Da det høsten 2008 ble vedtatt at Arnulf Øverlands tekst «Snehvit er natten, klar og kald» skulle innlemmes i Salmeboka ble jeg så provosert at jeg skrev et innlegg på Roberts Refleksjoner om de simple tjuvraddene i Den Norske Kirke.
Nå gjør de det igjen! Denne gangen er det Nordahl Grieg det går ut over. Nordahl Grieg var ingen kirkens mann. Langt i fra og tvert i mot. Teksten kirken nå ønsker å ta herredømme over er «Til Ungdommen», kanskje best kjent som «Kringsatt av Fiender». Dette er en tekst helt fri for referanser til troen på en metafysisk hypermakt. Teksten handler ene og alene om menneskers muligheter til å omskape tilværelsen til det bedre. Den handler om styrke, samhold og tro på menneskeverdet. Sorry, men gud er faktisk IKKE med i teksten. Gud er faktisk mer enn fraværende, gud er ikke-eksisterende for forfatteren.
Grieg var nemlig ateist. Teksten er skrevet som et motst
ykke til de kristne salmer, som en antitese mot troen på at dersom man overgir seg til gudens armer blir alt bra. Sangen handler om at vi kan bygge bra liv sammen, vi mennesker. Her på jorda. Det er det Nordahl Grieg skriver om. Menneskenes styrke er uendelig (og gud har ingenting med saken å gjøre).
Men kirken og biskoper og salmebokredaktører driter langt i hensikten bak teksten, akkurat som de driter i hva den handler om. For nå har teksten nemlig blitt gjenoppdaget og flittig brukt i forbindelse med 21/7.
Dermed skal sangen plutselig bli kirken sin eiendom. For når folket i sorg opptrer så illojalt at de finner frem tekster fra andre steder enn i kirkens kanon, ja, da har vel ikke kirken noe annet valg da, enn å rappe teksten. Det er jo viktig å beholde autoriteten over mennesker i sjokk og sorg. Kirken ønsker naturligvis enerett på på alt som heter sorgmarkeringer og andre emosjonelle felleskapsfølelser.
Usmakelig.
«Kringsatt av Fiender» kommer aldri til å bli noen salme. Det er en verdslig tekst, og som sådan eslet for bruk i mer mangfoldige sammenhenger enn bare i kirkene. Konsekvensen av dette latterlige tyveriet vil sannsynligvis bli at teksten snart er like steindød og marginalisert for folk flest som f.eks. Kingos flotte salme «Sorgen og Glæden De Vandrer til Hope».
Det kirken gjør er å stjele en levende tekst fra det store felleskapet, fordi de mener å ha moralsk rett til den selv. Dette er i tillegg til å være en grov skjendig av teksten, av Nordahl Grieg og av alle ikke-troende i landet, også en forflating av egen gudstro. For når man innfører salmeboktekster som spesifikt handler om det motsatte av gudstroen, underminerer man da ikke sitt eget ståsted?
Jo, jeg skulle mene det.
Kringsatt av fiender, indeed.
Dedt er sikkert greit å synge slike verdslige sanger i kirken ved gitte anledninger, hva vet vel jeg? Men det som skjer når sangen blir innlemmet i salmeboken er noe mer enn at den også kan synges i kirka. Teksten blir en del av kirkens liturgi, man kan si at råderetten over teksten endres. Den blir gudstjenestens «eiendom». Vi bivåner muligens derfor starten på en prosess der teksten stenges inne mellom svarte permer i halvdunkle gudshus, for til slutt aldri kunne vende tilbake til de den var skrevet for.
Konkurransen på livsynsmarkedet er tydeligvis stor og hensynsløs. Det neste blir vel at de kanoniserer «Din Tanke er Fri» også.
Til slutt vil jeg minne kirkens umoralske tjuvradder om noen av De Ti Bud som de er forventet å ha som ledestjerner for sitt virke:
2. Du skal ikke misbruke Guds navn.
7. Du skal ikke stjele.
8. Du skal ikke tale usant om din neste.
9. Du skal ikke begjære din nestes eiendom.
___
Jeg avslutter slik jeg gjorde i 2008, med en ikke lengre så høflig oppfordring til kirka:
SLUTT Å STJÆLE, SKRIV SJØL!
