om mman så har passert 90 med god margin og i tillegg lider av 3-4 livstruende sykdommer. Det kan se ut som det offentlige isteden satser på at naturen skal gå sin gang og at problemet løses ved «naturlig bortgang»? Problemet er jo at eldrebølgen er for oppadgående, og det blir stadig flere som ikke får den omsorgen de tross alt er lovet og som de har vært med på å finansiere! Og siden regjeringen omsider har lovfestet slik rettighet, bryter det offentlige loven oftere og oftere.
Der intet finnes, graver selv fanden forgjeves, sier man jo? Men dette blir ikke bedre før kommuner dømt for slike lovbrudd blir ilagt en standardbot (av Staten) på
kr 100 000 pr måned de ikke leverer slik tjeneste, og at halvparten overføres til vedkommende pasient – skattefritt – slik at vedkommende pasient har råd til å ansette egen sykepleier/hjemmehjelp/personlig assistent i privat regi .
Noen prøver seg på diskusjonsformer utenom det vanlige nå også 😦
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2011/artikkel.php?artid=10081954
ja. det å bli stureren er en vanskelig prosess…
Det spørs om dem noen gang klarer det. Når dem ikke får diskutert på sin måte, tyr dem til andre skitne triks.
Og Hans Geelmuyden gjør det enklere for Frp med uttalelser om at AP har brukt tragedien på Utøya som valgkamp siden 22/7
http://www.dagbladet.no/2011/08/31/nyheter/valgkamp_2011/politikk/innenriks/arbeiderpartiet/17875785/
Det var jammen godt han ikke brukte VG? Det er jo mye tyngre og fullt av minst like mye «dritt».
Politiske programmer (uten unntak) kunne man med fordel hive rett i søppelet! (Eller legge rett i kassa for «gjenbruk»)
Alle løfter og prognoser er sosm regel totalt feil eller sterkt fortegnet og man kan aldri stole på den minste bit. Slett ikke i et valgår! Men man kan bruke det til kontroll! Det vil si at man forutsetter at internsjoner, løfter og påstander også ble distribuert foran foregående valg? Og så får man benytgtge sin hukommelse til å erindre hva partiet har gjort/ikke gjort i de siste 4 år i retning av å løse problemer som skissert?
Er det noe man har fjernet fra programmet? (Fordi problemet er tilfredsstillende løst?) Eller kjører man i samme spor (fordi m,an i pertkiopden som ligger bak oss ikke har evnet å gjøre en dritt? Da blir det litt enklere å se hvem man ikke bør stole på!
Er 100% enig med Argus i at kjernen ligger i nettopp denne overnevnte skandalen, hvor partiledelsen prøver å glatte over, -som ingenting skulle skjedd..
Dessverre har velgere noe som heter hukommelse, til politikernes store fortvilelse.
Siv er, etter min mening, politisk død i en partilederstilling.
Den eneste måte hun kan gjenvinne velgernes tillit på, er at de plutselig skulle få kollektiv dårlig hukommelse alle sammen.., -noe som ville være fullstendig absurd og uoppnåelig.
velgere HAR kollektivt dårlig hukommelse. Det er det mange flyter på.
Nå tenker du som en politiker… 😉
he he. ja, men jeg tror dessverre at det er sant
Vi får iallefall svar på det ved valget.
Har vondt for å tro at Siv kan øke antallet noe vesentlig fra i dag.
Da fikk vi endelig bekreftelsen på at folk faktisk HAR god kollektiv hukommelse. 😉
RDW har et godt poeng. Det er bevist at folks «politiske hukommelse» er noe av det korteste som finnes. Dessverre! (Sånn er det bare!)
Gjennom året burde vi skrive ned og ta vare på såkalte «dealbreaker’s» fra de politisk partiene. Klippe i aviser eller skrive dem ned. Legg i egen konvolutt merket «VALG». Og når vi mottar valgkortet fra mantallet, så hefter vi konvoluttene sammen.
Dagen før valget leser vi igjennom innholdet og kaster det som er uten betydning. resten tar vi med oss inn i valglokalet . . .
Vi må akseptere en viss grad av «dealbreakers». Rett og slett fordi inghen partier får rent flertall,. Derfor må partiene inngå kompromisser. Valgløftene er egentlig noe de vil JOBBE for å oppnå i posisjon. Kompromissene avgjør i hvor stor grad oppnår det. Men dette blir selvsagt fryktrelig utydeliggjort i valgkampene. Hele dette kompromiss-systemet er etter min oppfatning et gode, fordi vi som resultat rusler langs en middelvei med noen små avvik til høyre og venstre, alt ettersom-. Vi slipper ekstreme utslag og uforutsigbar virkelighet. Det blir kjedelig, men praktisk og trygt.
Du har naturligvis helt rett. Mine faktorer kommer som tillegsfaktorer. Når det gjelder evnen til å lære av tidligere feiltrinn, tviler jeg på at partiet er i stand til det. Historisk sett er det lite som tyder på at selvransakelse er er prioritert øvelser der i gården. Skjønt, de lister seg jo litt på tå nå for tiden, så kanskje?
Alle de momentene du drar frem vil nok hver for seg kunne ha en viss betydning, men jeg tror det er èn spesiell tinmg folk kan skje har lagt mer merke til enn andre:
Når skandaler avsløres (og det har jo etter hvert blitt noen slike) så har det ofte vært «sexrelatert» og ledelsen forsøkler konsekvent først å benekte at det har skjedd noe galt. Deretter har man bedyret at man ikke har visst noe (fordi det aldri ble rapportert) og så viser det seg etter hvert at saken har blitt rapportert – og til flere personer sentralt plassert i ledelsen – og at ledelsen må ha visst, men isteden for å ta grep har man valgt å dysse saken ned og håpe at den aldri ville stige til opverflaten igjen. (Men det gjør jo slike saker)
Og her er vi det viktigste: Man prioriterer å dekke over lovbrudd for å verne sine egne nøkkelpersoner samtidig som man går til kamp som et «lov og orden»-parti hvilket stiller store krav til tillit og integritet. Og den tror jeg mange av Frp’s nøkkelfigurer plutselig har mistet. Da går det utforbakke!
Jeg har forsøkt å fortelle at slik opptreden ville resultere i en oppslutning på 14%, men ser at jeg tok feil. Sist jeg sjekket var tallet 12,9% og hvis desperasjonen griper partiet, kan utspillene godt bli litt rabiate mot slutten – hvilket kan resultere i 10-11%!
Antagelig vil mesteparten gå til Høyre som kan stige opp mot 28-29%.
Men så er det jo ikke Stortingsvalg i år og for det skal Frp prise seg lykkelig.
Så spørs det om de nå har lært noe og at de i fremtiden er litt nøyere med å bakgrunnssjekke de som blir nominert til topp-posisjoner?