Jeg fikk i forrige uke en mail der jeg ble spurt ble spurt om synspunkter på en kronikk av religionshistoriker Torkel Bjerke. Bjerke presenterer to alternative fortellinger som muslimer kan fortelle om seg selv og sin globale rolle. Kort oppsummert er det èn fortelling om en global offerrolle, og en fortelling om muslimer som positive bidragsytere bl,a. i Europa arbeidsliv etter krigen. Tanken bak er at identitet handler om fortellingen man velger om seg og sine. Man blir den man forteller at man er. Bjerke putter reaksjonen på YouTubefilmen om Mohammed inn i disse fortellingene, med to ulike resultat. Jeg svarte på mailen, og plutselig hadde jeg skrevet et slags blogginnlegg.
I kjent stil, langt som et vondt år, og assosiasjonspreget.
Jeg er langt på vei enig med Bjerkes fortelling nr. 2 om muslimers rolle i Europa. At de har vært bidragsytere til samfunnsutviklingen. ingen kan nekte for at det i det store og hele har gått rimelig bra, tatt i betraktning at det har foregått en stor folkeforflytting på kort tid.
Nøkkelordet er arbeid. Muslimer (og for så vidt andre grupper) i Europa som faller utenfor fellesskapet (er hindret i å bidra med egne krefter og talenter) vil sannsynligvis ha vansker med å se verdien av demokrati, ytringsfrihet og slikt. De vil i stedet henfalle til Fortelling 1, om islams evige ofre. og den fortellingen er farlig. Deltakelse i arbeidslivet motvirker dette.
Den mye omtalte filmen er garantert et makkverk som jeg ikke gidder å kaste bort tid og kalorier på å se. Men jeg er for filmen uansett. Ikke for selve filmen, men for dens eksistensrett. Av ytringsfrihetsgrunner, men enda mer p.g.a. den samfunnsmessige nødvendigheten av religionskritikk. Historisk sett er det slik at hvis ikke religionen og dens verdensbilde i 16-17-1800 tallets Europa hadde blitt satt under press, ville ikke industrialiseringen, vitenskapen og demokratiet vokst frem.
Derfor er religionskritikk, ja endog latterliggjøring, viktig. Jo mer, jo bedre. Og helt uavhengig av muslimers eventuelle fortelling om seg selv som evige ofre.
For religionens klamme hånd er hovedårsaken til at det globalt på 300 år ikke har kommet noen nyvinninger innen vitenskap, kunst, forskning, teknologi, politikk (om man ser bort fra selvmordsbomberkonseptet) fra den muslimske verden (korriger meg den som kan). Religionforvaltere er i utgangspunktet konservative og lite interesserte i nye tanker. De vil opprettholde status quo og hegne om egne maktposisjoner. Dette gjør de i tospann med de formellpolitiske makthaverne i de muslimske landene.
Symbiose. For begge autoritene har sammenfallende interesser av å begrense befolkningens tilgang til kunnskap. Manipulasjon av befolkningen blir vanskeliggjort av kunnskap. Kunnskap er farlig. Organisert religion trives best når den får bekreftet sin godhet og sin eksistensberettigelse gjennom å hjelpe fattige og uutdannede mennesker i det daglige strevet. Regjeringenes kleptokrater og patrokrater trives best med en fattig og uutdannnet befolkning som strever fra dag til dag for mat og klær, og som søker nye krefter og livsmening i religionen. Symbiose.
Når verdenbilde og makthegemoni trues tyr religionseierne, som alle forfekter at drap er uakseptabelt og at nestekjærlighet er livsidealet, oftest til brutale svar, og mobiliserer ”grasrota” si for å eliminere motkreftene med vold. Vi ser det daglig, blant muslimer, hinduer og kristenfundamentalister.
Dette er naturligvis forståelig, det er sikkert ubehagelig å miste selv en liten flik av en komfortabel posisjon som orakel, for ikke å snakke om politisk makt.
Religionen har altså alltid vært en motkraft til progressiv samfunnsutvikling. De fleste, kanskje alle, kunnskapsmessige gjennombrudd ble motarbeidet av religiøse krefter, oftest i tospann med tidens fyrster og konger. Kunnskapsøkere og spørrende mennesker ble latterligjort, lyst i bann, forfulgt og henrettet av kirke og stat. Men resultatet av det århundrelange presset på religiøse dogmer er et Europa med mye velferd, med kvinnedeltakelse, med utdannelsesmuligheter for store grupper, med teknologisk utvikling, med bredt kulturliv, og med stor grad av personlig frihet. Et Europa som det går an å leve i uansett ståsted. Dette har altså skjedd fordi det ble tvunget frem et skille mellom stat og religion. Sistnevnte steller nå mest med overgangsritualer, private livskriser, personlig moral og forhåpentligvis etiske pekefingre når maktmennesker begår overtramp. Når det gjelder samfunnsutviklingen er religionen henvist til baksetet.
