Borgerplikt. Kommunevalg 2011

Jeg har vært og stemt. Jeg har gjort det 16 ganger før, tror jeg, men i dag var en litt spesiell opplevelse allikevel. Jeg har nemlig aldri stått i valgkø før. Det har bare vært å rusle inn, finne avlukket og de for meg riktig(e) sedler, (jeg har alltid visst på forhånd hvilken seddel jeg skulle velge), bli krysset av på listene og rusle ut igjen. Det hele har normalt vært unnagjort på et par minutter.

I år var det annerledes. jeg måtte stå i kø! det tok 20 minutter fra vi ankom Åretta Ungdomsskole  til borgerplikten var unnagjort. Folk sto tålmodige, seriøse og blide i kø i regnet mens de ventet på å bli sluset inn i valglokalet. Og det lenge etter normalarbeidstidens slutt, som jo er når det pleier å være mest travelt i valglokalene.

Da min tur kom, ante jeg fremdeles ikke helt hva jeg skulle bestemme meg for. Det endte med at jeg for første gang valgte 2 ulike partier, ett til fylkestinget og et annet til kommunestyret.

Kommunestyretvalget på Lillehammer er nemlig svært vanskelig i år. Det er ikke mange som jeg synes fortjener å bli stemt på. Jeg overvar et par kommunestyremøter i forbindelse med vedtak og diskusjon rundt skoleøkonomi og slikt tidligere i perioden og ble ikke imponert av noen av deltakerne i den sammenhengen.

Kommuneøkonomien er kjørt i grøfta, men jeg tviler sterkt på om den på sikt hadde blitt bedre hvis opposisjonen får mandat til å herje fritt med å selge unna arvesølv og privatisere kommunale tjenester (med dertil kostnadskrevende byråkrativekst). Pest eller kolera?

I tillegg til det å stoppe utarmingen av skolen, er først å fremst det å bevare Storgata som et levende midtpunkt i byen viktig for meg i denne omgangen. Vi tren ger virkelig ikke en enorm utyvidelse av eksisterende kjøpesenter, ei heller et nytt ett på andre kanten av byen. Det er fullt mulig å unngå tabbene som ble gjort på Hamar og Gjøvik i forhold til levende bysentra. Storgata er nemlig Lillehammers viktigste aktivum. Jeg måtte jo skjele litt til det også når jeg skulle stemme.

I år har jeg også irritert meg meget over at valgkampen (som på en måte skulle bli ungdommens mobiliseringsvalgkamp), nesten utelukkende har handlet om svartmaling og katastrofetegning av eldres generelle livsvilkår. Jeg måtte jo finne en måte å gi uttrykk for den irritasjonen også.

Nå ja, Jeg klarte i hvert fall å bestemme meg for noe jeg tror jeg kan være godt fornøyd med. Og for første gang siden tidlig på 80-tallet førte jeg opp slengere fra tre andre partier på lista, ni ekstranavn ble det. Navn til folk jeg tror står for bra ting i forhold til de to for meg viktigste sakene. Til slutt benyttet jeg sjansen til å kumulere alle på listene mine som var født etter 1979. i solidaritet med de unge. Det er nok gubber rundt omkring som det er. 

Så nå er min borgerplikt unnagjort, godt og vel.

Nå blir det mest spennede å se tallene for valgoppslutningen rundt omkring i landet. Jeg har i hvert fall aldri sett maken til trafikk rundt et valglokale før. Det skulle ikke forundre meg om valgdeltakelsen bykser opp til et gjennomsnitt på rundt 80 %. For det virker jo vitterlig som om folk trår skikkelig til når det er nødvendig.

Det hadde jo vært et passende tilsvar til sommerens begivenheter.