På tur over fjellet til Østerdalen for slakting og cowboyfest stopper vi på butikken ved Evenstad. En landsens butikk med en nedlagt bensinpumpe foran og med det nødvendige so
rtiment av 
varer som man må ha i grisgrendte strøk. Vi handler det vi trenger og er på vei ut til bilen igjen da fruen på en eller annet måte får dreid oppmerksomheten min mot noe ved siden av utgangsdøra. Og sannelig, der står det et stativ med prospektkort. Jeg kikker og jammen har de ikke et par lokale prospektkort der. Et med motiv fra Evenstad Kapell og et med tre bilder fra andre steder i Stor-Elvdal. Prospektkortene er fra før postnumrenes tid, det ene utgitt av Team Foto Scandia (base i Trondheim?) og det andre av Normanns Kunstforlag, Oslo.
rtiment av 
varer som man må ha i grisgrendte strøk. Vi handler det vi trenger og er på vei ut til bilen igjen da fruen på en eller annet måte får dreid oppmerksomheten min mot noe ved siden av utgangsdøra. Og sannelig, der står det et stativ med prospektkort. Jeg kikker og jammen har de ikke et par lokale prospektkort der. Et med motiv fra Evenstad Kapell og et med tre bilder fra andre steder i Stor-Elvdal. Prospektkortene er fra før postnumrenes tid, det ene utgitt av Team Foto Scandia (base i Trondheim?) og det andre av Normanns Kunstforlag, Oslo. Jeg synes det er litt trist at slike lokale postkort nesten ikke er å oppdrive lenger, derfor kjøper jeg naturligvis et eksemplar av hvert kort til samlingen min. Den er ikke så veldig stor denne min påbegynte samling postkort fra Hedmark og Oppland, den er i sin spede begynnelse kan man si.
Men jeg liker den uansett.
Forresten, hvis noen der ute har noen prospektkort å bidra med, vil jeg være mykje takksam. Kanskje samlingen min kan vokse seg stor og betydningsfull? Det er jo gøy med bilder av det som en gang var. Disse lokale postkortene representerer jo lokal-og kulturhistorie i rikt monn. Både som et utdøende fenomen og som dokumentasjon av forgange tider.
For i våre dager får man nesten bare tak i riksdekkende postkort med Hurtigruta, Prekestolen, Nordkapplatået, Holmenkollen eller bunadsdamer. Postkort med lokalkoloritt har så og si forsvunnet fra markedet, bortsett fra de man kan snuble over i våre største byer og på våre mest turistattraktive steder. De lønner seg ikke, må vite, opplagene blir for små og dessuten sender farende fanter helst mmser fra steder de besøker nå for tiden, en, to, tre, ferdig med det.
Men det fantes altså en tid da man kunne sende postkort fra for eksempel bygda Jordet i Trysil med bilde av en hest som står ute på … ja, nettopp, et jorde. Utgitt av selveste Normann Kunstforlag.
Eller kanskje et postkort der motivet er et flyfoto av Forsøksgården Store Re i Stange, stedet der norsk Rødt Fe ble avlet frem, om jeg ikke husker helt feil. Intet motiv var for umulig eller uvesentlig for prospektkortforlagene, så lenge de hadde en viss signifikans i lokalmiljøene.
Her er litt postkorthistorikk: De første ble lagd i Østerrike i 1869. Til Norge kom fenomenet i 1871, vi var tidlig ute. Postkortene hadde opprinnelig ferdig påtrykt verditegn eller porto og ble kalt «Correspondance-Kort». Seinere innførte Postverket betegnelsen «brevkort», og fra 1962 «postkort». Personlig har jeg mest sans for «prospektkort». «Postkort» brukes nemlig om kort med alle slags mulige og umulige motiver (for eksempel julenisser, påskeharer, mavedanserinner, hundevalper og bursdagskaker), mens prospektkort er postkort med motiver fra faktiske steder, og de er jo morsomst.
Narvesen har forresten en ålreit side med forskjellige postkort. Men der finner vi ingen ting fra etterkrigstiden. Og vi som fremdeles er i live liker jo de best, de med farger og greier, og med motiver vi faktisk husker. Gjerne utgitt av lokale fotografer eller kanskje helst av forlag som Aune, Mittet, Scandia Foto eller Normanns Kunstforlag, (det sistnevnte er i virksomhet ennå, men med meget magert utvalg fra småstedene (kun 3 stk fra Elverum, intetsigende flyfotografier av bruene over Glomma).
______
Jeg vet at dette føyer seg elegant inn i rekken av «Roberts Sære Interesser», og er som sådan sikkert irrelevant i forhold til det aller meste. Men postkortkuppet på Evenstadbutikken gjør i hvert fall sitt til at turen til Østerdalen blir vellykket lenge før vi ankommer bestemmelsesstedene.
Kinderegg..
Og slike sære interesser er da ganske ufarlige, skulle jeg mene.
ROBERTS FRIE FLYT 
Den interessen deler jeg faktisk med deg, iallfall litt,
arvet en samling fra mormor med kort fra forrige århundreskifte bla
før frimerkene kom.
Mye spennede historie der ikke bare lokal 🙂
det første frimerket i Norge kom i 1855, så frimnerkene ekstisterte jo. Men de første correspodancekortene hadde altså ferdig påtrykte «verditegn» og har du slike kort fra før forrige århundreskifte så er jo det meget spennende, særlig hvis de har ordentlige prospektkortmotiver.
.
Akkurat nå er de somlet bort men de er jo her et sted. Det er historiske kort fra byer i Europa, flaggkort, jule/påske osvkort og søte engler osvkort.
Stemmer nok det du sier med påtrykket verdistempel, får gå på leting en dag 🙂
Tenkte jeg skulle ramme inn de fineste!
Jo, vi har vel tatt vare på slikt vi også, morsomt å se på hvis man bare visste hvor man har gjort av dem. Men kastet er de ikke.
Vi var i USA for noen år siden. Der har de jo alltid masse av alt – også postkort. Men å få tak i frimerker og postkasser det var en annen sak. Når jeg tenker meg om har jeg vel ikke sendt eller mottatt et postkort på ganske lenge.