Ut i fra dette burde den beste islamske fortelling være fortellingen om et tydelig skille mellom stat og religion. Hvis den fortellingen skal bli fortalt må vreden og frustrasjonen i islamske land blir rettet mot egne institusjoner og religionsfortolkere. For det er jo de (bukt-og-begge-ender-religiøse og kleptokratene) som opprettholder bakevja ved å gjemme seg bak fortellinger om muslimer som ofre i Vesten eller som ofre på kultur/religionsnivå i verdenssamfunnet. Det er jo alltid kjekt å ty til en samlende ytre fiende Dermed kan ørkenvandringene fra det ene tyranniet til det andre fortsette, mens befolkningene oppildnes til å skylde på alt mulig eksternt (USA, Vesten, Jødene) .
Vårt samfunnsmessige problem kan bli at disse offerfortellingene aksepteres som sanne av de som opplever at de har blitt ”Second class citizen” i Norge.
Veien fra å oppleve seg som offer til å utøve aggresjon er ikke lang. Se på ABB, se på Israel (i egne øyne det internasjonal samfunns evige offer), og ikke minst, se på massemobiliseringen mot den ”ytre fienden” i de muslimske land, i forbindelse med karikaturtegninger og denne filmen.
—–
Til slutt litt om det jeg har syslet med de siste årene: Ting tar tid, det gjelder også integrering. Full ryggmargsforståelse for ytringsfrihet som forutsetning for demokrati, og det pluralistiske verdslige samfunn oppnås ikke uten videre på et par års voksenopplæring. For noen kan det ta en generasjon eller to. Alle preges av det de kommer fra, ballasten medbringes. Jeg kommer aldri til å bli lillehamring, mens barna mine er det.
Det er her FrP og masekoppene på ytterste høyre tar feil, de som klager på at innvandrere ikke gidder lære seg norsk, ikke gidder sette seg inn i ting. Det handler ikke om å gidde i det hele tatt. Det handler om endring av fortelling, identitet. Det er vanskelig å omdefinere tilværelsen sin, å oppnå forståelse av språklige spissfindigheter, av nytt kroppsspråk, av nye tankemønstre, (f. eks. om bindende kompromisser), av kjønnsroller, av samfunnsstrukturer og saksganger i byråkratiet.
Min erfaring er at fleste gjør så godt de kan, Men livet er ikke slik at man først går på skole et par år, før man møter verden med flytende tale og forståelse. Boklig, intellektuell forståelse kan i og for seg være oppnåelig, men det er bare i samspill med andre at man kan får en intuiativ forståelse av hvordan ting fungerer. Arbeid er og blir nøkkelordet. Språk er en sosial ferdighet. Den eneste måten å lære det skikkelig er gjennom bruk. Elever på Voksenopplæring (unntatt de som er norsk inngifte, og de som har erfaring i å tilegne seg et fremmedspråk fra før) bruker norsk ca 3 timer hver dag. På skolen. Resten av døgnet har de ingen å praktisere språket med. Derfor er arbeid ekstremt viktig, parallelle prosesser, man arbeider sammen med andre og lærer norsk språk og tenking samtidig.
Fulllstendig idiotisk blir det når de som roper høyest om å ”ikke kunne norsk en gang” er de samme som aldri kan tenke seg å snakke med fremmedspråklige. I nettdebattene blir ironien tydelig der flertallet av disse humørløse gneldrerne demonstrerer at de ikke behersker språket selv. Men de bidrar gjennom sine fortellinger til å sette dagsordenen, og til at det går troll i ord, flere ekskluderes og føler seg som ”second-class citizens”. Kunnskap er farlig, men uvitenhet er farligere! Dog eats dog.
Men Torkel Bjerkes tanker om hvilken fortelling man ønsker å leve i er viktige og to the point for noen og enhver.
ROBERTS FRIE FLYT 
Dessverre lenge siden jeg beskjeftiget meg med Islam, synd, skulle gjerne gjort det; uhyre interessant. Et annet, mye senere, historisk eksempel på islamsk humanisme – kanskje mer kjent – er faktisk Ottomanene fra Tyrkia. Militært erobret og holdt de halve Europa i 400 år. Samtidig! er de kjent for å ha vært liberale og spesielt tolerante når det gjaldt religion; i hovedstaden Istanbul var alle velkommen og alle religioner respektert! Rett nok måtte man for å avansere i statlige stillinger, konvertere, men historisk sett er det et universelt faktum mer eller mindre denne koblingen mellom religion og makt. Men: øverste stilling, sultanatet, var i visse tilfeller faktisk åpent for kristne konvertitter. Dette siste beviser en fraværende «rasisme» i det minste, men viktigst altså deres liberalitet; de tok imot bla a utviste jøder fra Spania i 1492 og hadde som kjent respekterte kolonier med særretter i Istanbul av både jøder og kristne. Ellers tror jeg at dette med den islamske trehundreårsnatten er mye av en myte som er utnyttet av høyresiden. Det faktum, vil jeg legge til avslutningsvis, at Ottomanene ikke var særlig avanserte og mottakelige for modernisme og teknologi, tilskrives deres opphav i stammekultur og ikke! religionen!