ROBERTS FRIE FLYT 
Det finnes allerede offentlige ”ritualehus”. Rådhuset og byfogden tar seg av dem som har behov for å få utført rituelle handlinger uten at Gud nevnes.
Så kirken er definitivt i folkets tjeneste, selv om den fremmer et kristent budskap og driver forkynnelse. Hvor mange prosent ev dem som bruker kirken til ritualer vil du si er troende? Kirken er et serviceorgan, uansett hvordan man snur og vender på det, og blir også oppfattet slik at de fleste som bruker den.
Øverland var uttalt ateist. Men Øverland brukte bibelen aktivt i sin diktning og var en fredsforkjemper som alltid tok de svakes parti. Han var blasfemisk , sta og nådeløst ærlig i all sin diktning og all sin polemikk. Det skaffet ham mange motstandere og han ble æreskjelt mang en gang. Jeg tror han ville sett både humor og rettferdighet i at kirken innlemmet hans diktning i salmeboken. Han brukte jo selv bibelen for det den var verdt.
Det er populært å angripe kirken, og det er lettvint.
Jeg kan ikke for mitt bare liv se at det kan skade noen på noen som helst måte å publisere en sang i en salmebok. Jeg vil heller se det som en anerkjennelse fra kirkens side. At det var debatt innen kirken viser jo med all tydelighet at kirken er i en positiv prosess. Debatten gikk neppe på det 7. Bud – Du skal ikke stjele. Det var nok snarere den gammeltestamentlige militsen som utviste den samme formen for trangsyn som den alltid har gjort.
Jeg er oppdratt i den kristne tro og kjenner kirken. Kirken og jeg er uenige om mangt, men at kirken er i folkets tjeneste er vi neppe uenige om. Det finnes steder på nettet hvor du kan få svar av en prest dersom du ikke tror meg.
HEi!
En liten kommentar bare til spørsmålet er ateisten Nordahl Grieg naturlig å innlemme i salmeboka? Nei, kanskje ikke. Men bare fordi han nok var anti-kristen, ikke fordi denne «teksten er helt fri for referanser til troen på en metafysisk hypermakt»(1), ei heller fordi «Teksten handler ene og alene om menneskers muligheter til å omskape tilværelsen til det bedre»(2)
(1): Nordahl Grieg var kommunist. Kommunismen er en totalitær lære. Den kommunistiske utopi er en kopi av Guds himmel, en evig pastoral harmoni mellom altruistiske mennesker totalt uten behov for politimester Bastian eller rødegardister, en arv fra det kristne samfunnet som omdannet til kommunistisk utopi er bokstavelig talt livsfarlig. Urealismen er en av grunnene til at dette er en farlig lære, men viktigst: Dette utopiske fremtidssamfunnet er renset, renset for alle upassende elementer; «borgerlige renegater», hele borgerklassen, faktisk, folk med briller (Pol Pots versjon), the list goes on and on, kort sagt; veldig mange kommer IKKE med, og vi beskytter utopien med å se etter disse sabotørene.
(2) Sett i ovennevnte perspektiv er teksten nettopp alt annet enn uskyldig; Samhold og troen på mennesket blir latterlig innafor totalitariseme der altså «bare de rene av hjertet godtas».
Begrunnelse: Mine følelser:
(1) Teksten er faktisk MEGET blodig, meget krigersk. La gå, det er annen verdenskrig-sammenheng, men; typisk kommunister å understreke kampaspektet, og så i senere vers pøse på med beskrivelse av utopien, hvor jævla snille vi er mot hverandre, VI RENE AV HJERTET (som ikke KGB finner noe å utsette på). Men hovedpoenget her er det KRIGERSKE. Skal vi slå så til de grader på stortromma? Nei, sier mine følelser. Behring Breivik utførte noen horrible handlinger mot barn og samfunnssystem. Skal vi svare med KRIGSRETORIKK??! Som sagt; senere vers; nei, åhh hvor koselig da; skulle jammen tro vi var i fremtidshimmelen med Trotskij sittende hos Gud Fader, dømmende levende og døde.
