Jeg har vært nordaførr. Helt nordaførr, nesten. Først med fly. Alta fremsto som en liten by som ikke helt vet hva den vil være, men uuthogde isskulpturer og anleggsgreier skulle visstnok bli fint å se på uka etter, til Finnmarksløpet. Det spiller ingen rolle, for meg er Alta bare en mellomstasjon. Buss videre, over Sennalandet. Fjellandskap med snø. Uten trær. Skaidi og Porsangerfjorden. Fatima, Magerøya. 71 grader nord går gjennnom Shellstasjonen i Honningsvåg. Det nye Rema 1000 bygget i samme by er plassert på synkegrunn.
N
ordvågen er ei lita bygd et par-tre kilometer øst for Honningsvåg. Husene klamrer seg fast. Klare farger. Maling flasser av. Noen hus er tomme. Det ska bo folk i husan. Det er lys i de fleste. Et par steder henger fremdeles adventsstjerner i stuevinduene. Biler. Snøskutere. Bussen snur. Sjarker. Nedlagt fiskebruk, med litt restaktivitet. Jokerbutikken er stengt. Deler av skolen blir nå brukt til barnehage. Broderen og fruen fikk jobb på ungdomskolen i Honingsvåg i stedet.
Været skifter, hele tiden. Blikkstille fjord, hvite skumtopper. Bølger. Snøføyk. Snøfall, sol, sludd, vind og mer vind, alt i løpet av en tre kvarters spasertur. Snøen farger selv de bratteste fjellsider hvite. Fjellene er flotte. Jeg liker landskapet, jeg liker sjøen, måkene, båtene. Kanskje til og med vinden. Jeg liker husene. Det er fint her. Dette er et annet sted. Et helt annet sted. Det er fryktelig langt herfra til Oslo. Majorstuen og Marienlyst er ikke relevante her. Er det Oslo som ligger avsides?
Honningsvåg om kvelden. Ingen neonjungel. Litt for mange opphørte butikker her også. Men Nøden finnes fremdeles, heldigvis. Man besøker ikke Nordkapp uten å få med seg denne legendariske puben. Jeg lagde selv en smule historie forrige gang jeg var på Nøden, men jeg trenger jo ikke fortelle alle historier. Godt øl. Den gangen, for 15 år siden(?) 
feiret vi St. Hans i fjæra i Nordvågen, 1 plussgrad, varmedresser, og dans på plattingen til broderens eminente tubaspill. Tubaen og tubisten inngikk i et ompaband som dagene etterpå opptrådte med hatt på rundgang for tyske turister på platået. Jegermeisterbetaling. Turistbussene fungerte som ambulerende vinmonopoler. Nøden var oppholdsted utover kveldene. Det var lyse netter, jeg sov om formiddagen og lurer fremdeles på når de fastboende sov. De fleste av dem var jo på jobb dagtid..
Nå har byen fått eget pol. Og altså færre butikker. Men Nøden består fremdeles, brun og trivelig. Når nøden er størst…. Jeg mener å huske at navnets opprinnelse har noe med engelske sjømenn å gjøre, men tar gjerne i mot hjelp om akkurat det.
Lørdag
formiddag. Vi går kilometrene fra Nordvågen til Honningsvåg. Kirken i byen er akkurat passe stor. Ingen vits i å ha for store gudshus, hedningene kommer ikke allikevel og læstadianerne har egne forsamlinger. En telefonkiosk står fremdeles foran ungdomskolen. De har vel mobildekning? Hurtigruta kommer. Byens befolkning går på lørdagskafé ombord. Jeg også. Americano og kontinentalt bakverk. Caffè latte. Verden stikker innom en stakket stund.
Hva som egentlig er byens sentrum er litt vanskelig å definere. Honningsvågs eneste rundkjøring er også litt vanskelig å få øye på. Men i butikkene vet de i hvert fall sånn nogenlunde hvem jeg er. Flere steder ønskes jeg «god fest i kveld» da jeg har gjort unna ærendene mine. Jeg liker folkene, de prater. Til og med jeg blir litt sosial, jeg som er så dårlig på småprat. Jeg har ikke fortalt det til noen, men de vet det allikevel. Broderen skal feire 60-årsdag, det har stått i Nordlys, og jeg tolkes korrekt nok inn i den sammenhengen.
Nordlyset var forresten en skuffelse. Jeg har sett mye finere nordlys her på Lillehammer, men det får så være. Jeg trives der nordaførr. Det er bra for sjela.
Bursdagsferingen gikk naturligvis bra den også. Bursdagsbarnet ble lykkelig over endelig å få et trommesett. Opp og slå på tromme!
Søndagens ekspedisjon mot platået måtte skrinlegges. Ufremkommelig vei i blæsten og snøføyka, men vi kjørte oss ikke fast. Artig.
