Lennart Blom har en klar formening om at mye var bedre før, Barndommen i hvert fall, var mye enklere den gang han var liten, de hadde ikke så mye å forholde seg til, ikke så mye å passe seg for. Han sitter i sofaen mens novembermørket gjemmer bort verdenen utenfor. Månedsskiftet nærmer seg, gjennom vinduet … Fortsett FØRSTE SØNDAG I ADVENT
Stikkord: fra skrivebordskuffen
APOKALYPSEFORSPILL (skrevet ca 1982)
Det er sommer igjen. Mennesker myldrer frem fra glemte kriker og kroker. Hvis du er heldig kan du se litt av hvert, likt og ulikt: De bisarre, de uniformerte, de utenforstilte og de geistlige i høyst uskjønn forvirring. Fargerikt. Det er sommer igjen. Gul sol. Gud griller folket, griller verden, de fleste liker det, sol … Fortsett APOKALYPSEFORSPILL (skrevet ca 1982)
TOMANNSBOLIGEN
Thor kjøpte tomt ikke langt fra barndomshjemmet. Husværet de hadde leid frem til nå lå langt unna både familie og andre folk, så det skulle bli fint å kunne bo i nærheten av kjentfolk. Bosituasjonen de hadde havnet i var ekstra vanskelig for kona som var utenbygds fra, og som gikk hjemme med ungene uten … Fortsett TOMANNSBOLIGEN
UNGDOM (Blom i familieselskap)
Det meste ungdommen snakker om eller holder på med for tiden er like uforståelig som gresk grammatikk for Lennart Blom. Han har jo allerede har levd en stund, men alle hans egne erfaringer har på sett og vis blitt frikoblet fra den kommende generasjonen. Irrelevante. Han forstår ikke helt hva som foregår, det eneste som … Fortsett UNGDOM (Blom i familieselskap)
DEN SOMMEREN
Sommerferien var ekstra lang det året, men Lennart Bloms feriefølelse lot vente på seg. Vanligvis kunne det går et par uker av ferien uten at han evnet å slappe av. Slik var det denne gangen, men akkurat da han endelig hadde begynt å logge seg av, legge jobben på hylla, tune seg inn på ferie, … Fortsett DEN SOMMEREN
KREFT
Alt så ut til å være i orden da Rudolf skulle stenge kontoret. Flaskene med eliksirer sto på sine rette plasser i glasskapene og på hyllene sto fagbøkene slikt de skulle stå. Pasientbenken ved kortveggen var tørket og ny papirrull klargjort. Han hadde vannet svigermorstungen i vinduet, aloë veraen på skrivebordet likeså. Han plasserte kontorstolen … Fortsett KREFT
SLANG
Thomas skimtet Gry mellom trærne. I tussmørket gikk dongeriklærne hennes nesten i ett med omgivelsene. Hun tok seg fort og sikkert frem uten å lage lyd. Thomas gjorde sitt beste for å henge på. Han prøvde å gå like lydløst som henne. Umulig. Han hørte det knase høyt i tørre kvister hver gang han forsiktig … Fortsett SLANG
BEKKEN
De kalte den Møllabekken, bekken som fosset nedover bratta. En gang i tiden hadde det nok stått en mølle der, eller kanskje en sag, for alle andre kalte bekken for Sagåa. På toppen av bakken var det fremdeles et lite basseng støpt i betong, der de en gang i tiden kunne regulerte vannstanden og sende … Fortsett BEKKEN
SLÅTTEKAREN
«Du trenger ikke være redd slåttekaren, han er en del av syklusen vår», sa Mattias lunt. Vi satt ved siden av hverandre på rampa og han hadde merket at jeg stirret spent nedover veien. «Han kommer hver høst vet du, og da tar han for seg av alt som er ferdiggrodd og vinterklart.» Jeg hadde … Fortsett SLÅTTEKAREN
FARKEN
Den elektriske postbilen beveget seg nesten lydløst, Johannes Sterling småsang for seg selv mens han styrte doningen mellom postkassestativene. Sørbakveien var nesten trafikktorn og Johannes kunne uhindret skifte fra høyre til venstre side etter som det passet. Dette så ut til å bli nok en strålende sommerdag. Fellesferien var i gang, så kassen med brev … Fortsett FARKEN
MASKERADE
MASKERADE det var en gang jeg elsket deg så høyt at intet hang på greip men du hadde ingen plass til meg og svarte med en lattergeip jeg ydmykt falt på kne i håp om å få din sjelegunst men min drøm om brud og dåp ble avfeid som ungdommens brunst til slutt så bare … Fortsett MASKERADE
«Underveis», en mosaikk.
Endelig, etter en del viderverdigheter, inkludert et slettet manuskript etter en smått katastrofal datacrash, får "Syklus" nå sin oppfølger. Bok nummer to er nemlig klar for utgivelse over sommeren en gang. Tittelen blir «UNDERVEIS». Dette er en tekstsamling, jeg kaller det en mosaikk, om smått og stort som har skjedd, eeh, underveis, men også om en … Fortsett «Underveis», en mosaikk.
ROBERTS FRIE FLYT 