Simon Says
Oppslagsord «islam», Store Norske Leksikon
«ISLAMS STORHETSTID
Det arabiske rikets sentrum ble flyttet fra Medina til Damaskus i Syria, der det arabiske omayyadedynastiet hersket 661–750. Under abbasidedynastiet (750–1258), ble rikets politiske og administrative sentrum flyttet til Bagdad i Irak.»
…….
«Abbasidetiden ble ikke preget av nye militære erobringer, men representerte en intellektuell og kunstnerisk blomstringsperiode som satte sitt preg på hele middelhavsområdet. Arabisk ble kulturspråket for muslimer, jøder og kristne, de greske filosofene ble oversatt til arabisk, litteratur og vitenskap fikk en gullalder. Denne perioden var også preget av en livlig handelsvirksomhet, både over land og på havet, og handelen skapte et muslimsk økonomisk herredømme.»
I denne prosessen ble antikkens vitenskap videreutviklet og overført det kristne! Europa til inspirasjon for renessanse og lutheranismen med sin individuelt sentrerte inderlige gudsdyrkelse og intense religiøsitet – som også hadde i seg kjernen til moderne frihet og humanisme – !
Det er en meget komplisert og ikke-enhetlig forbindelse mellom troende og troens ledere og prester. Noen ledere er konservative og noen er fornyere. I kristenheten har vi katedralskolene og universitetene, begge fremmet og drevet av kirken, og husk at Europas intellektuelle var munkene! Muslimske skriftlærde har liknende funksjon!
Simon Says
det er åttehundre år siden abbasidetiden…..
SLUTTANMERKNING, sakliggjøring:
Jeg tror vi må si at samfunnsforskere og historikere er enige om følgende ang tema
DE SISTE 300 ÅR PÅ DENNE KLODE:
VESTEN, dvs NORD-EUROPA har gjennomgått en utvikling som har KULMINERT! med en viss grad av sekularisering. Dette fenomenet er UNIKT!!! i verdenshistorien. I alle! tidligere samfunn, land og kulturer har religion alltid spilt en stor rolle. ERGO; Religion har ALLTID spilt med i teknologisk, vitenskapelig og kulturell utvikling. MUSLIMSKE samfunn har i tidligere epoker spilt en STOR rolle i utvikling av vitenskap og humanisme. MULGENS har de i de siste århundredene stagnert. Jeg vil derfor hevde at bloggisten tar i stor grad feil i sine påstander om religion, og påstandene er overhodet ikke underbygget!
Simon Says
du må skille mellom religion og relgionsforvaltere. Det er forskjell på kristendom og en predikant. det er foskjell på islam og en iman. jeg snakker kun om at religionens forvalter er utviklingsfiendetlige, for å holde på sine posisjoner. Jeg forholder meg ikke til religioner som tankesett, ideer, i det hele tatt. Stykket mitt handler om mennesker og maktmmisbruk, IKKE om religion som sådan. Folk kan jo tro på hva de vil for min del. Når det gjelder historikk så nevner jeg i en setning at det ike har komet noe nysdkapende fra den islamske verden på de siste to-tre hundre¨år. Implesitt at det har gjort det før. For øvrig mener jeg at innholdsmessig så er den setnignen korrekt, men tar gjerne mot korrigeringer på dette. Forresten, hvor i den islamske verden bør jeg begynne å studerer for å få mest mulig faglig utbytte (av andre fag enn islam)? Hvor høyt rangeres universiteter fra de slamske land på prestisjeskalaen?
Folk i Europa ble tuktet til å lære seg å lese, for at alle skulle kunne bibelversene. En (fra religionsforvalterenes side) uønsket sideeffekt av dette ble at teknologisk og demokratisk utvikling skjøt fart, parallelt med at kristendommens jerngrep over samfunnene i Europa motvillig løsnet. Og når sant skal sies, det kom da ikke spesielt mye nytenking de halvannettusen årene monioteistisk religioner dominerte tankesettet i Europa heller? Noe teknisk videreutvikling (små båter ble til skip o.l, ettskjærsploger utviklet til trekskjærs o.l.)(unntaket er vel katedralbyggingen), men i det store og hele var det prinsippielt en stillstand. Du har altså rett i at religion alltid har vert en del av utviklingen av kultur og teknologi, men bare opp til et visst punkt, nemlig det punktet de aneretten til verdenssyn og maktutøveløse ble fundemantalt utfordret.
