Guanchene – Lanzarote

Det er nesten ikke mulig å sitte her på en terrasse på Lanzarote mens dvergpapegøyene flyr skrikende gjennom luften, og små merkelige duer lander på bjelkene over hodet mitt, uten å tenke på det faktum at denne solfylte og fredelige øya, full av turister fra Storbritannia og mer eller mindre vellykkede kopier av irske puber, var stedet der spanjolenen begikk kolonaliseringstidens første folkemord, helt sikkert i jesu navn.

Vulkanøya Lanzarote var den første av Kanariøyene som ble bebodd. Øya ble bosatt av et folk som kalte seg Guancher. Det antas at Guanchene kan ha kommet til Kanariøyene en gang i det første årtusen fvt. De var den eneste urbefolkningen øyene sør i Atlanterhavet før europeerne kom. Språket de brukte skal være beslektet med berberspråkene på fastlandet i Nord-Afrika. Guanchene selv kalte øya Tyterogaka eller Tytheroygaka, noe som trolig betyr «den som er oker» etter den dominerende fargen på øya, men lite av språket er bevart så det hersker mye usikkerhet rundt det.

Lanzarotes «moderne» historie begynner rundt 1100 fvt, da fønikerne kom. Greske filosofer skrev på samme tid om et fruktbart land i Atlanterhavet, hvor duftende blomster blomstret og tropiske frukter vokste. Dem om det, i mine ører høres ikke dette akkurat ut som Lanzarote, ordet fruktbart er nok bortimot det siste jeg tenker på når jeg sitter her på terrassen og ser meg rundt, men det kan jo hende det er annerledes andre steder av øya. Den første helt sikre opptegnelsen om øya kom fra den romerske forfatteren Plinius den eldre som i Naturalis Historia forteller om en ekspedisjon til Kanariøyene, som han omtalte som «de heldige øyer».  Den romerske poeten Lucan og den greske astronomen og geografen Ptolemaios oppga øyenes nøyaktige plasseringer. Arkeologiske ekspedisjoner har avdekket forhistorisk bosetning på El Bebedero i Teguise. På en av disse ekspedisjonene fant man omtrent 100 romerske potteskår, 9 metallstykker og ett stykke glass. Gjenstandene ble datert mellom 1. og 4. årh. De viser at romerne handlet med kanarierne, men dette er ikke i seg selv bevis for bosettinger. Etter det vestromerske imperiets fall (i 476 evt) er det ikke registrert interaksjon mellom Lanzarote og de andre Kanariøyene og omverdenen før 999, da araberne ankom øya som de kalte bl.a. al-Djezir al-Khalida.

Den italiensk-mallorkanske kartografen Angelino Dulcert, navnga øya etter Lancelotto Malocello fra Genova, som i 1312 «gjenoppdaget» Lanzarote. Det moderne navnet Lanzarote er avledet fra fornavnet hans. Han etablerte seg på øya med en handelspost, og oppholdt seg der nesten to tiår, helt til en oppstand blant urinnvånerne kastet ham ut. Dette kan vel sies å være begynnelsen på katastrofen, selv om flere europeiske sjøfarere som besøkte Kanariøyene i tiden som fulgte, helt frem til 1402 beskrev lokalbefolkningen som vennlige og imøtekommende.

Sola steker, det er desember, terrenget rundt meg består av slake åser med knudrete stener i fargenyanser mellom svart, brunt og ja, nettopp oker. Det eneste grønne jeg ser er, foruten kunstgresset inne på området jeg oppholder meg på, er palmer og kaktuser plantet av folk langs veier og på gårdsplasser. Mot horisonten, en rekke av fjell jeg lett identifiserer som vulkaner. Utover det, ingen steder å gjemme seg.

Den første erobringsperioden ble ledet av «eventyrere», slavehandlere og pirater som ble gitt rett til å erobre nytt land av den kastilianske kongen, med muligheter til å oppnå posisjoner som lokale herskere, men naturligvis under kongens overherredømme. Dette var personer som først og fremst var ute etter personlig økonomisk vinning. Et fort ble senere bygget i området Montaña de Guanapay nær dagens Teguise. Kastilianske slaveekspedisjoner i 1385 og 1393 grep hundrevis av guancher og solgte dem i Spania, og startet dermed slavehandelen på øya.

Den franske oppdageren Jean de Béthencourt ankom den sørlige delen av Lanzarote i 1402. Han ledet en privat ekspedisjon i kastiliansk regi. Ekspedisjonen var av militær art, jeg har ikke riktig fått med meg hvorfor, men om guanschene de siste årene hadde stridd med mer eller mindre tilfeldige angrep fra slavehandlere, ble det når straks mye verre. Béthencourt hadde ikke fredelige intensjoner overfor guanschene. Jeg sitter på terrassen og leser meg opp på øyas historie og det som fikk meg i gang med å skrive var at jeg snublet over følgende setning: «Øya manglet fjell og kløfter så det var ingen gjemmesteder for den gjenværende guanche-befolkningen, og så mange ble tatt, drept og bortført som slaver, at ble sagt at bare 300 guancher ble igjen.»

Jeg ser meg igjen rundt, og husker landskapet jeg betraktet fra flyvinduet da vi landet. «Ingen gjemmesteder for guachaene», ja det skal du faan med lett få meg til å tro, fra flyet så jeg et gold månelandskap, i det store og hele ganske flatt, med minimalt av vegetasjon, Jeg kan lett se for meg godt bevæpnete spanske soldater/pirater, ledet av franske Béthencourt, som på oppdrag av den kastillianske kongemakten flokkvis drar på menneskejakt i det golde landskapet.