(2)Fortsatt; mine følelser. Har jeg hørt denne sangen før? Ja, er ikke sikker, men følelsene sier at en nynazistisk bevegelse misbrukte den, hva sier jeg, mente selvfølgelig nystalinistisk bevegelse, altså den totalitære ml-bevegelsen som tyranniserte min generasjon.
(3) Jeg syns vi skal slippe å minnes på dette blodige, krigerske og klassehatende, dekket over som det er av utopisk lyrikk. Avslutter med altså følelse: Personlig ble jeg kvalm av å høre denne falske salme etter terroren. Faktisk tror jeg at ml-bevegelsen har sneket seg under huden vår, de klarte å hjernevaske oss, gitt!
Hilsen Simon
Kirken er menigheten, og ikke endelig men i bevegelse.
Salmeboka vitaliseres, Bibelen omskrives i ny drakt, liturgi endres osv.
i samsvar med utviklingen i samfunn og språk.
Kirken åpner seg mot andre religioner og livssyn,
hva er ikke bedre enn det?
Den kirken innlegget beskriver tror jeg det er få som kjenner.
.. ja og det er vel og bra. Men man kommer ikke utenom at kirkens hovedeskjeftigelse er og blir utøvelse av kristendom. Man kommer heller ikke utenom at “Til Ungdommen” er en absolutt ikke-religiøs tekst. Hvis det at kirken “åpner seg mot andre religioner og livssyn” betyr at kirken ikke skal ta hensyn til de andre, mens absorbere dem ut i fra et bedreviterstandpunkt, så er det faktisk ikke bra. Det er ikke bare religiøse folk som kan føle seg tråkket på
Religioner og livssyn har vel mer til felles enn mange liker å tro, og regner vi ideologier inn også, jada kan vi møtes i teksten da.
Tro, engasjement og ytringer har til felles at det kan rive andre med, i fellesskap for større åpenhet, mer demokrati og større toleranse.
Jeg er humanetiker og er ikke enig med dem i saken 🙂
at kirken bruker en ikkereligiøs tekst tolker jeg positivt.
Hvorfor skulle noen føle seg tråkka på? Hvordan kan de det?
Jeg aldeles uenig i det du sier her. Tjuvradder? Rapper? Driter i!? Skjending??
Folk kaller seg ateister, ikke-religiøse, ikke troende, humanister etc. Når ulykker skjer, ser jeg ikke annet enn at de finner veien til kirken for å finne fellesskap og trøst, de også. Og det er bra. Når de da kan finne denne sangen i salmeboken, er det godt både for de troende og andre å finne trøst i disse ordene som fikk fornyet aktualitet etter 22.7.
Forfatterens navn står på sangen. Her er intet stjålet. Kirken «eier» ikke sangen fordi om den innlemmes i salmeboken. Sangen står trygt for seg selv. Man trenger ikke legge hele N.Grieg som person inn i teksten.
Jøje meg,det var litt av ein salve.
Min venninne lager julekrybbe til jul, med Jesusbarnet og Jomfruen og de tre hvite menn i cernit, samt pent malte engler i gull med bomull under vingene, som henger i sort sytråd fra gardinstangen og vaier i en oppadgående luftstrøm fra varmelisten under vinduet . Riktig pent er det, og hun trodde faktisk det het ”de tre hvite menn” da hun var liten, så de heter det fortsatt. Balthazar heter den ene. Resten husker hun ikke navnet på, selv om vi lærte det på barneskolen. Jeg husker hva de heter, men det er ikke så viktig. Men, dette ikketroende mennesket, som ikke gjør en flue fortred, har forstått at hun er både tyv og løgner og gudene vet hva fordi hun stjeler julesanger fra salmeboken. Hun blir lei seg lei seg og sitter med dypt senket hode hele adventstiden i forsakelse og skam. Og til slutt drister hun seg til å gå i kirken, sammen med alle de andre ikketroende på julaften. Orgelet spiller opp, og hva får hun ikke høre? Jo, ”Snehvit er natten”, av Øverland. Og så er det som en sol tennes i hennes hjerte. Kan det virkelig være sant? Har vi lov å synge hverandres sanger allikevel?
