KATT

Jeg er ikke spesielt glad i katter. Ustadige dyr, det går ikke an å stole på dem. Ei katte kan ligge og kose seg og male på fanget ditt før den uten forvarsel setter klørne i låret ditt. Katter blir fort kresne; de vil helst ha en annen mat enn det de får. Når de ser en stengt dør skal de på død og liv til den andre siden, de gir seg ikke før de får det slik de vil. Når de så har kommet seg ut (eller inn, alt ettersom) og du sitter vel tilfreds i sofaen, skal de tilbake igjen. Katter er nemlig svært dyktige til å mase og klage. De hopper opp og begynner å trampe på ansiktet ditt når du sover, bare for å fortelle deg at de har lyst på en godbit, ikke kattemat, ikke sei, nei. torsk skal det være, nytrukket torsk. Dessuten tilbringer katter gjerne nettene ute for å drepe småfugler en masse. De skriker som ulykkelige unger når de slåss og når de parrer seg, helst rett utenfor åpne soveromsvinduer om natten. Tro meg, jeg vet hva jeg snakker om, jeg har nemlig hatt katt i mange år og never again. 

Men en god egenskap har de; de liker å slange seg foran peisen mens de tenker over livet og fordøyer nattens fangst av mus og løse fugler. 

Jeg er litt usikker på hvorvidt dette er lesbart eller ikke, men jeg lar det stå til:

KATT

I stua foran peisen ligger katta mi og sløver,

krafser vilt med klørne mens han jakter mus i søvne.

Han snorker og maler men jeg vil helst ha ham ut,

men da jeg åpnet døren, kastet han seg lynraskt rundt.

Jeg lærte litt om katteklør,

og om hvordan livet er,

for ingen katter liker å gå ut i bikkjevær.

 

Jeg tenker fortsatt på den gang vi møttes ned i gata,

fanget meg med blikket, så jeg stoppet og vi prata.

Du smilte litt på skrå og fikk meg ganske yr og kåt,

med stemmen sa du nei, men sørga for å gi meg håp.

Jeg burde snart besøke deg,

for å sjekke hvem du er.

Men ingen katter liker å gå ut i bikkjevær.

 

Jeg skjønte ganske fort, du hadde flere jern i ilden,

med doble signaler var det tydelig hva du ville.

Vi likte hverandre, bølgelengden fant vi fort;

du skrev ned din adresse på et gammelt prospektkort.

Jeg vet jeg burde skjerpe meg,

dra og sjekke hvem du er.

Men ingen katter liker å gå ut i bikkjevær.

 

Jeg vet jo ikke sikkert om du mente det alvorlig,

du sa du ønsket kontakt men så passet det visst dårlig.

Du sådde en vind, jeg torde ikke høste storm,

jeg trodde deg ikke når du påsto du var varm.

Hvis det alltid blåser kaldt rundt deg

tror jeg heller jeg blir her,

for ingen katter liker å gå ut i bikkjevær.

 

Jeg trives aller best som ei katte foran varmen,

jeg går langs egne stier og jeg lever fint på sjarmen.

Jeg er en dyktig jeger som trenger å bli klødd,

jeg liker ikke regnvær og jeg avskyr å bli bløt.

Men jeg lever et godt katteliv

og vil heller være her,

for ingen katter liker å gå ut i bikkjevær.