Jean de Bethencourt koloniserte senere Fuerteventura og El Hierro for den spanske kongen. og fikk til gjengjeld kalle seg konge av Kanariøyene. Men da hadde allerede den første europeiske faste bosetningen på Kanariøyene blitt etablert, i den sørlige enden av Yaiza-kommunen. Her ble katedralen Saint Martial of Limoges bygget, for det første man gjør når man erobrer nytt land er naturligvis å bygge et gudshus som takk for kjærkommen hjelp underveis, Katedralen ble forresten, og kanskje dessverre, ødelagt av engelske pirater på 1500-tallet. De folkerike øyene – Gran Canaria og Tenerife – var fremdeles et nummer for store for Béthencourt og kongemakten, og han ble beseiret av urbefolkningen på Gran Canaria to slag (1404 og 1405) ved Arguineguin på sørsiden av øya. Han forlot området året etter, og erobringen av alle øyene var ikke unnagjort før midt på 1490-tallet. Men livet for gauchaene på Lanzarote var fortsatt like hardt, de manglet fortsatt steder der de kunne gjemme seg. Det samme kan forresten sies om gauchaene på de andre øyene. I 1586 tok den osmanske admiralen Murat Reis midlertidig beslag på Lanzarote. På 1600-tallet raidet pirater øya og tok 1000 innbyggere til slaveri i Cueva de los Verdes.

Sola skinner, den lokale vinen smaker fortreffelig, dette er en fredelig plett på jorden nå, kriminalitet er sjelden kost i et øysamfunn, det blir for komplisert med effektive fluktruter og sånt Ingen steder å gjemme seg, så, nei, her er jeg ikke videre bekymret for at eventuelle verdisaker jeg har med på reisen skal forsvinne. Etter hvert som jeg vendt meg til utsikten, er jeg også blitt tilbøyelig til å synes at terrenget er vakkert, med sine steinete, svartbrune høydedrag og sparsommelige vegetasjon. Her går det fint an å stikke seg bort noen kalde vintermåneder, personlig har jeg jo aldri kjent på behovet for enda mer effektive gjemmesteder, jeg er stort sett en  en som liker å bli funnet.

I begynnelsen av den spanske erobringen av Kanariøyene, ble altså mange innfødte direkte drept av spanjolene, eller de døde av eksponering for nye sykdommer, slik vanlig var da europeere «oppdaget» nytt land. I tiden etterpå, på 15-, 16-, og 1700-tallet var Lanzarote og Fuertaventura de viktigste eksportører av hvete til Tenerife og Gran Canaria. Grunneierne på Lanzarote tjente på denne aktiviteten, og det førte etter hvert til perioder med hungersnød, så befolkningen, denne gangen for det meste spanjoler, men med en god del assimilert gauchablod innabords, måtte reise til Tenerife og Gran Canaria. Fra 1730 til 1736 ble øya rammet av en serie vulkanutbrudd. Lava dekket en fjerdedel av øyas overflate, inkludert den mest fruktbare jorda og 11 landsbyer. 100 mindre vulkaner var lokalisert i området kalt Montañas del Fuego, «Ildfjellene». I 1768 påvirket tørken den avskogede øya, og vinterregnet falt ikke. Mye av befolkningen ble tvunget til å emigrere til Cuba og Amerika, men altså ikke til pampasen i Argentina!

Noen få elementer av guanchenes opprinnelige kultur overlever innenfor kanariske skikker og tradisjoner. Det finnes et eller annet ord i kanarisk spansk, men ikke nok til å pusle frem setningsmønstre eller grammatikk. Det f er også funnet noen arkeologiske gjenstander, bl a. små figurer med enorme ereksjoner som unge menn ga til sine utkårede, og tilsvarende kvinnefigurer som kvinnene kunne svare med hvis de var interesserte. Dessuten finnes det litt kunnskap om hvordan samfunnet var organisert, bygd på spanske observasjoner. Men dette er bare bruddstykker, et helhetsbilde er vanskelig å få. De de fleste har hørt om er Silbo, plystrespråket på La Gomera, som også ble praktisert i dalene på Gran Canaria, i hvert fall ble det meg fortalt en gang jeg besøkte utendørsmuseet der, men den gangen ble jeg også fortalt at gauchosene på pampasen i Argentina stammet fra guanchene, og det var bare konspiratorisk tullprat, så hvem vet? Jeg lurer selv veldig på hvorfor de ikke hadde båter. Akkurat det virker jo litt underlig for et øyfolk.

Ødeleggelsen av guanche-folket og kulturen regnes av mange som et første eksempel på kolonialt folkemord. I 2017 bekreftet den første omfattende dataanalysen av etnisk Guanche-gener nordafrikansk opprinnelse, mest genetisk i slekt med nordafrikanske berberfolk i ørkenene på fastlandet. Det ble også dokumentert hyppigere forekomst enn før antatt av  særlig kvinnelige, guanche-gener i øyenes befolkning. Assimilasjon av urbefolkningen var på Kanariøyene var nok utbredt, men akkurat her på Lanzarote ble det så vidt jeg forstår gjort ganske rent bord.

Det er ikke mulig for meg å sitte her på en terrasse på Lanzarote mens dvergpapegøyene flyr skrikende gjennom luften, og små merkelige duer lander på bjelkene over hodet mitt, uten å tenke på det faktum at nå er øya overstrømmet av tilreisende anglosaksere og keltere som dominerer og tilpasser lokalmiljøet til egen kultur, mens de bevæpnet med kredittkort fortrenger lokalbefolkningen fra de mest attraktive områdene på øya. Parallellen halter litt, jeg innrømmer den, men jeg kan jo leke med tanker om hvilke spor vil man finne om, la meg si, 500 år, hva hendte, liksom?

Men det er jo litt flere gjemmesteder her nå da, og mange flere utreisemuligheter.