integrering i praksis.

jeg ser at det i ettermiddag er utlyst demonstrasjon mot norges krigsdeltakelse i afghanistan. demonstrasjonen arrangeres av noen få forskrudde islamske fundamentalister, og den er komplementert med facebookside med falske profiler og en trusselvideo på youtube.

ja vel.

jeg ser at mine tidligere elever naturligvis synes at dette er helt håpløst. jeg ser også at så og si alle muslimske stemmer i mediene tar utvetydig avstand fra våset.

jeg vet at vi i de nærmeste dagene kommer til å bli teppebombet med ulike medievinklinger rundt saken. idiotene kommer til å få maksimal uttelling når det gjelder oppmerksomhet, ingen detalj er for liten og ingen forskrudd tanke er for meningsløs for medienes mikrofonstativer.

den massive avstandtagenen kommer til å drukne i mediebildet, der de marginale potensielle terrorister kommer til å bli overeksponert. resultatet blir selvfølgelig en ytterligere stigmatisering av alle med bakgrunn i islamsk kultur. det skal nemlig mye kunnskap og mye ballast til for å hindre medieskapte bilder i sette seg fast i hodene våre.

jeg ser at det tidligere denne uken ble offentligjort en undersøkelse som avslørte systematisk diskriminering ved behandling av jobbsøknader. det er fire ganger så stor sjanse for at næringslivet ansetter medarbeidere med norske navn enn med utenlandske navn når komptensen er lik. dette er det største hinderet for en god integrering. det er nemlig slik at hvis man for eksempel skal lære seg praktisk språkbruk, da må man tilbringe tid i sammenhenger der språket praktiseres, fortrinnsvis på arbeidsplasser. her har nho og ks en kjempejobb å gjøre, snu holdninger.

den jobben blir ikke lettere etter dagens demonstrasjonsdekning. enda ett drypp i havet. feil hav.

jeg vet at de voksne, bosatte elevene mine på voksenopplæringen har de beste intensjoner om å få seg utdannelse og/eller jobb, og bidra med sitt i det norske samfunnet. de er lykkelige over å ha kommet seg vekk fra krig, korrupte systemer og religiøse tvangstrøyer. jeg ser at mange av dem ikke får innpass. de har altså feil navn og feil bakgrunn.

jeg vet at dette vil skje med mange av de enslige mindreårige på asylmottaket også, de som akkurat nå nyter freden og friheten og en endelig mulighet til å være ungdommer mens de gjør alt de kan for å lære seg norsk og norsk samfunnssystem. hva kommer til å skje når det har gått noen år og illusjonene deres har blitt knust?

jo, da ser jeg at grupperinger som dagens demonstranter står der med åpne armer, klare til å ta i mot dem og integrere dem i sin forrykte verden. 

meet the new boss, same as the old boss.