Og snipp snapp…
Selvfølgelig har man lov til å synge hverandres sanger. Men det er forskjell på det å synge en sang i kirka av og til og på det å innlemme sangen i salmeboka. Poenget er det religiøse aspektet; når sangene får fast plass i salmeboka, blir de en del av liturgien, dvs at kirken i praksis tar eierskapet til sangen. Og det er stikk i strid med forfatterenes (og de selvstendige tekstenes) intensjoner. Det holder ikke at teksten er pen, vennlig eller almenmennesklig. Tekstene i en salmebok handler pr. definisjon om gudsdyrkelse. Mellom-menneskelig godhet sees i den sammenhengen som et uttrykk for Guds godhet. Sangene blir altså løftet opp til de himmelske sfærer. Tyvene er arrogante nok til å overprøve forfatterenes livssyn, for de vet nemlig best. Suveren forakt for opphavsmennene er det vi snakker om her. Jeg er forresten sikker på at de ikke tør stjæle f.eks. Åge Aleksandersens Lys og Varme før lenge etter at han er død. Men da gjør de det nok. Og da får det ikke hjelpe at han har lagt ut flerfoldige markører i produksjonen sin som indikerer at han tar avstand fra prester, kristendom og religion generelt.
Men jeg mener altså ikke at de bør bli forbudt å synge verdslige sanger i kirka. Langt i fra.
For øvrig, navnene på de «tre hvite mennene» er ikke nevnt i bibelen, ei heller at det var tre av dem. Tretallet dukker opp fordi det er nevnt tre ulike gaver, men det kan jo like gjerne ha vært flere (eller færre) menn (hvis det var noen i det hele tatt). Navnene dukket opp på et mye senere tidspunkt, omtrent samtidig med at det passende nok ble presentert som om de kom fra tre forskjellige verdensdeler i tråd med pinsebudskapet. (i bibelen står det bare ‘østerled’). Så ting har alltid blitt tilpasset det som er «politisk» velsmakende
De tre vise menn, eller de tre hellige konger er ikke nevnt ved antall i bibelen. Det er riktig.
Fritt etter hukommelsen:
I Judea, på den tid Herodes var konge, kom noen vismenn fra østen til Jerusalem og spurte: Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi så stjernen ved morgengry, og er kommet for å hilse ham.
Bibelen, det gamle og det nye testamentet, fylte, akkurat som folkeeventyrene, en misjon. Mennesket ble gitt lignelser og fortalt historier, gjerne om andre folk på andre steder, for å lære seg å navigere mellom rett og galt. Sci-Fi hadde noe av den samme funksjonen under tiden med voldsomme rasekonflikter i USA. Forfattere tok den aktuelle situasjonen og flyttet den til en annen planet, og så fikk konflikten et helt annet perspektiv, og den ble lettere å forstå for de involverte.
Ideen om at Bibelen er skrevet av Gud, er vanskelig for kirken å forkaste, ettersom den danner selve fundamentet i den kristne tro. Men kirkens oppgave er å bidra til å opplyse mennesket om hvordan det skal skikke seg på best mulig måte, og dersom man lever etter de ti bud, så er man faktisk langt på vei.
«Men kirkens oppgave er å bidra til å opplyse mennesket om hvordan det skal skikke seg på best mulig måte»? jeg tror ikke kirken definere sin oppgave på denne måten. Kirken er først og fremst en religiøs organsisasjon som forvalter den kristne trosutfoldelse. Derfor blir kirkens oppgave naturligvis også å definere hva som ER best mulig måte. Altså kirkens oppgave er å opplyse om hvordan «vi» skal leve for å følge Jesu lære. Eller noe sånt,.
Det går ut på ett.
