En fb-venn lurte på hvordan det kan ha seg at høyreekstremisme får fotfeste. Jeg prøver meg derfor med noen tanker om det. Jeg tror det har noe å gjøre med at partiene, særlig de store tradisjonelt motpolene, har råtnet på rot. De kommer ikke fra noe lenger, de representerer så å si bare seg selv. Navlestrengene til morkaka blir tynnere og tynner og er nesten helt avslitt. Rekkefølgen av punktene er tilfeldig.
- Profesjonaliseringen av politikken. Å være politiker har blitt et karrierevalg, på linje med det å bli lærer, lege eller landmåler. Et springbrett til en senere karriere. Veldig mange politikere er uten erfaring som sammenfaller med folks hverdager.
- Rekruttering av politikere. Som en følge av punkt 1 rekrutteres politikere fra en stadig snevrere gruppe, et innavlsystem, sønner/døtre av tidligere politikere, folk som har vokst opp i ungdomspartiene. Det skapes et eget stammespråk og stammetenking som i stor grad er frikoblet fra resten av befolkningen.
- Kommunikasjonsekspertene har ødelagt meningsfull diskusjon. Det er blitt viktigere å ikke tape ansikt enn å formidle noe forståelig. Man skal si noe som tilsynelatende har substans men som ikke skal virke forpliktende.»Jeg ville ikke ordlagt meg på den måten» «Vi skal bli enda bedre til å..» Resultatet blir en ullen konversasjon, der tilhørerne må være superskjerpet, overordentlig interessert og inneha en evne til å kunne tolke skjulte signaler for å få mening ut av «diskusjonene». En slags kremnologi.
- New Public Management, Politikernes forkjærlighet for dette på alle livets områder skaper en allmenn motvilje, likegyldighet og avstand som igjen kveler folks tro på mulighet til å påvirke egen tilværelse.
- Totungespråket. Høyresiden som i opposisjon bryr seg så vakkert om enkeltindividers skjebner, syke, gamle et c, men som når de kommer til makten går løs på de samme. De snakker for individets frihet, men når de kommer til makten er store grupper som NAVbrukere, pasienter, skoleelever, arbeidstakere er ikke individer, men maur som skal tilpasses båser. Individuell behandling gjelder kun for de priveligerte. Ap sendrektige utredningsregimer i hver valgte periode – 3 og et halvt år, før de plutselig rett før neste valg begynner å gjennomføre noe av det de lovte forrige gang.
- Hegning om egne privilegier samtidig som de gjør livet mest mulig vanskelig for undersåttene. (lønn og pensjons ordninger som er hinsides all fornuft.)
- Det nye fenomenet ved å «ta ansvar» gjennom å forbli sittende.
- Svingdørene mellom lobbyistkontorer og politikerekarriuerer. Personifisert ved Bjarne Haakon Hansen, ingen har ødelagt så mye for Ap som hans demonstrasjon av prinsippløshet gjennom hatteskifte.
- Utenrikspolitisk prinsippløshet og knefall for holdninger og verdier de vanligvis opponerer mot. Det kalles «realpolitkk» (Eks: Vennskapet med Saudi-Arabia, støtte til USAs eskapader rundt om i verden. Kritikk av noens brudd på menneskerettigheter, aksept av andres). Gradvis avvikling av nasjonal suverenitet, litt om gangen med påfølgende knebling av seg selv når det gjelder politisk handlingsrom. (EØS, EU)
- Et stadig mer fragmentert og digitalisert samfunn gjør det vanskelig å se sammenhenger. Kunnskap om samfunnsmessig kompleksitet forbeholdes de få og er dessuten vanskelig formidle. Det er lettere å «forstå» og å forholde seg til enkle direkte og konkrete svar enn lange utredninger som ikke får spalteplass uansett.
- Politikeres manglende evne til å formidle eventuelle visjoner. Det er «farlig» å tenke utover toårsperspektivet, de kan miste velgere. Hva vil de egentlig? Hvorfor har de valgt å bli politikere?
- Medienes aversjon mot lange resonnementer gjør at politiske debattprogram kun består av politikere som slår hverandre i hodet med smarte (kommunikasjonsekspertskapte) onelinere. Til og med jeg har sluttet å se på slikt.
- Manglende evne til å skjønne hva folk flest bryr seg om og hvordan de reagere. Vi har for fanden en regjering som har prestert det mesterstykke å skape en seriøs diskusjon om hvorvidt Finnmark skal løsrive seg eller ikke. Det er så man ikke fatter at det er mulig.
Det er kanskje ikke så rart at veien ligger åpen for sterke menn og høytreekstreme som snakker folkelig og som forer folk med alternative nyheter?
ROBERTS FRIE FLYT 