om å forfalle

helt fra jeg var en vakker og sjarmerende ung mann har jeg tilbrakt mange ferier i storbritannia. jeg er blant de som sjelden har syntes at det har vært noe poeng i å IKKE svinge til høyre når jeg reiser på ferie i europa. sørover og så litt til høyre.. over vannet, og dermed så er vi fremme.

men siden den første kinaturen vår, har jeg dessverre ikke hatt anledning til å reise dit. det er et savn. tror jeg.

landene med idylliske villager, koselige B&B, hyggelige mennesker, århundregamle puber, ihjelkokte grønnsaker, intelligent popmusikk, trivelige byer, hyggelige mennesker, miserable biler, anakronistiske tradisjoner, vakre kulturlandskap, levende byer, røkt svinekam, hyggelige mennesker, venstrekjøring, pund og pence, svarte taxier og røde dobbeltdekkerer, smale veier med steingjerder og buede bruer, alltid tilstedeværende historie, hyggelige mennesker, fotball, arroganse, lange husrekkerav grå mur med ulike farger på dørene, golden retrievere, makabre mord, spennende spøkelser, whiskey,  fish’n’chips med ordentlig fisk, monumentale museer, hyggelige mennesker.

charles dickens, john  cleese, roald dahl, anthony hopkins, george harrison, richard herrman (engelskmann god som noen),  j r r tolkien, nick hornsby, fairport convention, peter sellers, monty python, ray davies, elizabeth george & john dickson carr (amerikanske konvertitter), dylan thomas, john fowles, agatha christie, ringo starr, john constable, robert louis stevenson, hugh grant, james bond, sherlock holmes, minette walters,

—

etter hvert har jeg desverre blitt litt ambvialent m.h.t. hvilken plass storbritannia har i mitt hjerte. det har skjedd ting. jeg er jo ikke akkurat noen ung mann lengre, selv om sjarmen kanskje er i behold, det er èn forandring. den mest betenkelige endringen har vel skjedd andre steder, så nå er det vel slettes ikke sikkert at jeg svinger til høyre neste gang jeg reiser sørover i europa. svinger man for mye til høyre kan nemlig ting fort gå galt.

—

storbritannia er i seriøst trøbbel for tiden. tenåringer og unger dreper hverandre.. ulikheter og fattigdom øker.. de kommer sist i eurovision song contest… det eksporteres forsvinnende få kvalitetstvserier fra BBC… etnisk uro ulmer.. politikken korrumperes… journalistikken likeså.. nesten alle de lokale bryggeriene er nedlagt… hooliganene kommer tilbake for fullt.. de beste fotballagene benytter nesten ingen briter..  terrorister rekrutteres blant ungdom som er vokst opp i landet… småkriminaliteten blomstrer.. tillitten til autoritetene er på et lavmål… dronningmoren er død… kriger kriges… gjenger dannes… destruktive trender blomstrer… kollektiv hukommelse utraderes…

er dette resultatet av den lange høyresvingen som har blitt foretatt under thatcher og major og blair, og den systematiske nedbygging av en engang ganske velfungerende velferdsstat som disse tre i tur og orden har regissert siden tidlig på åttitallet? høyresvingt spareøkonomi kan bli dyrt på sikt. et samfunn som bygger ned / overser å utvise omsorg for majoriteten av sine innbyggere kan fort havne i trøbbel. 

Det er i så fall trist. 

—-

det hjelper lite at begge lagene i Champions Leaguefinalen var britiske. ingen av trenerene var det, og bare et fåtall av spillerene. Supporterene var nok det, men de lagde til gjengjeld masse trøbbel.

og det er i hvert fall ingen trøst i at mitt forfall overgås av storbritannias. det burde jo ha vært motsatt. men mine høyresvinger var få og kontrollerte, så jeg vendte alltid tilbake. 

men våre sjeler består, og da er det vel mer realistisk at storbritannia kan finne tilbake til gamle høyder, enn at jeg gjør det, mitt forfall er irreversibelt og det er da tross alt noe…