Kakelinna er over, temperaturen har krøpi ner tel minus 10. Markene rundt bygda er så vidt dekka tå kvitt. Får, esler og kameler har vørti gjeta tel andre, mer gjestmilde steller innomhus. Hagen er pynta med lyskjeder og nisser som seg hør og bør. Bønder og avløsere kjæm førsiktig ut fra fjøsa på glatta … Fortsett FØRJULSSTRI
Kategori: Hjemme hos oss
Mor Bergtora
Her er noen tekster om / inspirert av mor mi, hentet fra bøkene Syklus og Underveis: UIMOTSTÅELIG Han sto beskjedent i utkanten av friluftsmøtet med en mandolin i hånda første gang han møtte blikket hennes. Det var ikke hans mandolin, han kunne ikke spille. Han holdt den bare for svigerinna si mens hun ledet korpsets … Fortsett Mor Bergtora
FAR
I dag er det bursdagen til faren min, det er 99 år siden han ble født og 23 år siden han døde. Jeg satt og ryddet på pc-en i dag, da denne teksten plutselig dukket opp, gjemt på en lagringssky jeg ikke visste jeg hadde tilgang til lenger. Dette ble skrevet rett etter dødsfallet, i … Fortsett FAR
Første Snødag / Nytt Kne / Bedringens Vei
Onsdag 23. november. 1 måned og 1 dag til julaften. I går kom snøen, etterlengtet av noen. Den kom seint i år, sant nok, men for meg er det like greit. Snø var aldri min greie uansett. Barfrost er best. Og med tanke på hvordan min høst har artet seg er det uansett fint at … Fortsett Første Snødag / Nytt Kne / Bedringens Vei
UNGDOM (Blom i familieselskap)
Det meste ungdommen snakker om eller holder på med for tiden er like uforståelig som gresk grammatikk for Lennart Blom. Han har jo allerede har levd en stund, men alle hans egne erfaringer har på sett og vis blitt frikoblet fra den kommende generasjonen. Irrelevante. Han forstår ikke helt hva som foregår, det eneste som … Fortsett UNGDOM (Blom i familieselskap)
DAGBLADET (og meg)
Jeg har abonnert på Dagbladet på nett i en periode. Dagbladet og jeg har nemlig vært venner i mer enn førti år. I det siste har forholdet vårt riktig nok vært litt av og på / til og fra, slik det kan være, også i slitesterke forhold. Irritasjoner oppstår og tilgivelse likeså, selv om den … Fortsett DAGBLADET (og meg)
LØRDAGSAVISA
Lørdag og helg. Etter frokost er det godt å sette seg ned i sofaen med avisen. Vårsolen skinner gjennom pusseklare vinduer, jeg tror nesten at den varmer ordentlig i dag og dermed er det vel tid for litt våropprydning rundt huset. Men først altså, sofaen og avisen. Papiravisen. Resten av uka er avislesingen digitalisert, men … Fortsett LØRDAGSAVISA
En avslutning – og en ny begynnelse
Dette blir et langt lesestykke, beklager det, men det er nå sånn det er, for nå er det klart, robert kommer definitivt aldri til å returnere til arbeidslivet. Han er også fri fra angsten for brutale straffer for å gjøre noe feil, eller for å glemme å gjøre noe han ikke ante han burde ha … Fortsett En avslutning – og en ny begynnelse
TÅLMODIGHETEN
1. Jeg er en tålmodig mann. Mitt behov for sosial omgang er ikke spesielt stort. Jeg er greit fornøyd med at dagene rusler tempoløst av gårde, men innimellom, innimellom… 2 Går på kino hver torsdag, Cinemateket. Ser klassiske filmer med to venner. Utsikt over verden, ikke nødvendigvis smitterelatert, men bare fire mennesker i salen allikevel, … Fortsett TÅLMODIGHETEN
«Underveis», en mosaikk.
Endelig, etter en del viderverdigheter, inkludert et slettet manuskript etter en smått katastrofal datacrash, får "Syklus" nå sin oppfølger. Bok nummer to er nemlig klar for utgivelse over sommeren en gang. Tittelen blir «UNDERVEIS». Dette er en tekstsamling, jeg kaller det en mosaikk, om smått og stort som har skjedd, eeh, underveis, men også om en … Fortsett «Underveis», en mosaikk.
Telefonen som forsvant, Robert goes unplugged
Hvor har det blitt av telefonen min? Det siste jeg husker om den er at jeg la den til lading på skatollet i stua. Og nå er den altså plutselig borte. Forsvunnet. Det første jeg gjør når savnet oppdages er å ringe til den. Det er jo det som pleier å funke. "Kjære telefonen min, hvor er … Fortsett Telefonen som forsvant, Robert goes unplugged
a day in the life
Lørdag 13. oktober, en lørdag som alle andre. Jeg føler meg ganske bra for tiden (halleluja enbral!), og har funnet ut at man fort blir akterutseilt når man trekker seg tilbake for å slikke sårene sine. Derfor har jeg bestemt meg for å komme meg ut mer, bli litt sosial, få med meg det som skjer. … Fortsett a day in the life