Jeg mener altså at det er litt smålig å gå til angrep på kirken fordi den ønsker å innlemme verdslige sange i sitt repertoire.
Jeg kan ikke med min beste vilje se at det kan skade et kunstverk å bli innlemmet i en katalog og bli beglodd og beundret av motstandere.
Tidligere har kirken fått på pukkelen fordi den ikke aksepterte «djevelens verk», som ofte var betegnelsen på moderne dansemusikk. Når kirken snur, så snur man bare argumentene.
Det er jo litt interessant at man finner det nødvendig.
Kirkens funksjon er å være i folkets tjeneste. Kirken skal lære oss. Gudsbegrepet gir oppdragelsen nødvendig autoritet og er riset bak speilet for den som ikke innordner seg. I dag har vi andre ris bak speilet som har en langt høyere autoritet, og da mister også kirken sin autoritet. Bibelens tekst er kjent og de såkalte kristne verdier er allemannseie.
Da står kirken tilbake som et sted for gudsdyrkelse og rituelle handlinger, og når gudsdyrkelsen også faller bort, er det kun ritualene tilbake. Og de brukes av troende som ikketroende, etter behov og ønske. Prestens oppgave er også forandret, og Gelius-saken viste oss et helt lokalsamfunn som støttet sin lokale prest og ville ha ham, selv om det langt fra fantes overvekt av troende der.
Dette må man ta inn over seg når man går til felts mot kirken. Kirken er ingen fiende!
Jeg undres stadig over at ellers fornuftige og intelligente mennesker totalt minster gangsynet hver gang det er snakk om religion og tro. Jeg kan ikke forstå at en liten gruppe mennesker som tror mer på en hemmelig kraft enn på rutetabellen til NSB kan utgjøre en trussel mot et flertall av intelligente store sterke menn og kvinner. Det er ingenting som rimer i den konflikten.
Det må være noe annet enn redsel for å bli omvendt som gjør kirken så farlig det ene øyeblikket og så ønsket i det neste.
Jeg er uenig med deg i at «kirkens funksjon er å være i folkets tjeneste». Kirkens funksjon er å være i kristendommens tjeneste. Hvis du mener at kristendommens mening har forsvunnet og at administrering av ritualer er det som er igjen av kirkens (og prestens) funksjon, kan man jo like gjerne legge ned hele greia, og opprette offentlige (eller private) «ritualehus» i stedet. Jeg er overbevist om at 100% av kirkens prester (og biskoper) er dypt uenig med deg i dette. Om presten oppfgaver har endret seg en smule så gjenstår allikevel at hovedoppgaven hans er å forkynne evangeliet.
Mitt innlegg er IKKE et angrep på kristendom eller gusdyrkelse. Ikke i det hele tatt. Og nei, det er ikke farlig å bli omvendt, skulle jeg tro. Jeg er til og med for at verdslige sanger (som f. eks «Til Ungdommen) skal kunne synges i kirken ved gitte anledninger. For min del kan de gjerne synge «Høvlerivisa» og «Jenter» (som kommer jenter som går) også. Det er ikke det som er poenget.
Mitt innlegg tar utgangspunkt i at Salmeboken ikke er en tilfeldig sammenrasket sangbok, men et grunnlag for kirkens gjøren og laden i løpet av et kirkeår. Det er den viktigste boken i kirken, nest etter Bibelen. Siste ord om Salmebokens innhold er det faktisk Bisperådet som har. Når det gjelder diskusjonen om hvorvidt «Til Ungdommen» hører hjemme i Salmeboken eller ikke, kan jeg opplyse om at biskopenes avstemming endte 5 mot og 7 for. Diskusjonen og tvilen om dette strekker seg altså helt til topps.
Jeg er altså dypt uenig med det knappe flertallet blant biskopene om å inkludere sangen i Salmeboka. Men jeg er ikke uenig i at den kan synges i kirken. Det er faktisk en forskjell på dette. Når jeg valgte å skrive innlegget i en respektløs, nærmest foraktfull tone, så henger det sammen med at jeg mener at vedtaket demonstrerer en «oss-alene-vite-holdning», gjenspeilet i en suveren respektløshet ovenfor forfatter, tekst og ovenfor kirkens eget virke. En slik holdning forjener en respektløs omtale.
