BRISEN I BUNAD
Med svette sko og bunad og en bluse altfor trang
har du vandret gatelangs, og dagen din ble lang.
Når du kjenner det er like før du tørster halvt ihjel,
da kan du skylle bort alt støvet, og få ro i kropp og sjel.
Brisen i bunad.
Når sola steker og er varm, er det godt å ta en hvil,
men det er nå engang slik at vi gjør sjelden som vi vil.
Folk er kjappe med å hviske om uansvarlighet og slikt,
de synes du er fryktelig ufin og har dårlig folkeskikk,
når du er
brisen i bunad.
De som stikker nesa bort i ting de ikke har no’ med,
bør få seg en på trynet, så vi andre kan få fred.
Brisen i bunad.
Du vil så gjerne kjenne på at livet ditt er bra.
Denne maidagen er varm, for sommeren kom i dag,
så du svetter og er tørst og unner deg et lite glass,
for her i Parken må du handle når du tar opp sitteplass.
Brisen i bunad.
Du drikker ett og to og tre, ingenting å bry seg med,
nei, du ler litt for deg selv, du tror du sitter der i fred,
Men folk kikker stadig på deg med lange, spørrende blikk,
og hvisker halvhøyt til hverandre at du mangler folkeskikk
for du er
brisen i bunad.
De som hele tiden leter etter feil å bry seg om,
lar gleden over livet få for lite spillerom.
Brisen i bunad.
ALLES DAG
Folk kommer fra langt og folk kommer fra nær,
folk lengter seg dit og folk drømmer om der.
Alle smiler i dag.
Vi hilser hverandre i lykkelige klær,
med mønstre fra fjernt og fra dalene her.
Alle smiler i dag.
I
I findress og sari, i kurta og bunad
serveres det kaffe og kaker på dugnad.
Alle smiler i dag.
Vi vifter og synger, holder taler om mangfold,
mens fundamentet vårt gynger og skaker opp samhold.
Alle smiler i dag.
Men noen stakkarslige små
smiler kun utenpå,
mens de skråler og taster og skriver
om en frihet ment for de få.
Med tunellblonde øyne og blikkene stive,
sår harmfulle fingre mer tvil om motivet.
Alle smiler i dag.
De hvisker og tisker: «Vel fortjent og til pass,
for felles verdier vil snart råtne en masse!»
Alle smiler i dag.
Vi får sette vår lit til nytt skifte i vær,
men akkurat nå må liv leves ut her.
Alle smiler i dag.
GRUSLAGT SLOTTSPLASS
Bank-, børs- og finansbygningene er jo de samme,
vi er da mennesker vi også, men.
Det finnes ikke historie her på berget,
Ikke som i Europa,
med konger og keisere,
kriger og katakomber,
konsentrasjonsleire.
Rådhusa våre er ikke steinkolosser
torvene våre gjør ikke folk så bittesmå,
og kirkene rager ikke helt til himmels,
med ærerike hærførere i veggene.
Nei, kirkene våre rusler rundt på bakken, de,
blant avmakt og armod.
Det finnes ikke historie her på berget,
ikke som i Europa,
med invasjoner og imperier,
ideologier og intriger,
inkvisisjoner.
Alléene våre er ikke paradegater,
skulpturene våre hyller ikke seierrike slag,
og kirkene rager ikke helt til himmels,
med kanoniserte korsfarere under gulvet.
Nei, kirkene våre sier «hei velkommen», de,
med kaffe og vafler.
Og slottsplassen her er gruslagt.
ROBERTS FRIE FLYT 