Bussreisen hjemover, langs Porsangerfjorden og over Sennalandet er magisk den også. Det er enslige hus innerst i alle fjordarmer. Kor e hammaren Edvard, no som døra skal spikrast igjen. Bor det fremdeles folk her, om sommeren i hvert fall? Er det mulig?
Det mest utrolige er kanskje at dette faktisk ikke er et annet sted, det er en del av stedet vårt.
Og bra er det. Og det er vel verdt å ha i bakhodet. Alle burde reise nordaførr av og til. For er det ikke her vi hører til. egentlig? (Bilder fra reisen finnes her,)
ROBERTS FRIE FLYT 
Nå har jeg sittet og kost meg med fullskjermvisning av bildene dine, og føler at jeg har vært der. Flotte stemningsfulle bilder, og en utmerket kontrast til våren i Oslo.
Synd du ikke fikk noen særlig opplevelse av nordlyset. Jeg har sett det i Tromsø for noen år siden, og kommer aldri til å glemme den opplevelsen. Det kan visst ikke bli så fint her sørpå, sier de som mener seg å vite slikt.
Flott innlegg 🙂
takker og bukker
Må bare legge til her at tubaisten din her spiller ikke tuba på bildene dine, han spiller Sousafon. Hvis ikke det andre hornet er en liten tuba i stedet for et tenorhorn/baryton som jeg tror det er.
Sousafon er et mye tøffere instrument enn tuba 🙂
Jeg visste at den måtte komme… jeg var bare ikke i stand til å komme på riktig ord, så jeg lot det står til. 🙂 men på platået spiller han ikke sousafon…
Jeg spilte sousafon i fire år i Sandefjord Guttemusikkorps 🙂
Vi hadde forøvrig fire sousafoner av merket Gretch. Det var godt å ha en skipsreder som sponsor 🙂
hele sandefjord var jo sponset (og eid, kjøpt og betalt) av skipsrederen.
Vel, nå tenker du nok på Anders Jahre, men det var ikke han. Det var Lars Cristensen i Thor Dahls rederi.
Det var ikke et korps i Norge med så gode instrumenter som oss. De fleste messinginstrumentene er nok i bruk enda tenker jeg.
de delte vel byen mer eller mindre mellom seg…
Nøden var plassen en gang i tiden 😉 Ellers godt kjent i Finnmark! Bra skrevet 🙂
Tilegg så er Nøden ca. 50 år gammel. En god gammel feskarpub, med en historier som kan skremme vannet av de fleste. Men den tiden er over, men i 60/70/80 tallet så foregikk det litt av hvert. Mistet bevilging flere ganger, men overlevde på sin måte med og selge Brigg som pils/eksport. Brukte tomme Briggflaske og fylte pils/eksport på de! Var innom der på 70 tallet.
Miljøet var meget spesielt 😉 Ang. engelskmenn har eg ingen peiling på. Kun feskare i den tiden 😉
kanskje noen burde finne ut av, og skrive, historien om Nøden. Dette med Brigg på pilsflasker var jo mforresten en god ide, om enn en smule tvilsom….
Tvilsomt, nei! Eg satt der sjøl. Den tiden var det ingen kjære mor der oppe. Historier finnes det nok ang. Nøden og Corner. Nøden var spesiel, der vandret, det meste av det meste. Forsåvidt så hva eg fiskar i den tiden. 😉
mente ikke at din påstand om Brigg i pilsen var tvilsom. mente at det å gjøre det var en tvilsom praksis. jeg har ingen grunn til å betvile at det ble gjort, det virker ikke helt usannsynlig, så jeg velger å¨tro på deg der
Flott beskrivelse av en reise nordaførr. Virkelig fornøyelig å lese 🙂
Jeg er jo fra nord, riktignok fra Troms, ikke Finnmark, men jeg har en bror som bor i Honningsvåg og som har bodd der siden 1985, så jeg har vært der både sommer og vinter. Kan ikke si at jeg likte meg spesielt godt der oppe, stein, goldt, og vind..om vinteren, og om sommeren, tja, midnattsol som jeg har sett tusen ganger, nordlys om vinteren som jeg også er vant med 🙂 Men de som bor der ser ut til å trives med det, og Nøden er jo kjent da 🙂
Jeg liker det indre av Finnmark veldig godt, særlig oppe i
Pasvik som er en grønn lunge, de har sågar en botanisk hage der, så der likte jeg meg veldig godt 🙂
Jeg har vært der på sommeren, men kan godt tenke meg å besøke landsdelen på vinteren også 🙂
det er på mange måter like fint vinterstid. i hvert en smule annerledes enn de østlandske skoger. anbefales. men sikkert en fordel, som det alltid er, å ha en fot innenfor i utgangspunktet. og man bør være glad i litt vær!
Kan være en fordel å reise sammen med noen med erfaring derfra første gang 😉