Sekularisering er unikt, det har du også rett i, men det er BRA, og det er den eneste farbare veien. At det historisk sett ikke har fantes sekulariserte samfunn før, er ikke noe argument for eller mot noe som helst.
Demokrati, maktfordeling, almennutdannelse oppsto ikke med religionsforvalterne som pådrivere. Gradvis sekulariseriung var en forutsetning. Men kom gjerne med eksempler på teokratier som er utviklingfremmende i den retniongen (og dermed selvdestruktive…)
Verdiene kom til uttrykk i opprørene der siktemålet var noe så moderne som demokrati, og jeg er også imot fundamentalisme. Alle religiøse er ikke fundamentalister, ei heller er alle religiøse ledere ulver i fåreklær som bare lengter etter å springe rundt som religiøse varulver. Men, og det må visst forstås, de fleste muslimer er visst motstandere av profetbilder, men de må bli vant med dem….
Og JEG er ateist, og en tolerant ateist. Hva er du; en intolerant agnostiker? Jeg snakket ikke om ateisme for å beskylde deg for det, men for at du snakker om Guds ikke-eksistens i konfirmasjonssammenheng. Å snakke om ikkeeksistensen, blir å slå inn åpne dører; i en kristen konfirmasjonssammenheng blir den samme insistering overkjøring av den barnlige impuls. Min datter ble kirkelig konfirmert; jeg håper da at hun kan beholde LITT av sin barnlige uskyld.
Simon says
Hvis du leser intoleranse inn i det jeg skriver, tror jeg du må lese en gang til. det er i hvert fall ikke ment sånn. Hele poenget er jo at de fleste folk ikke er fundamentalister, uansett religion, og at som du sier, religionen, eller de troende, må bli vant til så vel bilder som andre motuttrykksformer. Opprørene i landet er ikke drevet av religion, men av noe vi kan kalle rettighetstrang. mer frihet på alle fronter.det er opprør som riktignok gjøres av folk i muslimske land, men som i prinsippet kunne ha hendt hvorsomhels. Men at religioner (eller rettere sagt religionsforvaltere) som oftest fungerer systemsementerende og frihetshemmende mener jeg egentlig er en ganske så åpenbar sak. Historisk sett, så vel som i dag. (se bare f.eks de på den ortodiokse kirken i Rssland i dag, og på det nevnte tospannet av politiske og religiøse ledere i de muslimske landene). det har ingenting med at jeg skulle være intolerant ovenfor (annerledes troende, ikke på noen som helst måte.
v
Det er det å anmerke at man må være åpen overfor ideologier en ikke selv har; islam er inne i en fase der billedforbud fokuseres. Dette har historiske grunner. At billedforbudet brukes mot Vesten, er det grunner for. Vesten har overkjørt Midt-Østen med sine verdier og sine militære styrker og Vestens verdier har hegemoni på jorda. Til forrige blogg kan også parallellføres med den anmerkning at både kristendommen og islam har sine dype humanistiske verdier. I tråd med ateismen og nyateismen kan det bemerkes at man kan kanskje (vellykket prøve å) motbevise Guds eksistens, men all den tid man har disse to store religionene og andre på samme jordklode, bør man søke å formidle respekt for nevnte dybder i verdisammenheng, samtidig som man håper at formidlinger på sikt vil bygge ned skyttergraver.
Simon says
Vel, hvis «Vesten har overkjørt Midt-Østen med sine verdier» har de sannelig satt få spor etter seg. Og når du hevder at «islam er inne i en fase der billedforbud fokuseres», så er det vel egentlig en uheldig generalisering. Det korrekte er vel at KREFTER innen islam fokuserer for tiden på billedbruken, nemlig de radikale (som egentlig er reaksjonære)islamistene som utnytter slike fenomener for det det er verdt. I velkjent inkvisasjonsstil slik religiones maktmennesker har gjort til alle tider, i hvert fall i de monoteistiske religioner. Religioner satt unde press mister sine humane ferniss. Man skal ha respekt for menneskene, og for tro og for disse «humanistiske verdier» (jeg mener forresten at «humanistisk» er feil ord i denne sammenhengen, «human» er bedre). Men når religionsforvaltere (som ALLE er selvutnevnte) settes under press forsvinner det humane fernisset som de dekker seg bak i gode tider, ganske fort.
Å respektere mennesker, til og med monoteistisk bekjennende mennesker er en ting, men det innebærer ikke å aksteptere, tolerere grusomme handlinger i gudens navn.
Ps. Jeg regner meg forresten ikke som ateist. agnostiker er mer treffende….