Jeg kjenner ikke den definisjonen. Hvor finner man den?
Kirken er langt mer enn et sted man tilber Gud. Kirken er åpen for alle, også ikketroende. Ikketroende gifter seg ofte i kirken, og kirken lar brudeparet få velge sanger eller salmer etter eget ønske, så lenge det ikke har blasfemisk innhold. Ved kirkelig bryllup forplkter man seg, men noen har jugekors.
Det samme gjelder ved begravelser, som også foregår i kirken eller i kapellet, under ledelse av en prest. Også der strekker kirken seg også svært langt med hensyn til både hva presten skal si, og hvilke sanger/ salmer som skal synges. Her er det for sent med jugekors.
Det hender sågar at ikketroende ønsker å døpe barnet sitt i kirken. Der er det mindre slingringsmonn. Da forplikter man seg, med mindre man har jugekors.
Romsligheten er altså ganske stor i kirken. Den brukes av både troende og ikketroende, etter behov og ønske.
Men dette vet du selvsagt 🙂
Takk for ei nydelig kommentar Cecilie. Romsligheit er viktig.
🙂
Nja, nå har jeg sett presten synge med på Imagine to ganger i begravelser, relativt interessant det også.
Imagine there’s no Heaven
It’s easy if you try
No hell below us
Above us only sky
Imagine all the people
Living for today
Imagine there’s no countries
It isn’t hard to do
Nothing to kill or die for
And no religion too
Imagine all the people
Living life in peace
You may say that I’m a dreamer
But I’m not the only one
I hope someday you’ll join us
And the world will be as one
DET, kaller jeg kristendom. Eller kanskje ikke? Hm.
jo da, imagine there’s no Heaven… and no religion too… knapt en passende tekst i kirka.
Men poenget er at selv om det på sett og vis er greit å synge slike sanger i kirka, av og til og ved gitte anledninger, så skjer det noe annet når sangene blir innlemmet i salmeboka. Da blir sangene en del av liturgien, kirkens eiendom så og si. En sang som «På låven sitter nissen» vil jo aldri komme i salmeboka (tror jeg), selv om den kan synges i kirka… også
Du kan se det slik, jeg tror ikke det betyr noe for oss på utsiden hva kirken velger å slenge inn i salmeboken sin. Eller hva de fremfører i kirken under det være seg begravelser, bryllup eller fanden vet (I den grad «kanoniseringen» dreper låter, la oss håpe at de tar med Mitt Lille Land i samme slengen).
Derimot tror jeg at det å fri til pøbelen ved å stenge sammes musikk inne i salmeboken over tid vil bidra til å svekke kirken innenfra. Noe man skulle tro var positivt, dog ikke. Ved å svekke den tannløse halvateistiske statskirken, samler man de få som virkelig TROR på eventyrene i mer potente menigheter.
det siste er jeg tilbøyelig til å være helt enig i…
Helt enig med deg, kan ikke skjønne at det ikke er nok salmer fra før eller at noen kan skrive nye 😦
Rett og slett usmakelig oppførsel fra kristenfolket, men det er vi jo vant til, dem gjør som dem vil uansett 😦
Jeg har ikke tenkt så mye over dette, men etter å ha lest ditt innlegg så må jeg si jeg er enig med deg.
Ofseleg mange av budene de brøt også med dette tyveriet.
Denne sangen (nå holdt jeg på å skrive salmen) blir jo mye brukt i samlinger der en nettopp ikkekristne forsamlet er. Ha en fin søndag ettermiddag og nå skal jeg finne sangen på YouTube og lære meg den.
det er en link til sangen på bloggen, en fantasisk fremføring..
Jeg hører helst på den som ble sunget på Rådhusplassen av Herbjørg Kråkevik. Noe er galt med det tekniske på den dessverre, men det er Rådusplassen og fellesskapet der jeg kommer til å forbinde de dagene Norge sto sammen.