FØRSTE SØNDAG I ADVENT

Lennart Blom har en klar formening om at mye var bedre før, Barndommen i hvert fall, var mye enklere den gang han var liten, de hadde ikke så mye å forholde seg til, ikke så mye å passe seg for. Han sitter i sofaen mens novembermørket gjemmer bort verdenen utenfor. Månedsskiftet nærmer seg, gjennom vinduet … Fortsett FØRSTE SØNDAG I ADVENT

APOKALYPSEFORSPILL (skrevet ca 1982)

Det er sommer igjen. Mennesker myldrer frem fra glemte kriker og kroker. Hvis du er heldig kan du se litt av hvert, likt og ulikt: De bisarre, de uniformerte, de utenforstilte og de geistlige i høyst uskjønn forvirring. Fargerikt. Det er sommer igjen. Gul sol. Gud griller folket, griller verden, de fleste liker det, sol … Fortsett APOKALYPSEFORSPILL (skrevet ca 1982)

TOMANNSBOLIGEN

Thor kjøpte tomt ikke langt fra barndomshjemmet. Husværet de hadde leid frem til nå lå langt unna både familie og andre folk, så det skulle bli fint å kunne bo i nærheten av kjentfolk. Bosituasjonen de hadde havnet i var ekstra vanskelig for kona som var utenbygds fra, og som gikk hjemme med ungene uten … Fortsett TOMANNSBOLIGEN

UNGDOM (Blom i familieselskap)

Det meste ungdommen snakker om eller holder på med for tiden er like uforståelig som gresk grammatikk for Lennart Blom. Han har jo allerede har levd en stund, men alle hans egne erfaringer har på sett og vis blitt frikoblet fra den kommende generasjonen. Irrelevante. Han forstår ikke helt hva som foregår, det eneste som … Fortsett UNGDOM (Blom i familieselskap)

DEN SOMMEREN

Sommerferien var ekstra lang det året, men Lennart Bloms feriefølelse lot vente på seg. Vanligvis kunne det går et par uker av ferien uten at han evnet å slappe av. Slik var det denne gangen, men akkurat da han endelig hadde begynt å logge seg av, legge jobben på hylla, tune seg inn på ferie, … Fortsett DEN SOMMEREN

KREFT

Alt så ut til å være i orden da Rudolf skulle stenge kontoret. Flaskene med eliksirer sto på sine rette plasser i glasskapene og på hyllene sto fagbøkene slikt de skulle stå. Pasientbenken ved kortveggen var tørket og ny papirrull klargjort. Han hadde vannet svigermorstungen i vinduet, aloë veraen på skrivebordet likeså. Han plasserte kontorstolen … Fortsett KREFT

SLANG

Thomas skimtet Gry mellom trærne. I tussmørket gikk dongeriklærne hennes nesten i ett med omgivelsene. Hun tok seg fort og sikkert frem uten å lage lyd. Thomas gjorde sitt beste for å henge på. Han prøvde å gå like lydløst som henne. Umulig. Han hørte det knase høyt i tørre kvister hver gang han forsiktig … Fortsett SLANG

BEKKEN

De kalte den Møllabekken, bekken som fosset nedover bratta. En gang i tiden hadde det nok stått en mølle der, eller kanskje en sag, for alle andre kalte bekken for Sagåa. På toppen av bakken var det fremdeles et lite basseng støpt i betong, der de en gang i tiden kunne regulerte vannstanden og sende … Fortsett BEKKEN

SYTTENDE MAI.

Nasjonaldagen er dag annerledes enn andre dager. Som julekvelden har dagen sitt faste innhold for de fleste, familietradisjoner som følges år etter år, med gradvise justeringer som resultat av endringer i for eksempel familiesituasjon. For Lennart Blom sin del har 17. maifeiringen skiftet karakter flere ganger underveis. Da Lennart var ung voksen var ikke denne … Fortsett SYTTENDE MAI.

SLÅTTEKAREN

«Du trenger ikke være redd slåttekaren, han er en del av syklusen vår», sa Mattias lunt. Vi satt ved siden av hverandre på rampa og han hadde merket at jeg stirret spent nedover veien. «Han kommer hver høst vet du, og da tar han for seg av alt som er ferdiggrodd og vinterklart.» Jeg hadde … Fortsett SLÅTTEKAREN

FARKEN

Den elektriske postbilen beveget seg nesten lydløst, Johannes Sterling småsang for seg selv mens han styrte doningen mellom postkassestativene. Sørbakveien var nesten trafikktorn og Johannes kunne uhindret skifte fra høyre til venstre side etter som det passet. Dette så ut til å bli nok en strålende sommerdag. Fellesferien var i gang, så kassen med brev … Fortsett FARKEN

Telefonen som forsvant, Robert goes unplugged

Hvor har det blitt av telefonen min? Det siste jeg husker om den er at jeg la den til lading på skatollet i stua. Og nå er den altså plutselig borte. Forsvunnet. Det første jeg gjør når savnet oppdages er å ringe til den. Det er jo det som pleier å funke. "Kjære telefonen min, hvor er … Fortsett Telefonen som forsvant, Robert goes unplugged