BARNELÆRDOM (om de ti bud og politikerboliger)

Jeg er så gammel at jeg hadde kristendomsundervisning på skolen. Der lærte vi mye fint,  bl.a interessante anekdoter, kloke liknelser og selvfølgelig om Jesu gjøren og laden.

Vi lærte også de 10 bud.

Det første var dette: «Du skal ikke ha andre guder enn meg»

I Matteusevangeliet 6,24 sier Jesus: «Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.»

Mammon er et ord som brukes i Bibelen om jordisk gods eller om en tankegang som setter materiell rikdom høyt, penger, rikdom, jordisk gods. I Det nye testamente er Mammon havesykens avgud (Matt 6,24, Luk 16,9–13). Kristne begynte fra tidligste tider å bruke mammon om tøylesløs materialisme og grådighet, og gjerne utvidende om også fråtseri og urettmessig ervervet verdslig gods. Dette første budet er på sett og vis utgangspunktet, fundamentet i kristendommen, og bør ve3l sitte i ryggmargen på de troende.

Vi hopper til bud nr 4: «Du skal ære din far og din mor»

Dette er ganske selvforklarende, og noe de fleste av oss er innforstått med, uavhengig av tro, forutsatt at foreldrene ikke har blamert seg fullstendig. Jeg skulle forresten tro at det er all grunn til å anta at å den teologiske forståelsen av å Ære sin mor og far ikke inkluderer å involvere de i lyssky virksomhet når man har et forklaringsproblem rundt pinlige opplysninger, som for eksempel uriktig flytting til gutterommet sitt. Det er ellers ikke mye foreldreheder i å, når det blir opportunt, hevde at du har tenkt å dekke de utgifter de har av at du bor på dette gutterommet med familie og barn, når du da faktisk ikke gjør det, for husk, flyttemeldingen var jo i utgangspunktet uriktig.

Bud nr 7 lyder: «Du skal ikke stjele.»

Å stjele forstås gjerne som noe i retning av «å erverve seg objekter, herunder gods og gull, som ikke rettmessig tilhører deg.» Jeg tror at dekning av stortingsbolig og statsrådbolig når man har egen bolig fire mil unna, vil falle i den kategorien, likeså det å stjele fra fellesskapet gjennom å på falske premisser unngå å betale sin skatt, men kan hende jeg tar feil her, at Gud hadde en helt annen forståelse av begrepet å stjele.

Bud nummer 8 har endret seg litt siden jeg gikk på barneskolen, da het det enkelt og greit: «Du skal ikke lyve». I våre dager har det blitt modifisert til «Du skal ikke tale usant om din neste». Dette kan jo være et uttrykk for at budene skal kunne forstås relativt, at det er en etisk forskjell på å tale usant om sin neste og å tale usant om andre ting. Gud vet, men jeg tror at den allmenne forståelse av budet fremdeles er at man ikke skal tale usant, punktum, verken om bosted eller om noe annet. Dessuten er det jo dette med disse foreldrene da, påstanden om at de trengte dekning av ekstrautgifter de ikke hadde… Jeg vet ikke, lekkristenfolket får vel sjøl vurdere om det er innafor

«Du skal ikke begjære din nestes eiendom» lyder det niende budet. Vel var samfunnssystemet helt annerledes i Midt-Østen på Moses sin tid, den gang var det gjerne faraoer og sånt som bestyrte finansene, og faraoens eiendom og statens eiendom var en og samme ting. Dette er litt mer komplisert i våre dager, men jeg tror at et demokratisk samfunnets skatteinntekter må kunne vurderes som fellesskapets eiendom, og at å urettmessig avkorte våre felles verdier med egen vinning som mål, kan derfor trygt defineres som tyveri.

Heldigvis gjenstår 5 bud som ikke har noe med saken å gjøre.

Jeg husker forresten godt fra kristendomsundervisningens egentlig ganske hyggelige stunder, at Moses ble vred da han kom ned fra Sinai med de to steintavlene der Gud hadde hugget inn disse budene, bare for å oppdage at israelittene i mellomtiden hadde støpt en gullkalv som de danset omkring og tilba som sin nye Gud. Det var ikke steintavlene han knuste da, det var gullkalven.

Til slutt avrunder jeg med et lite sitat: dette berører ikke de 10 bud direkte, men for en som selv gjør hva han kan for å redusere skatten sin, innebærer sitatet jo et betydelig etisk og filosofisk problem: «Tiden for store reduksjoner i skatte- og avgiftsnivået er over. Skal vi kunne si nei til store velferdskutt fremover må vi også si nei til store skattekutt». (Ropstad, 2021)

«Å tale med to tunger» er forresten et fast begrep i språket vårt, det forstås gjerne som å være uredelig, og har intet som helst med begrepet tungetale å gjøre, selv om…. ved nærmere ettertanke, begge deler har med uklar kommunikasjon å gjøre.

Jeg vet ikke helt hvor dette uttrykket stammer fra, men jeg assosierer det i hvert fall med amerikanske urfolks omtale av settlerne som sa noe og gjorde noe annet, ikke holdt avtaler. Jeg er i hvert fall ganske sikker på at det ikke stammer fra Bibelen. Kanskje er det nettopp derfor det er greit i de kretser å gjøre det, tale med to tunger, altså.

Eller er det motsatt? At det er slik at man skal gjøre det motsatte av det Bibelen forventer av oss, og å tale med to tunger ikke er greit å gjøre, nettopp fordi det ikke står noe direkte om det i Bibelen? Nei, Gud vet, jeg blir litt forvirret her, forunderlig er den i hvert fall, den massive støtte ministeren får fra bibel-lærde lekfolk som burde vite bedre. Men jeg har trolig misforstått noe underveis, jeg er jo bare en fyr som prøver å vandre den smale sti, og som syntes at kristendomsundervisningen var både spennende og lærerik, jeg, og som derfor fremdeles faktisk husker litt av den….